pdf (440 kB) - Møreforsking Molde

More documents

Recommendations

Info

10 Kap.1 Sammendrag gjort effektivitetsberegninger for hvert enkelt år, dvs. for 1999, 2000, 2001 og 2002. Det gir totalt sett 152 effektivitetstall, hvorav 19 er for anbuds samband. Effektivitetsberegningene er basert på en DEA-modell med variabelt skalautnytte, og en modell med stokastisk front (SFA). Modellene er benyttet ettersom de tillater beregning av effektivitet ved produksjon av flere produkter (her pbe -km og pbe -timer) vha. flere produksjonsfaktorer (her drivstoff og mannskap) simultant. Variabelt skalautbytte er valgt for å sikre at fronten føyer seg best mulig til datasettet i DEA-analysen. Variabelt skalautbytte gir de mest konservative resultatene. Tabellen nedenfor summerer resultatene fra DEA med variabelt skalautbytte, og SFA . Effektivitetsscore Anbudssamband Samband under rammetilskuddsordning DEA Gjennomsnitt Standardavvik Min Max Antall effektive selskap Antall selskap Stokastisk front (SFA) Gjennomsnitt Standardavvik Min Max Antall effektive selskap Antall selskap 0,84 0,16 0,57 1,0 7 19 0,81 0,06 0,72 0,89 0 19 0,82 0,15 0,44 1,0 27 133 0,82 0,1 0,55 0,96 8 133 Tabell 1.1 Resultater av effektivitetsmålingene. Alle samband 0,82 0,15 0,44 1,0 34 152 0,82 0,1 0,55 0,96 8 152 Gjennomsnittlig effektivitetsscore er noe høyere for anbudssamband enn for samband under rammetilskuddsordningen, målt ved DEA. For SFA går tend ensen andre vegen, anbudssambandene er marginalt mindre effektive enn de øvrige sambandene. Forskjellene er imidlertid svært små. D et kan være andre forklaringer til forskjeller i effektivitet mellom de to gruppene samband enn anbud. Det kan for eksempel t enkes at samband som har en lang overfart men relativt lav frekvens vil ha lavere drivstofforbruk pr. kilometer og dermed være mer effektive alt annet like enn samband som har en kort overfart med relativt høy frekvens. Forskjeller i sambandenes overfartst id kan derfor være av betydning for å forklare forskjeller i effektivitet. Et annet eksempel kan være forskjeller mellom sambandene mht. farvann. Man skiller i den sammenheng mellom hav- og fjordsamband, hvor det presumptivt vil være mer kostnadskrevende å drive havsamband enn fjordsamband. For å skille effekten av anbud fra andre faktorer som påvirker effektivitet, har vi testet hvilke faktorer som har statisti sk signifikant forklaringskraft, ved av regresjonsmodeller. Tabell 1.2 oppsummerer tallgrunnlaget (gjennomsnittstall, evt. andel) for forklarings faktorene.
Kap. 1 Sammendrag 11 Samband Overfartstid Antall anløp Andel fjordsamband Andel anbudssamband Sommer- vs vintertrafikk Alle 33,38 2,39 71,52 % 12,58 % 292,24 % Anbud 20,78 2,21 100,00 % 100,00 % 162,28 % Øvrige 35,19 2,41 67,42 % 00,00 % 310,95 % Tabell 1.2 Beskrivelse av forklaringsfaktorene 1 Tabellen viser at anbudssambandene i gjennomsnitt har lavere antall anløp enn de øvrige, anbudssambandene har i utgangspunktet en enklere farvannstype (fjordsam - band) og de har vesentlig kortere overfartstid. De to første faktorene trekker i retning av at anbudssamband har gunstigere driftsforhold, mens den kortere overfartstiden kan bety at det er mer manøvrering pr. utkjørt PBE gitt samme antall avganger. Tabellen 1.3 oppsummerer resultatene fra regresjonsanalysene. Variabel Parameter Koeffisient Standardfeil t-verdi (1) SFA, effekter av determinanter Konstant Log (drivstoffkostnader) Log (mannskapskostnader) (2) SFA, forklaringsvariable for effektivitet Konstant Overfartstid Antall anløp Farvannstype Anbud Sommertrafikk Sigma -squared Gamma Log-likelihood DEA-Tobit analyse, forklaringsvariable for effektivitet Konstant Overfartstid Antall anløp Farvannstype Anbud Sommertrafikk Log-likelihood Pseudo-R 2 α0 α1 α2 δ0 δ1 δ2 δ3 δ4 δ5 σ 2 γ Tabell 1.3 Resultater fra regresjonsanalysen Koeffisientene gir følgende indikasjoner : δ0 δ1 δ2 δ3 δ4 δ5 -2,089 0,947 0,401 0,328 0,001 -0,040 -0,245 0,124 0,008 0,039 0,760 64,931 0,102 -0,001 0,055 -0,107 0,010 0,010 32,724 0,244 0,414 0,094 0,129 0,135 0,001 0,041 0,100 0,080 0,007 0,013 0,121 -0,033 0,001 0,012 0,025 0,039 0,005 • Overfartstid har minimal innvirkning på effektiviteten • Antall anløp har ulik innvirkning på effektiviteten, avhengig av modell • Fjordsamband har høyere effektivitet enn havsamband 1 Merk at Finnøysambandet med et stort antall anløp ikke er med i denne delen av analysen -5,042 10,060 3,112 2,430 1,495 -0,983 -2,451 1,541 1,235 3,040 6,268 -3,142 -0,984 4,429 -4,362 0,261 1,930
Page 1: Rapport 0408 Svein Bråthen, Arild
Page 4 and 5: Tittel: Anbud i ferjesektoren. Erfa
Page 7: Innhold 1 Sammendrag...............
Page 12 and 13: 12 Kap.1 Sammendrag • Anbudssamba
Page 14 and 15: 14 Kap.1 Sammendrag mye dyrere for
Page 16 and 17: 16 Kap.1 Sammendrag rasjonelle vedl
Page 18 and 19: 18 Kap.1 Sammendrag neste omgang ik
Page 21: 2 Innledning Ferjeanbud har til nå
Page 24 and 25: 24 Kap.3 Erfaringer fra de første
Page 40 and 41: 40 Kap.4 Effektivitet i ferjesektor
Page 57 and 58: 5 Markedsstruktur og anbud på leng
Page 59 and 60: Kap. 5 Markedsstruktur og anbud på
Page 61 and 62:
Kap. 5 Markedsstruktur og anbud på
Page 63:
Kap. 5 Markedsstruktur og anbud på
Page 66 and 67:
66 Kap.6 Anbudsopplegg i Skottland
Page 69 and 70:
7 Anbud i et samfunnsøkonomisk per
Page 71:
Litteratur Bekken J T, F Longva og
Page 74 and 75:
74 Vedlegg Kapasiteten til fergene
Page 76 and 77:
76 Vedlegg 12,00 10,00 8,00 6,00 4,
Page 78 and 79:
78 Vedlegg Organisering av datasett
Page 80 and 81:
80 Vedlegg AU Avdrag driftsm. Hente
Page 82 and 83:
Buvik, Arnt; Andersen, Otto (2002)
Page 84 and 85:
Konferansebidrag publisert i konfer
Page 86 and 87:
Kapittel i bok Bråthen, Svein (200
Page 88 and 89:
Løkketangen, Arne; Hasle, Geir; S
Page 90 and 91:
Lyche, Lage; Bråthen, Svein (2002)
Page 92:
Solibakke, Per Bjarte (2002) Inform
show all

pdf (440 kB) - Møreforsking Molde

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?