pdf (440 kB) - Møreforsking Molde

More documents

Recommendations

Info

44 Kap.4 Effektivitet i ferjesektoren Produksjons- faktor 2 7,5 5 3 Figur 4.1 Farrels tekniske effektivitetsmål A B 4 6 9 Produksjons- faktor 1 Langs x-aksen måles forbruk av produksjonsfaktor 1, langs y-aksen måles forbruk av produksjonsfaktor 2. Den fallende, krumme kurven er en isokvant som viser ulike kombinasjoner av de to faktorene som alle gir en teknisk effektiv produksjon av en gitt produksjonsmengde X. Dersom man produserer vha. en faktorkombinasjon på isokvanten, for eksempel B, er det bare mulig å redusere forbruket av den ene faktoren dersom man samtidig øker forbruket av den andre faktoren. Dersom man for eksempel reduserer forbruket av faktor 1 fra 6 til 4 enheter, må forbruket av faktor 2 økes fra 5 til 7,5 enheter. Reduserer man derimot forbruket av faktor 2, for eksempel fra 5 til 3 enheter, må forbruket av faktor 1 økes, i dette tilfellet fra 6 til 9 enheter. En produksjonsenhet som derimot er teknisk ineffektiv, kan gjennom effektivisering redusere forbruket av minst en av faktorene uten at det får negative konsekvenser for produksjonen. Det vil for eksempel gjelde en produksjonsenhet som produserer samme mengde som A (og B og C) vha. faktorkombinasjon B’. En effektivisering kan for eksempel innebære at forbruket av faktor 1 reduseres (fra 9 til 4 enheter ved å gå fra B’ til A) eller at forbruket av faktor 2 reduseres (fra 7,5 til 3 enheter ved å gå fra B’ til C). Følger vi derimot Farrell (1957), kan effektiviseringen foregå ved at man reduserer forbruket av begge de to faktorene i samme forhold (proporsjon). Det betyr at den teknisk effektive faktorkombinasjonen må være lokalisert på strålen som starter i origo og går gjennom B’. Den maksimale reduksjonen i faktorforbruk oppnås ved å velge en faktorkombinasjon på isokvanten, i dette tilfellet B. Ved å måle teknisk ineffektivitet som forholdet mellom effektivt og faktisk faktorforbruk, blir effektivitets tallet for B’ lik 6/9 = 5/7,5 = 0,67. Selv om Farrels mål på teknisk effektivitet er illustrert for to produksjonsfaktorer, er det i prinsippet ingen grenser for antallet produksjonsfaktorer. B’ C
Kap. 4 Effektivitet i ferjesektoren 45 4.2.1.2 Beste praksis front Isokvanten illustrert i figuren i forrige avsnitt er en del av det vi generelt omtaler som fronten på produksjonsmulighetsområdet. Ettersom Farrells mål på teknisk effektivitet tar utgangspunkt i fronten, må man således kjenne fronten på produksjonsmulighets - området for å kunne måle effektivitet på denne måten. Uheldigvis er fronten på produksjonsmulighetsområdet normalt ikke kjent. Far rell (1957) foreslo å løse dette problemet ved å etablere en front med utgangspunkt i de produksjonsenhetene som man ønsker å måle effektiviteten til. En slik front vil nødvendigvis reflektere beste praksis. Av den grunn benevnes slike fronter for beste praksis fronter. Når man måler effektiviteten relativt til en beste praksis front, kalles gjerne effektivitetsmålet for beste praksis effektivitetsmål. Ettersom noen produksjons - enheter nødvendigvis vil måtte representere beste praksis, vil enkelte av prod uksjonsenhetene nødvendigvis få effektivitetstall 1. For at det skal være mulig å etablere en front, må man gjøre visse antagelser om egenskapene til fronten / produksjonsmulighetsområdet. En mulighet er å anta at fronten kan representeres ved en parametrisk funksjon, for eksempel Cobb-Douglas. Formen på fronten vil avhenge av valgt funksjon, men fronten vil generelt være pen og glatt. En slik parametrisk fronfunksjon er illustrert i figuren nedenfor for tilfellet med én produksjonsfaktor (målt langs x-aksen) og ett produkt (målt langs y-aksen). Produksjon Frontfunksjon Ikke-parametrisk front Figur 4.2 Parametrisk og ikke-parametrisk front Faktorforbruk Et alternativ er å etablere en såkalt ikke-parametrisk front. Slike fronter baserer seg på svakere antagelser om egenskapene ved fronten / produk sjonsmulighetsområdet enn det man gjør ved å anta parametriske frontfunksjoner. Den mest populære o g velkjente metoden består i å omhylle observasjonene med en stykkevis lineær front. En slik stykkevis lineær front er også illustrert i figuren ovenfor.
Page 1: Rapport 0408 Svein Bråthen, Arild
Page 4 and 5: Tittel: Anbud i ferjesektoren. Erfa
Page 7: Innhold 1 Sammendrag...............
Page 10 and 11: 10 Kap.1 Sammendrag gjort effektivi
Page 12 and 13: 12 Kap.1 Sammendrag • Anbudssamba
Page 14 and 15: 14 Kap.1 Sammendrag mye dyrere for
Page 16 and 17: 16 Kap.1 Sammendrag rasjonelle vedl
Page 18 and 19: 18 Kap.1 Sammendrag neste omgang ik
Page 21: 2 Innledning Ferjeanbud har til nå
Page 24 and 25: 24 Kap.3 Erfaringer fra de første
Page 40 and 41: 40 Kap.4 Effektivitet i ferjesektor
Page 57 and 58: 5 Markedsstruktur og anbud på leng
Page 59 and 60: Kap. 5 Markedsstruktur og anbud på
Page 61 and 62: Kap. 5 Markedsstruktur og anbud på
Page 63: Kap. 5 Markedsstruktur og anbud på
Page 66 and 67: 66 Kap.6 Anbudsopplegg i Skottland
Page 69 and 70: 7 Anbud i et samfunnsøkonomisk per
Page 71: Litteratur Bekken J T, F Longva og
Page 74 and 75: 74 Vedlegg Kapasiteten til fergene
Page 76 and 77: 76 Vedlegg 12,00 10,00 8,00 6,00 4,
Page 78 and 79: 78 Vedlegg Organisering av datasett
Page 80 and 81: 80 Vedlegg AU Avdrag driftsm. Hente
Page 82 and 83: Buvik, Arnt; Andersen, Otto (2002)
Page 84 and 85: Konferansebidrag publisert i konfer
Page 86 and 87: Kapittel i bok Bråthen, Svein (200
Page 88 and 89: Løkketangen, Arne; Hasle, Geir; S
Page 90 and 91: Lyche, Lage; Bråthen, Svein (2002)
Page 92: Solibakke, Per Bjarte (2002) Inform

pdf (440 kB) - Møreforsking Molde

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?