29.08.2013 Views

pdf (440 kB) - Møreforsking Molde

pdf (440 kB) - Møreforsking Molde

pdf (440 kB) - Møreforsking Molde

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Kap. 4 Effektivitet i ferjesektoren 49<br />

for en bestemt ferje til et bestemt samband. Vi vil derfor unnlate å inkludere realkapital<br />

i vår modell.<br />

Reparasjon og vedlikehold volder også særlige problem. Det skyldes at reparasj ons- og<br />

vedlikeholdskostnadene varierer sterkt fra år til år. Det å bruke regnskapstall for et<br />

bestemt år, vil derfor være tvilsomt, særlig i en deterministisk metode slik som DEA -<br />

metoden. I Førsund og Hærnes (1991) har man ”løst” dette problemet ved å br uke<br />

gjennomsnittlig reparasjon og vedlikehold over en fem års periode. Dette vil ikke<br />

fungere i vårt tilfelle, bla. fordi en del av ferjene i anbudssambandene er relativt nye slik<br />

at vi ikke har mulighet for å beregne gjennomsnitts tall. Vi vil derfor ute lukke reparasjon<br />

og vedlikehold i våre beregninger.<br />

Mål på produksjon<br />

Når det gjelder ferjetilbud spesielt, vil man stå overfor det problemet at pro duksjonen<br />

ikke er endimensjonalt. Det som produseres innen et samband (og som genererer<br />

kostnader) er i utgangspunktet et rutetilbud. Tilbudet er kjennetegnet bla. ved antallet<br />

krysninger (frekvens), lengden på sambandet (distanse) samt kapasiteten (person bilekvivalenter,<br />

pbe). Disse faktorene er bestemmende for forbruk av drivstoff. På grunn<br />

av merforbruk ved akselerasjon/retardasjon og forbruk ved kai vil rund turdistansen i seg<br />

selv kunne ha betydning og ikke bare total utseilt distanse. Videre vil drivstoff -<br />

kostnadene avhenge av ferjestørrelse, -type og -alder samt last (antall tonn med kjøretøy<br />

og passasjerer). Ettersom ferjene har såvidt stor egenvekt, anser vi at lastens betydning<br />

vil være underordnet. Vi vil ta hensyn til ferjestørrelse målt ved ferjenes kapasitet i<br />

antall personbilenheter. Vi vil benytte produktet av ferjenes transportkapasitet i antall<br />

personbilenheter (pbe) og utseilt distanse (km) som mål på drivstoff:<br />

y1 = pbe-km<br />

Pbe-km er imidlertid ikke et perfekt produksjonsmål. For eksempel vil to samband med<br />

samme produksjon kunne ha svært ulike kostnader dersom det er slik at det ene har kort<br />

åpningstid og høy frekvens mens det andre har lang åpningstid og lav frekvens. Det<br />

skyldes at mannskapskostnaden avhenger av åpningstiden. Videre vil mannskaps -<br />

kostnadene avhenge av ferjas mannskapsbehov som normalt øker med ferjas kapasitet<br />

(målt ved pbe). Vi vil derfor benytte produktet av ferjenes kapasitet i pbe og antall<br />

driftstimer som et ytterligere mål på produksjonen:<br />

y2 = pbe-timer

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!