pdf (440 kB) - Møreforsking Molde

Kap. 3 Erfaringer fra de første anbudsrundene 29
rundt rammefinansiering i anbudskonkurransen. De t andre problemet kan være at man
stykker opp ferjenettet med å slippe til andre aktører innenfor et område hvor man fra
før har områd emonopol. Det kan være at det finnes stordriftsfordeler med drift utover
ett samband/en ferje som kan ha med havari og reserveferjeproblematikk å gjøre,
planlagt vedlikehold i et stort ferjesystem med store lokale serviceinnkjøp, skiftplaner
samt administrative stordriftsfordeler. Dersom det er slike stordriftsfordeler, så vil det
bli synlig gjennom anbudskonkurransen hvor den med områdemonopol vil kunne by
lavest pris. Dette blir en grunn for at man ikke bør velge strategi der områdemonopo -
listen ikke får by innenfor sitt område (som man enkelte stede r i Europa har praktisert
for å bryte te lemonopol). Det vi ut fra evaluering 2 så som et sannsynlig valg, var en
kombinasjon av tradisjonelle ”kost pluss” kontrakter (årlig rammefinansiering),
langsiktige relasjonskontrakter samt et utvalg av anbudskontrakter. Dette behøver ikke å
være noe dårlig reguleringsregime gitt at man vet å utnytte den informasjon man får fra
anbud til utvikling av normtall ved hjelp av benchmarking og målestokkonkurranse.
Dette krever at man hele tiden har et begrenset antall sam band på anbud som tilsier at
man har muligheten for å signalisere innføring av anbud dersom det utvikler seg
opportunistisk adferd eller lavere effektivitet i visse regioner. Nå synes muligheten for
et blandet tilskuddsregime å være mer be grenset i og med vedtaket i forbindelse med
St.meld.nr. 1 (2003 -2004) om å legge hele ferjesektoren ut på anbud innen 7 -10 år.
Dette vedtaket innebærer imidlertid muligheter for tolkning, der en eksempelvis kan
tenke seg en tilbakeføring av anbudssamband til rammetilskudd sordningen slik som
man har sett i nåværende anbudsperiode. Eksempelvis ble sambandet Magerholm -
Aursnes i Møre og Romsdal trukket tilbake i rammetilskuddsordningen etter at
operatøren (Fjord 1/MRF) va lgte å si opp avtalen. En besluttet ikke å lyse dette ut på
anbud på nytt, fordi tilskuddsmyndigheten forventet et dyrere anbud i 2. runde . Dersom
en åpner for muligheten for tilbakeføring av samband til rammetilskuddsordningen, kan
en bli værende med 2 parallelle tilskuddssystemer også i kjølvannet av Storting ets
vedtak.
Vi har i de to første evalueringene trukket fram noen motforestillinger til anbud på bred
basis som det mest hensiktsmessige reguleringsregimet i ferjesektoren . Noen av
motforestillingene bunner i muligheten for å oppnå et vedvarende godt ko nkurranseklima
i sektoren. Det er viktig å minne om at dette er forankret i det gryende
erfaringsgrunnlaget vi har fra anbudskonkurransen på stadig nye områder. Internasjonalt
innenfor transport er dette oppsummert i Transport Review nr. 3 2002 hvor man s pesielt
har fokusert monopoliseringstilbøyeligheter og problemer med å utvikle
transportnæringens rolle som kollektivt gode. Innenfor tele er litteraturen knyttet til
erfaringene med UMTS anbudene (Klemperer 2002). Her fikk vi ”winners curse” spill
som rammet Deutsche Telecom i Tyskland og British Telecom i England. Begge led
store tap etter skyhøye bud på ny teknologi som ikke er moden ennå. I Italia fikk man 6
anbydere som skulle by om fem kontrakter . Plutselig trakk den ene aktøren seg og de
resterende fem fikk hver sin konsesjon til lave priser. Her ble det anklager om
korrupsjon og bestrebelser på å bevise om det fant sted sidebetaling til den som trakk
seg ut av konkurransen. I Østerrike og Sveits fikk man ”lovlige” kartellspill som ga lave
priser i ka mpen om konsesjonene. Norge hadde ”skjønnhetskonkurranse” på fire
telekonsesjoner hvorav en aktør har gått konkurs i ettertid og en har trukket seg slik at
man har måttet lyse ut på nytt. Det har også blitt forhandlet fra m mellom løsninger som
går på at ma n ikke bygger ut parallelt i utkantsområdene , og at man har fått utsettelse på
ferdigstillelsen fordi man ikke har hatt moden teknologi klar. For det re gionale
flyrutenettet ble situasjonen tapsanbud i første runde, med Widerøe s Flyveselskap ASA