1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>1999</strong> <strong>25.</strong> <strong>mars</strong> – Debatt om statsministerens redegjørelse om spørsmål i tilknytn. til NATOs toppmøte i Washington mv. 2527<br />
Når vi attpåtil vet at det kommer en melding til våren om<br />
operasjoner utenfor kjerneområdet, og vi skal ha en ny<br />
langtidsplan for Forsvaret, har jeg en stygg følelse av at<br />
det ikke er mangel på steder å komme frem med synspunkter,<br />
eller mangel på områder å drøfte nye ting på,<br />
det er rett og slett mangel på politikk fra Regjeringens side.<br />
Hvis det er det som er mangelen, er det all grunn til å<br />
bli bekymret for regjeringen Bondevik.<br />
U r s u l a E v j e hadde her overtatt presi<strong>den</strong>tplassen.<br />
Presi<strong>den</strong>ten: Det blir replikkordskifte.<br />
Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg konstaterer at<br />
representanten Petersen har hatt en noe annen erfaring<br />
med de kommunistiske og sjirinovskijske representantene<br />
i <strong>den</strong> russiske duma enn jeg har hatt, og at han muligens<br />
også har en annen vurdering av deres holdning til<br />
Milosevic.<br />
Det jeg egentlig hadde tenkt å si, er at jeg vil jo tro at<br />
hvis russerne analyserer sin situasjon på en litt mer fremtidsrettet<br />
måte og ikke bare ser tilbake på Sovjetunionens<br />
tid, vil de komme til at de er langt mer sårbare, også militært,<br />
enn Europa. De har store problemer i syd, og det<br />
ville være en stor fordel for Russland om de kunne bli<br />
med i NATO, slik at man kunne komme russerne til<br />
hjelp, og at de ble omfattet av NATOs garanti. Problemet<br />
her er selvfølgelig at å garantere Russlands fremtidige<br />
grenser, ville være en veldig stor og risikabel garanti<br />
for NATO, med <strong>den</strong> oppløsningsten<strong>den</strong>s som finnes i det<br />
landet. Det jeg i grunnen bare hadde lyst til å bemerke,<br />
er at det egentlig ville være en meget god situasjon om<br />
Russland kunne være med i NATO, og at det hadde vært<br />
mulig for NATO å garantere stabiliteten i Russland. Min<br />
kritikk er i grunnen først og fremst rettet mot <strong>den</strong> holdningen<br />
som man merker i <strong>den</strong> russiske duma.<br />
Jan Petersen (H): Mitt poeng var at jeg slett ikke<br />
holder meg med Sjirinovskij når jeg er i Russland. Det<br />
er helt andre krefter som det er grunn til å snakke med.<br />
Jeg sier ikke at det er noe som på noen måte er uproblematisk<br />
her. Russland kan godt igjen utvi<strong>kl</strong>e seg til å bli<br />
et problem hvis en økonomisk krise fører til mer eller<br />
mindre halvfascistiske regimer eller regimer av tilsvarende<br />
karakter. Men det kan også være en del av løsningen<br />
på de sikkerhetsproblemer som vi vil se i det 21. århundre<br />
knyttet f.eks. til Midtøsten, slik Russland litt nølende<br />
har vært med på i Bosnia. Russlands engasjement i Bosnia<br />
har vært et positivt bidrag. Det bærer bud om at noe<br />
kan skje for fremti<strong>den</strong>. Jeg sier ikke at det ikke er enorme<br />
problemer her, men hva er alternativet? Vi har ment<br />
at det vil være viktig å forsøke å trekke russiske beslutningstagere<br />
inn i et større nettverk nettopp for å bygge<br />
ned en del av motsetningene og misforståelsene om hva<br />
NATO egentlig dreier seg om. Dette arbeidet har vi drevet<br />
med i noen år. Det er ganske interessant å se hvordan<br />
utvi<strong>kl</strong>ingen i synet på utvidelse har vært. Til å begynne<br />
med var det knallharde nei. Så har vi kommet i en situa-<br />
sjon hvor det er akseptert, og etter hvert er det i ferd med<br />
å flyte helt ut av dagsor<strong>den</strong>en. At vi har et enormt problem<br />
knyttet til Kosovo som gjør at dette samarbeidet<br />
midlertidig brytes, er det ikke noen tvil om.<br />
Der må vi fortelle russerne at de rett og slett er på feil<br />
vei, fordi dette dreier seg om å sørge for at partene i Kosovo<br />
ikke dreper hverandre i <strong>den</strong> utstrekning de hittil har<br />
gjort.<br />
Men dialogens betydning er stor, og nettopp fordi det<br />
er mange parter det er fornuftig å føre en dialog med, synes<br />
jeg det er viktig å forsøke å gjøre dette arbeidet fremover.<br />
Jeg tror at når <strong>den</strong>ne umiddelbare utladningen er<br />
over, vil det være mulig å komme tilbake dit, fordi man<br />
ser det grunnleggende interessefellesskap som tross alt er<br />
der, ikke minst i en vanskelig økonomisk situasjon.<br />
Erik Solheim (SV): Jeg skal i mitt hovedinnlegg<br />
komme tilbake til synspunkter på <strong>den</strong> dagsaktuelle situasjonen<br />
på Balkan. Jeg vil bare ta fatt i et enkelt moment i<br />
det Jan Petersen sa, som jeg tror er farlig, og det er at han<br />
innledningsvis gav inntrykk av at nå gjelder det så å si å<br />
stoppe debatten om det som pågår, og slutte rekkene bak<br />
NATO. Jeg tror <strong>den</strong> tanken er farlig, og jeg skal gi tre vesentlige<br />
argumenter for det.<br />
For det første er det jo slik at det er nettopp retten til<br />
fri meningsytring, altså de demokratiske, grunnleggende<br />
rettigheter, som NATO forsøker å forsvare i oppgjøret<br />
med Milosevic. Da kan vi ikke gi opp dem, og så å si la<br />
være å føre debatten parallelt med at vi forsvarer disse<br />
rettighetene på Balkan.<br />
For det andre kan vi ikke legge skjul på at svært, svært<br />
mange mennesker, både i vårt land og i resten av Vest-<br />
Europa er skeptiske til det som foregår. Vi spør oss jo:<br />
Har vi noe der nede å gjøre? Virker det vi gjør? Kan<br />
norske soldater bli sendt hjem som drepte? Er det i så fall<br />
verdt prisen i <strong>den</strong> forstand at vi <strong>kl</strong>arer å stoppe Milosevic?<br />
Skal vi svare på disse spørsmål, som folk helt legitimt<br />
spør oss om, må vi føre en kontinuerlig, vedvarende<br />
debatt om dette, også i Stortinget. Hvor i all ver<strong>den</strong> skal<br />
<strong>den</strong> debatten foregå hvis <strong>den</strong> ikke skal foregå nettopp i<br />
<strong>den</strong>ne sal?<br />
Til slutt: Denne debatten foregår i alle andre land. Det<br />
er en vanskelig debatt. Det finnes ikke noen en<strong>kl</strong>e fasitsvar.<br />
En av de tingene som gjør at jeg har hatt en så<br />
grunnleggende tillit til utenriksminister Vollebæk gjennom<br />
hele <strong>den</strong>ne prosessen, er jo nettopp at han aldri på<br />
noe tidspunkt, verken i <strong>den</strong> offentlige debatt eller i de interne<br />
redegjørelsene her på Stortinget, har lagt skjul på at<br />
dette er vanskelig, men at vi må gjøre det likevel. Jeg tror<br />
det er <strong>den</strong> eneste måten å håndtere dette spørsmålet på i<br />
<strong>den</strong>ne sal videre i <strong>den</strong> tid som kommer.<br />
Jan Petersen (H): Mitt poeng med det jeg sa i sted, er<br />
for det første å besvare det spørsmålet som en del har<br />
hatt, nemlig om det har vært noen debatt overhodet. Det<br />
er derfor jeg sier at Regjeringen har vært, meget fortjenstfullt,<br />
påpasselig med å konsultere Stortinget og innhente<br />
synspunkter, slik at det jo har vært en grundig vurdering<br />
av <strong>den</strong> situasjonen vi har kommet opp i. Dette er