1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2562<br />
om å vurdera ytterlegare tiltak for å styrkja aktiviteten<br />
ved verfta våre. Fornyinga i fiskeflåten og ferjeflåten er<br />
positive tiltak og ein fornuftig motkonjunkturpolitikk<br />
innanfor eit avgrensa område. Og ein bør vel òg ta opp til<br />
vurdering om eventuell norsk kontraheringsstøtte til fiskebåtar<br />
skal vera uavhengig av kvar båten vert bygd.<br />
Noreg har no same støttesats som det verfta etter regelen<br />
skal kunna få i EU/EØS-området. Men verda er i<br />
røynda noko annleis enn verda er det på papiret. Det er ei<br />
kjent sak at mange smottvegar vert brukte for t.d. å gje<br />
FoU-støtte til verft i fleire EU-land. Det vert også påstått<br />
at næringsstøtta til verftsindustrien i Spania skal vera på<br />
over 20 pst., medan ein får 13 pst. til fiskebåtar i Portugal.<br />
Dei norske verfta som hevdar seg i ein så ulik konkurransesituasjon,<br />
har grunn til å vera stolte. Noreg er<br />
ikkje på nokon måte med i eit subsidiekapplaup sjølv om<br />
vi hevar satsane til det normative i EU. Eg er svært glad<br />
for at Regjeringa får oppslutning om sitt forslag.<br />
Jørgen Holte (Sp): I finansinnstillinga for <strong>1999</strong> fremma<br />
fleirtalet i finanskomiteen, alle utanom medlemene<br />
frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forslag<br />
om å be Regjeringa legge fram ei vurdering av situasjonen<br />
i verftsindustrien.<br />
I St.prp. nr. 35 har Regjeringa alt <strong>den</strong> 5. februar oversendt<br />
Stortinget ei slik vurdering og fremma forslag om å<br />
auke satsane for byggetilskot til skipsbyggingsindustrien.<br />
Ordretilgangen til verfta har variert mykje det siste tiåret<br />
– frå 2,3 milliardar kr i 1992 til 20 milliardar kr i<br />
1997. Den store inngangen av kontraktar mot slutten av<br />
1997 hadde kan hende si årsak i budsjettforslaget frå<br />
både regjeringa Jagland og seinare sentrumsregjeringa<br />
om å redusere tilskotsprosenten til 7 og 3,5 pst. frå 1. januar<br />
1998.<br />
Mykje tyder på at aktiviteten ved verfta blir mindre i<br />
<strong>1999</strong>. Det vil difor vere rett av fleire omsyn å auke tilskotsprosenten<br />
slik Regjeringa gjer framlegg om, slik at<br />
norske verft no vil ha dei same vilkår som verft i andre<br />
land.<br />
Verftsindustrien er ein del av eit maritimt miljø. Det<br />
har gitt grunnlag for sysselsetting og økonomisk verdiskaping,<br />
spesielt i kystnære område. Det maritime miljøet<br />
er tufta på næringsutvi<strong>kl</strong>ing med basis i frakt og sjøtransport,<br />
leiting og utvinning av olje og gass, og ikkje<br />
minst gjennom fiske og fangst.<br />
Det er etablert gode utdanningsmiljø både på vidaregåande<br />
og høgare nivå, i tillegg til forsking og utvi<strong>kl</strong>ingsarbeid<br />
både regionalt og ved universiteta og dei<br />
statlege høgskulane. Det maritime miljøet har på fleire<br />
område hatt ei positiv og god utvi<strong>kl</strong>ing, og det har vore<br />
eit monaleg kunnskaps- og kompetanselyft i desse næringane.<br />
Utvi<strong>kl</strong>inga av nye og avanserte produkt på fleire område<br />
har opna for nye marknader både nasjonalt og internasjonalt.<br />
Bak bedriftene i desse næringane står det mange<br />
idérike personar og aktive eigarar. Sett frå Senterpartiet<br />
si side er det viktig å legge til rette for fleire slike i eit<br />
framtidig næringsliv. Vil ein det, må ein føre ein politikk<br />
som støttar opp om ein slik bedriftskultur.<br />
Em. <strong>25.</strong> <strong>mars</strong> – Støtta til skipsbyggingsindustrien <strong>1999</strong><br />
Eg er svært glad for at Arbeidarpartiet etter kvart har<br />
fått eit meir positivt syn på verftsstøtta. For oss som har<br />
vore opptekne av gode rammevilkår for dei maritime næringane<br />
generelt, må eg innrømme at det ikkje alltid har<br />
vore like lett å få <strong>den</strong> same forståing hjå Arbeidarpartiet i<br />
regjeringsposisjon.<br />
Når det gjeld verftsstøtta, har det tydeleg skjedd ei<br />
endring til det meir positive dei siste åra. Den maritime<br />
sektor utgjer eit mangfald av verksemder og fleire aktive<br />
eigarar. Skal desse spele <strong>den</strong> rolla vi forventar, då kan<br />
ein ikkje årvisst, som einskilde parti gjer, fremme forslag<br />
om endring av delingsmodellen til det verre for desse bedriftene,<br />
heller ikkje stadig framstille desse bedriftene sin<br />
arbeidande kapital i bygg og produksjonsutstyr som objekt<br />
for uavgrensa skatteevne.<br />
Sentrumspartia har i Stortinget gjennom to budsjettrundar<br />
arbeidd for stabile vilkår for bedrifter med aktive<br />
eigarar, og hindra forslag som totalt sett ville forverra<br />
rammevilkåra hjå slike bedrifter.<br />
Dei maritime næringane har såleis alltid frå vår side<br />
vore prioriterte, difor har vi sett mykje inn på å føre vidare<br />
t.d. refusjonsordninga for sjøfolk, kontraheringstilskot<br />
til fiskeflåten og <strong>den</strong> spesielle regelen i skattelova<br />
når det gjeld rederinæringa. Slik ynskjer vi å sjå ting i<br />
samanheng. Difor er eg godt nøgd med <strong>den</strong> innstillinga<br />
som er avgitt i <strong>den</strong>ne saka som vi drøftar i dag, som støttar<br />
opp om næringsministeren sitt forslag om auka verftsstøtte,<br />
og om Regjeringa sin samla næringspolitikk.<br />
Inge Myrvoll (SV): Jeg skal være rimelig kort. Som<br />
Arbeiderpartiet peker på i sin merknad i innstillinga, gikk<br />
vi sammen med dem i budsjettinnstillinga for å opprettholde<br />
verftsstøtten. Man bør ha et blikk på rammebetingelsene<br />
hos konkurrentene. Ellers viser jeg til Rita Tveitens<br />
innlegg. Jeg tror at jeg kan være enig i det aller meste,<br />
og derfor akter jeg ikke å gjenta argumentene.<br />
Jeg vil bare gå løs på et område hvor jeg syns komiteflertallet<br />
er litt svakt. Komiteflertallet ber Regjeringa om<br />
å vurdere mulighetene av en forsert fornyelse av fergeflåten,<br />
da <strong>den</strong> har en høy gjennomsnittsalder. Grunnen til<br />
at jeg syns flertallet er svakt, er at <strong>den</strong>ne saken har en fortid.<br />
Både i budsjettinnstillinga og i innstillinga til Norsk<br />
veg og vegtrafikkplan sier samferdselskomiteens flertall<br />
– opposisjonen i forrige periode innbefattet sentrumspartiene<br />
– at de ikke er fornøyd med tempoet i fornyelsen av<br />
fergeflåten, og man kritiserer arbeiderpartiregjeringa. Vi<br />
var også med på det. Flertallet ber om en plan for forsering<br />
av fornyelsen av fergeflåten våren for to år sia, dette<br />
ut fra fergeflåtens tilstand. Like etter fikk sentrumspartiene<br />
regjeringsmakta.<br />
Nå er ordrebøkene for verftene tomme, og vi kan slå<br />
to fluer i ett smekk: få <strong>den</strong> nødvendige fornyelsen av fergeflåten<br />
samtidig som vi gir oppdrag til verftsindustrien.<br />
Det er derfor for svakt når komiteen ber om en vurdering.<br />
Samferdselsdepartementet har hatt to år på å lage en forsert<br />
fornyelsesplan, og næringsministeren bør gå til sin<br />
kollega i Samferdselsdepartementet og be om at planen<br />
realiseres – for man må nesten forutsette at <strong>den</strong> begynner<br />
å bli ferdig nå, etter to år med en sentrumsregjering.