1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...

More documents

Recommendations

Info

2564 ved at næringen selv hevder at normalt må nye kontrakter inngås senest 12 måneder før siste levering for at en skal kunne opprettholde full sysselsetting. 4. Meget lav ordretilgang i petroleumssektoren gir negativ smitteeffekt på verftsindustrien generelt. 5. Andre økonomiske konkurransemoment virker i norsk disfavør. Som eksempler kan nevnes: – dyr finansiering gjennom høy rente – en dyrere byggelånsfinansiering i Norge enn hos konkurrentene – økonomisk krise i Østen som har styrket denne regionens konkurranseevne – uklar og uoversiktlig subsidiesituasjon i andre konkurrentland Om vi ordner oss klokt, kan verftsnæringen overleve godt. Vi har avgjørende konkurransefortrinn. Vår verftsindustri bygger verdens mest avanserte og høyteknologiske skip. Dette er mulig fordi vi har et nærmest komplett miljø av underleverandører. Dette er leverandører og produsenter som gjennom den beste ingeniørkompetanse og produksjonsmetoder leverer nær sagt alle komponenter til et skip med høyeste grad av kvalitet og punktlig levering. Dette er avgjørende. Norsk skipsbyggingsindustri er høyteknologi, og gir oss muligheten til selv å ha en særlig høy grad av utrustning på skip. Denne industrien er utrolig viktig for Norge og for mange distrikter. Det er en naturlig distriktsnæring. Verftsnæringen i mitt fylke, Møre og Romsdal, står for ca. 43 pst. av landets totale omsetning innenfor verftsindustrien, og Hordaland, Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane har en andel på 12-13 pst. hver. Dette understreker betydningen av denne næringen, representert ved nøkkelbedrifter i mange lokalsamfunn, som gir svært store ringvirkninger. Ansatte representerer et kunnskapsnivå som har vært sterkt undervurdert. Nå må vi verne om denne kunnskapsbaserte industrien i en tid som synes meget tung. Ved siden av å få tilbake verftsstøtten på rett nivå, må vi, slik også flertallet i næringskomiteen peker på, – forsere fornyelse av fergeflåten – øke fornyelsestakten i fiskeflåten – forsere bygging av et nytt havforskningsfartøy Regjeringen må ved valget av hvem som skal bygge de nye fregattene til Forsvaret, legge vekt på hva som gir den største sysselsettingsmessige virkning for norsk verftsindustri, inkludert behovet for å ta vare på bl.a. norsk ingeniørkompetanse, i en tid hvor verftene synes å ville få problemer. Statsråd Lars Sponheim: Skipsbyggingsindustrien står overfor betydelige problemer. Dette er ikke første gang, og vil ganske sikkert heller ikke bli siste gang. Denne næringen har i særlig grad hatt myndighetenes oppmerksomhet, og milliardbeløp blir år om annet bevilget over statsbudsjettet for å sikre oppdrag og dermed sysselsettingen i næringen. Årsaken til dette er todelt. For det første er det næringens store betydning i en rekke lokalsamfunn langs kysten, og for det andre er det den massive subsidieringen rundt om i verden som medfører Em. 25. mars – Støtta til skipsbyggingsindustrien 1999 at byggeoppdrag vanskelig kan oppnås uten subsidiering også fra norsk side. Den foreslåtte økningen i satsene, som det er flertall for i Stortinget, vil bedre verftenes muligheter for å få nye ordrer i et marked som i det minste må sies å være noe avventende. Jeg har merket meg komiteens uttalelser om mulige tiltak, og jeg har også fra bransjen selv og andre berørte parter fått en rekke forslag om tiltak som bør iverksettes. En rekke tiltak går på forsering av offentlige byggeprosjekter, samt saker i tilknytning til fregattprosjektet. Når det gjelder forsering av prosjekter, vil jeg vise til mitt svar i spørretimen 3. mars i år på spørsmål fra representanten Bekkemellem Orheim. Her fremgikk det bl.a. at Regjeringen vurderer slike forslag i forbindelse med budsjettarbeidet, men at det ikke nå er tiden for å gå nærmere inn på dette. Når det gjelder bygging av fiskebåter, vil jeg peke på at takten i fornyelsen av fiskeflåten må vurderes i fiskeripolitisk sammenheng og som en del av budsjettprosessen. Vi ser nå på hva som eventuelt kan gjøres for å lette finansieringen av eksport av skip, og også på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å stimulere utviklingstiltak innen skipsbyggingsindustrien selv. Jeg vil imidlertid understreke at vi i slike vurderinger hele tiden må ha for øye hvilke forpliktelser vi har påtatt oss gjennom internasjonale avtaler, og som setter grenser for hva som kan iverksettes av støttetiltak, f.eks. når det gjelder bygging av fiskebåter for levering til EØS-området, hvor verftsstøtte ikke er tillatt. I denne sammenheng vil jeg spesielt peke på de svært begrensede muligheter vi har for å styre oppdrag til norske verft. Avslutningsvis vil jeg bare på nytt understreke at verftsnæringen har min og Regjeringens fulle oppmerksomhet, men at også mulige tiltak overfor denne næringen må vurderes i en større næringspolitisk og budsjettmessig sammenheng. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Dag Terje Andersen (A): Det har ikke manglet på advarsler både i forbindelse med behandlingen av 1998budsjettet og 1999-budsjettet om hva som kunne skje med sysselsettingssituasjonen hvis ikke vi sørget for å gi våre skipsverft de samme konkurransemuligheter som dem de skal konkurrere med. Det kom klare advarsler fra hele det maritime miljøet, fra skipsverftene rundt hele kysten, fra industrien som har underleveranser til skipsbyggingsindustrien, ja fra både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap, om konsekvensen av å gi de norske skipsverft dårligere konkurransevilkår enn dem de skulle konkurrere med. Det minner meg litt om at vi nå, når vi nærmer oss påske, stadig ser på fjernsynet presentasjon av fjellvettreglene, der vi ser hvordan det kan gå hvis man ikke tar på alvor de advarslene som blir framsatt av erfarne fjellfolk – eller da i dette tilfellet de mange advarslene som kom
1999 Em. 25. mars – Støtta til skipsbyggingsindustrien 2565 fra erfarne bransjefolk om konsekvensene av den politikken som Regjeringen, med tilslutning fra et flertall i Stortinget, har valgt. Så har bl.a. Arbeiderpartiet nå pekt på en del muligheter for å prøve å få en positiv holdning inn i denne industrien igjen, og statsråd Sponheim nevnte selv noen av dem nå. Da blir mitt spørsmål: Vil statsråden nå ta noen av de gode forslagene opp til vurdering samtidig som vi behandler revidert budsjett, eller ønsker statsråd Sponheim fremdeles å framstå på samme måte som den kjente Severin Suveren, som når han konstaterte at det gikk feil, sa at dette var uflaks? Statsråd Lars Sponheim: Ja, fjoråret var fullt av mange slags advarsler, og de advarslene som vel slo tyngst inn både mot Regjeringen og det øvrige politiske miljø, og som ikke minst finanspolitiker Dag Terje Andersen også hørte, var faren for overoppheting i norsk økonomi og det vi opplevde på rentesiden. Det merket også norske verft. Det kostnadsbildet som forverret konkurransesituasjonen for norske verft i løpet av fjoråret, henger ikke minst sammen med både lønnsoppgjøret i fjor vår og den renteutvikling som vi opplevde, som gjorde at mange norske verft hadde en betydelig høyere pris på sin fremmedkapital enn de de konkurrerte med for øvrig i Europa. Og da klarte vi å få igjennom et budsjett som vi nå ser legger grunnlaget for en fallende rente. Det er det ene viktige. Nå er det også slik at det er mulig for oss å fremme et forslag om økt verftsstøtte med en finansiering av midler som faktisk ikke ble brukt i fjoråret, og som ligger i disse fondene som bygges opp over år for utbetaling når båtene er ferdig, uten at vi på det viset har fått noen reaksjoner fra markedene som ikke gjør det mulig fortsatt å få ned renten. Nå er vi altså i en situasjon hvor det er mulig å øke verftsstøtten, samtidig som vi er i en utvikling hvor vi klarer å få ned renten. Begge deler styrker åpenbart konkurranseevnen til verftene når de nå kalkulerer for å vinne kontrakter ute. Jeg syns også det er et viktig poeng å få fram at for hele dette maritime clusteret vi har i Norge, er det ganske avgjørende for å få oppdrag til norske verft at vi har norske beslutningstakere og dermed norske hovedkontor for norske rederier. Derfor er den skatteordningen vi har for norske redere, helt avgjørende for å få norske beslutninger, som er et viktig grunnlag for de oppdrag norske verft får. Så kan jeg forsikre at de synspunkter næringen, bl.a. TBL, har på en rekke tiltak, og som jeg på en pressekonferanse har sett at Arbeiderpartiet har lest og har en politikk for, også er til vurdering i Regjeringen. Vi kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett med hva vi ser oss i stand til å fremme innenfor et stramt budsjett. Ranveig Frøiland (A): Vi har jo gjeve ros til statsråd Sponheim, vi, for at han har snudd i tide – det er òg ein fjellvettregel som det er viktig å ta med seg. Men bakgrunnen for at eg stiller spørsmål til statsråden no, er innlegget frå representanten frå Møre og Romsdal om budsjetteringa rundt endring i verftsstøtta. Bakgrunnen for at Arbeidarpartiet gjorde framlegg om 125 mill. kr på inneverande års budsjett, var eit spørsmål til departementet om kva som skulle til for å heva satsane til det nivået som det i dag vert heva til. Vi la inn 125 mill. kr på inneverande års budsjett. Så seier representanten frå Møre og Romsdal at regjeringspartia no har lagt inn 250 mill. kr. Då må eg spørja statsråden om dette er riktig. Slik eg les St.prp. nr. 35, viser ein til at ein treng 250 mill. kr til å auka 1999-fondet. Så seier ein at ein har pengar til overs på 1998-fondet som gjer at det ikkje er naudsynt med tilleggsløyving. Eg ber statsråden om å oppklara dette, for dersom det er slik at ein her har vore med på ei tilleggsløyving på 250 mill. kr, eller ei auka utgift på 250 mill. kr på inneverande års budsjett, burde det stått på ein måte som gjorde at vi fann det igjen i proposisjonen og i innstillinga. Statsråd Lars Sponheim: For det første til dette med å snu i tide. I økonomien handler det ofte om å finne det rette tidspunkt – timingen er viktig. Jeg vil understreke at vi nå er i stand til å øke verftsstøttesatsene, samtidig som vi har et samlet finanspolitisk opplegg som gjør at rentene går nedover. Derfor tror jeg vi må kunne si at det er et gunstig tidspunkt å gjøre det på. Og hvis jeg skal returnere dette med å snu i tide, kunne vi kanskje fått til et virkelig storforlik i dag ved at også Arbeiderpartiet hadde snudd i synet på rederibeskatningen, og dermed sikret beslutningsgrunnlag fra norske hovedkontor, som jeg tror er viktig for å sikre oppdrag til norske verft framover. Det er ingen tvil om at norske redere som har sitt hovedkontor i Norge, som en del av et maritimt cluster her i landet som er helt genuint i verdenssammenheng, er opptatt av å ta det samfunnsansvar de har når de har fått gode rammebetingelser, til også å bestille skip i Norge. Det har de fullt lov til å gjøre uten at de faller under de samme regler for offentlige innkjøp innenfor EØS-regelverk som norske myndigheter har. Så til budsjettering. Dette er en regelstyrt ordning. Og hvis norske verft får oppdrag – og det får vi håpe de får – i størrelsesorden 8-10 milliarder kr, som er full kapasitetsutnytting, vil det bety en uttelling i størrelsesorden om lag 750 mill.kr, som det også står i innstillingen. Vi får håpe det blir situasjonen. Det er penger staten må betale ut, uansett. Da vi oppsummerte fjoråret, som dessverre gav for dårlige kontrakter, i motsetning til året forut, som solgte inn det dobbelte av norsk kapasitet, var det så mye penger igjen på 1998-ordningen at vi faktisk ville være i stand til, i tillegg til de godt 500 mill. kr som ble bevilget for inneværende år, å dekke inn full oppdragsmengde til norske verft på avsetninger som er foretatt på bakgrunn av fjorårets budsjettall. Vi får håpe det blir situasjonen, og at vi dermed slipper å måtte bevilge andre penger til mennesker som blir arbeidsledige. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Gunn Olsen (A): Når Stortinget behandler saken om støtte til skipsbyggingsindustrien, mener tydeligvis man-
Page 1 and 2: 1999 25. mars - Atomsikkerhetstilta
Page 3 and 4: 1999 25. mars - Atomsikkerhetstilta
Page 5 and 6: 1999 25. mars - Debatt om statsmini
Page 11 and 12: 1999 Forhandlinger i Stortinget nr.
Page 39 and 40: 1999 Em. 25. mars - Bedrifter hvor
Page 41 and 42: 1999 Em. 25. mars - Bedrifter hvor
Page 45 and 46: 1999 Em. 25. mars - Støtta til ski
Page 49: 1999 Em. 25. mars - Støtta til ski
Page 55 and 56: 1999 Em. 25. mars - Voteringer 2569

1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?