1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2534<br />
<strong>25.</strong> <strong>mars</strong> – Debatt om statsministerens redegjørelse om spørsmål i tilknytn. til NATOs toppmøte i Washington mv. <strong>1999</strong><br />
engasjert i konfliktene på Balkan fordi det er et unikt redskap<br />
for militær krisehåndtering. Jeg synes i <strong>den</strong> sammenheng<br />
at det er verdt å merke seg uttalelsene fra FNs<br />
generalsekretær i går. NATO er ett av flere redskaper<br />
som utfyller FN, OSSE og andre organisasjoner. For Regjeringen<br />
er det derfor viktig at vi bidrar til å styrke NA-<br />
TOs evne til krisehåndtering.<br />
Det brede partnersamarbeidet og de nye oppgavene<br />
knyttet til krisehåndtering dominerer i dag samarbeidet i<br />
NATO. Det er etter vårt syn riktig at disse oppgavene gis<br />
en helt sentral plass i det oppdaterte strategiske konseptet,<br />
som vil bli en hovedsak på toppmøtet.<br />
Regjeringen har lagt stor vekt på å sikre en balanse<br />
mellom en videreføring av NATOs tradisjonelle funksjoner<br />
og nye oppgaver. Kollektivt forsvar, transatlantisk<br />
solidaritet og NATO som det sentrale konsultasjonsforum<br />
for sikkerhetsspørsmål må videreføres som alliansens<br />
kjernefunksjoner. Det må fortsatt være alliansens<br />
grunnleggende oppgave å trygge medlemslan<strong>den</strong>es sikkerhet,<br />
som flere talere har vært inne på her. Samtidig er<br />
det naturlig å løfte de nye oppgavene knyttet til partnersamarbeidet<br />
og krisehåndteringen <strong>kl</strong>arere fram i det oppdaterte<br />
strategiske konseptet. Det vil like fullt være et<br />
skille mellom de traktatfestede oppgaver og NATOs nye<br />
oppgaver. Jeg er derfor noe forundret over at representanten<br />
Petersen avfeier dette som uinteressant.<br />
Regjeringen legger stor vekt på det folkerettslige<br />
grunnlaget for internasjonale fredsoperasjoner. NATOs<br />
reviderte strategiske konsept vil gi en fremtre<strong>den</strong>de plass<br />
til fredsoperasjoner, og det er derfor etter vårt syn også<br />
naturlig at det folkerettslige grunnlaget for disse understrekes.<br />
Regjeringen legger til grunn at maktbruk må forankres<br />
folkerettslig, enten i samtykke fra partene, i retten til<br />
selvforsvar etter FN-paktens artikkel 51 eller ved et mandat<br />
fra Sikkerhetsrådet i henhold til paktens kapittel VII<br />
eller VIII. En vanskelig humanitær situasjon kan inngå i<br />
Sikkerhetsrådets vurdering av om det foreligger en trussel<br />
mot internasjonal fred og sikkerhet som kan åpne for<br />
tvangstiltak etter kapittel VII i FN-pakten.<br />
Vår egen og Europas sikkerhet vil i årene som kommer,<br />
stå overfor et sammensatt risikobilde. Etter Regjeringens<br />
syn er det en <strong>kl</strong>ar sammenheng mellom sikkerheten<br />
i Europa og Europas nærområder. NATO vil som vårt<br />
viktigste sikkerhetspolitiske redskap i årene som kommer,<br />
kunne spille en rolle i kriser som kan få konsekvenser<br />
for felles sikkerhetsinteresser. NATO er imidlertid ingen<br />
global organisasjon. NATOs <strong>kl</strong>are fokus må fortsatt<br />
være det euroatlantiske området.<br />
Regjeringen har som langsiktig mål en full avskaffelse<br />
av kjernevåpen. Vi arbeider aktivt i NATO og andre<br />
fora for en slik målsetting og for videre atomnedrustning.<br />
Målet om en atomvåpenfri ver<strong>den</strong> forutsetter imidlertid<br />
betryggende internasjonal kontroll.<br />
Det grunnleggende målet er fred. NATOs fundamentale<br />
oppgave er å bevare fre<strong>den</strong> og hindre angrep. Kjernevåpnenes<br />
funksjon er primært politisk. De skal skape<br />
usikkerhet hos en angriper om NATOs svar på et eventuelt<br />
anslag med masseødeleggelsesvåpen. Paradoksalt nok<br />
kan det være slik at faren for konflikt øker snarere enn<br />
minsker dersom <strong>den</strong>ne usikkerheten fjernes.<br />
Muligheten for at NATO skal vurdere å bruke kjernevåpen,<br />
fremstår i dag som ytterst fjern. NATO har ingen<br />
førstebruksstrategi eller førstebruksdoktrine, men har så<br />
langt ikke fraskrevet seg muligheten for bruk av atomvåpen<br />
først i ekstreme selvforsvarssituasjoner. Så langt har<br />
ingen NATO-land fremmet forslag om å fjerne eller endre<br />
dette i forbindelse med diskusjonen om det strategiske<br />
konseptet.<br />
Regjeringen mener imidlertid, som sagt i statsministerens<br />
redegjørelse, at det i oppfølgingen av NATOs toppmøte<br />
er behov for en bred gjennomgang av alliansens arbeid<br />
for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.<br />
Norges assosierte medlemskap i Den vesteuropeiske<br />
union er viktig. Det gir oss muligheten til å delta i arbeidet<br />
med å utvi<strong>kl</strong>e <strong>den</strong> europeiske sikkerhets- og forsvarsi<strong>den</strong>titet<br />
også utenfor NATO, og det gir oss anledning til<br />
å delta i beslutningsprosesser i tilknytning til krisehåndteringsoperasjoner<br />
under europeisk ledelse.<br />
Det er viktig at vår anledning til deltakelse blir videreført<br />
dersom Den vesteuropeiske union skulle bli integrert<br />
i EU. Det vil kunne skje på ulike måter. De ordninger<br />
som etableres for Norge og de øvrige assosierte medlemmene<br />
i dagens VEU, vil måtte avhenge av hvordan dagens<br />
VEU-samarbeid eventuelt vil bli innpasset i EU.<br />
Allierte land utenfor EU må fullt ut sikres rettigheter<br />
og innflytelse i det europeiske sikkerhetssamarbeidet,<br />
også dersom forholdet mellom EU, Vestunionen og<br />
NATO endres. I <strong>den</strong> grad Vestunionen trekkes inn i EU,<br />
må Norges samarbeid med EU på det sikkerhetspolitiske<br />
området styrkes tilsvarende. Det er grunn til å tro at drøftelsene<br />
om <strong>den</strong> europeiske sikkerhets- og forsvarsi<strong>den</strong>titet<br />
vil bli fulgt opp i alle de tre nevnte organisasjonene i<br />
ti<strong>den</strong> som kommer. Vi vil delta aktivt i debatten om disse<br />
spørsmålene for å ivareta norske interesser fullt ut.<br />
Presi<strong>den</strong>ten: Det blir replikkordskifte.<br />
Carl I. Hagen (Frp): De krigshandlinger som har<br />
vedvart en stund i Kosovo, er selvsagt ytterligere blitt<br />
trappet opp gjennom de handlinger som NATO nå har<br />
iverksatt. Derfor er det også helt naturlig at <strong>den</strong> strøm av<br />
flyktninger som har kommet ut av Kosovo tidligere, nå<br />
også som følge av NATOs inngripen er blitt forsterket.<br />
Det medfører selvsagt et ytterligere, i hvert fall moralsk,<br />
ansvar for NATO-lan<strong>den</strong>e til å håndtere flyktningproblematikken.<br />
Justisministeren har, så vidt jeg har forstått, sagt at det<br />
er viktig at man nå konsentrerer innsatsen når det gjelder<br />
å hjelpe flyktninger, til nærområ<strong>den</strong>e. Mitt spørsmål til<br />
utenriksministeren vil være om han er enig i dette, og om<br />
vi kan forvente at Regjeringen følger dette opp med aktiv<br />
bistand og støtte til humanitære organisasjoner, tilbud<br />
om finansiell støtte til Albania og Makedonia for å finansiere<br />
hjelp i nærområ<strong>den</strong>e i form av å skaffe penger til<br />
innkjøp av mat og medisiner, eventuelt til forlegninger<br />
og annet utstyr som måtte være nødvendig.