1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2556<br />
Trykt 12/4 <strong>1999</strong><br />
Em. <strong>25.</strong> <strong>mars</strong> – Bedrifter hvor staten v/Nærings- og handelsdeptet har eierinteresser<br />
fundament for vår holdning. Vi er opptatt av maktbalanse,<br />
ryddighet i statens roller, balansen mellom samfunnshensyn<br />
og forretningsmessige hensyn. Men i <strong>den</strong>ne avveiningen<br />
er det de konkrete, sa<strong>kl</strong>ige avveiningene som<br />
avgjøre balansepunktet. Etter sentrumspartienes syn bikker<br />
sosialdemokratiet og høyresi<strong>den</strong> for mye i hver sin<br />
retning, og finner derfor ikke <strong>den</strong> riktige balansen mellom<br />
de ganske viktige hensynene som skal ivaretas ut fra<br />
et helhetshensyn til samfunnsutvi<strong>kl</strong>ingen.<br />
På grunnlag av en slik prinsipiell, men også praktisk<br />
tilnærming vurderer Regjeringen til enhver tid hvordan<br />
staten bør forvalte sine eierinteresser i en tid med en<br />
sterk dynamikk i næringslivet. Herunder vurderes mulige<br />
nedsalg. Etter sentrums syn er det derfor unødvendig<br />
å sette ned en privatiseringskommisjon, slik Fremskrittspartiet<br />
foreslår, eller be Regjeringen lage en spesiell<br />
nedtrappingsplan, slik Høyre foreslår. Den porteføljen<br />
som ligger under Nærings- og handelsdepartementet,<br />
og som behandles i dag, er relativt begrenset og<br />
oversiktlig.<br />
For øvrig kan jeg ikke unnlate ved <strong>den</strong>ne anledning å<br />
peke på to tilfeller der deler av opposisjonen har forsøkt<br />
å skape et høyt støynivå med sterke angrep på næringsministeren,<br />
men hvor substansen viser seg å være lik null<br />
når saken kommer til realitetsbehandling i Stortinget.<br />
Hensikten har åpenbart mer vært å skaffe seg selv politisk<br />
gevinst i opinionen enn å diskutere politiske realiteter.<br />
Jeg sikter her til salget av Norsk Jetmotor a.s ved etableringen<br />
av det felles nordiske ammunisjonsselskapet<br />
Nammo AS, og jeg sikter til vurderingene av statens eierandel<br />
i A/S Olivin og derigjennom Moxy AS. I Nammosaken<br />
gikk lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen<br />
høyt på banen mot næringsministeren. Jeg går ikke videre<br />
inn på det her, men konstaterer at det i innstillingen<br />
ikke er reist en eneste innvending mot departementets<br />
håndtering av saken.<br />
Det samme gjelder Olivin og Moxy. Her spilles det<br />
kynisk på <strong>den</strong> trygghetsfølelsen folk kan ha i forhold til<br />
at staten eier en bedrift, uten å ta i betraktning at bedriftene<br />
i mange tilfeller kan være mye tryggere og mer framtidsrettet<br />
med en aktiv privat eier. Med en mer åpen økonomi<br />
i ver<strong>den</strong> endres konkurranse- og markedsforhold<br />
kontinuerlig, og enhver bedrift som konkurrerer med andre,<br />
må være på hugget for å opprettholde og styrke sin<br />
posisjon. Det er ikke på noen måte gitt at staten er <strong>den</strong><br />
eier som best kan bidra til dette. I de fleste tilfeller er staten<br />
en passiv eier, som nettopp ikke er god nok til å drive<br />
bedrifter fram i en ny virkelighet.<br />
Dersom staten skal selge aksjer i næringsvirksomhet,<br />
er det to hensyn som bør telle like mye. Én ting er at statens<br />
penger kan settes inn i virksomheter som er viktigere,<br />
en annen at man får inn aktive og engasjerte eiere som<br />
kan styrke bedriften.<br />
Gjennom komitearbeidet i Stortinget kommer sakene<br />
som regel ned på jorda, og vi får av<strong>kl</strong>art de reelle politiske<br />
skillelinjene. Denne saken viser at det gode balansepunktet<br />
ligger i sentrum, og at Regjeringen har støtte for<br />
sin eierskapspolitikk.<br />
<strong>1999</strong><br />
Statsråd Lars Sponheim: Den framlagte meldingen<br />
gir en oversikt over virksomheten de siste fire årene i en<br />
del viktige industribedrifter hvor staten har aksjer. Jeg<br />
oppfatter komiteens innstilling som i hovedsak positiv til<br />
departementets framlegg, der det særlig er gitt en redegjørelse<br />
for grunntrekkene i vår forvaltning av disse statlige<br />
eierinteressene. Det statlige eierskapet må utøves på<br />
en profesjonell måte og baseres på forretningsmessige<br />
prinsipper. Statlige selskapers alminnelige utgangspunkt<br />
skal være lønnsom drift. Ved fastsettelse av mål for avkastning<br />
og utbytte bør de samme prinsipper gjelde som i<br />
private industriselskaper.<br />
Regjeringen revurderer for ti<strong>den</strong> eierskapet i en del<br />
statlige industribedrifter og vil satse på en politikk for<br />
mer aktivt og mangfoldig eierskap. Vi vil se på om statens<br />
kapital kan gjøre en bedre jobb dersom <strong>den</strong> flyttes<br />
fra etablerte bedrifter til å bidra til nye, mer risikofylte<br />
etableringer. Aksjesalg blir et riktig og nødvendig ledd i<br />
dette. I enkelte selskaper kan staten gå helt ut, i andre kan<br />
alternativet være en delprivatisering.<br />
Salg av statlige aksjer er derfor et ledd i Regjeringens<br />
politikk. Stortinget gav i juni 1998 Regjeringen fullmakt<br />
til å selge aksjer i 1998 for inntil 500 mill. kr, under forutsetning<br />
av at nedsalget kunne skje til en akseptabel<br />
pris. Fullmakten er senere forlenget ut <strong>1999</strong>.<br />
Her skjer det mye i vår. Statens tredjedel i Norsk Jetmotor<br />
er allerede solgt, og det er engasjert rådgivere for å<br />
vurdere en salgsstrategi for Arcus-gruppen med sikte på<br />
å kunne legge fram et forslag for Stortinget. Det er igangsatt<br />
en verdivurdering av A/S Olivin. Staten har nettopp<br />
solgt seg ned i Kreditkassen. Den norske Bank vil følge<br />
etter. Fusjonen mellom Telenor og Telia synes nær forestående.<br />
Disse er i dag eid <strong>10</strong>0 pst. av <strong>den</strong> norske og <strong>den</strong><br />
svenske staten, og her vil nedsalg av de statlige eierandelene<br />
være en del av opplegget. Vi får en tilsvarende utvi<strong>kl</strong>ing<br />
i Norsk Medisinaldepot.<br />
Regjeringen har en pragmatisk holdning i disse sakene.<br />
Hvert selskap vurderes med sikte på hvilke hensyn<br />
som tilsier fortsatt statlig eierskap, eventuelt hvorledes<br />
staten kan selge seg ned på en måte som er positiv for<br />
vedkommende bedrift, som kan skaffe <strong>den</strong> nye eiere som<br />
har interesse, kompetanse og kapital til å utvi<strong>kl</strong>e virksomheten<br />
videre, og som samtidig kan lede til at bedriften<br />
selges for en akseptabel pris.<br />
Særlig kravet om nedsalg til akseptabel pris, som<br />
Stortinget selv har fastlagt, tilsier at vi må gi oss tid til<br />
en forsvarlig vurdering av alle ledd i prosessen. Her har<br />
praksis vært å bruke både norske og utenlandske rådgivere<br />
og å behandle saken i et samarbeid med bedriftens styre.<br />
Det omfattende statlige eierskapet i Norge gjør det<br />
også viktig å være oppmerksom på at det offentlige kan<br />
komme i en dobbeltrolle som både selskapseier og <strong>den</strong><br />
som regulerer markedet, slik det pekes på i en komitemerknad.<br />
Regjeringen tok spørsmålsstillingen opp i stortingsmeldingen<br />
om eierskap i næringslivet og vil løpende<br />
følge opp behovet for å organisere eierskapet i enkelte<br />
selskaper, slik at eier- og regulatørrollen i større grad utøves<br />
av forskjellige departementer. Jeg vil nevne at Sosial-