1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2538<br />
<strong>25.</strong> <strong>mars</strong> – Debatt om statsministerens redegjørelse om spørsmål i tilknytn. til NATOs toppmøte i Washington mv. <strong>1999</strong><br />
Innenfor NATO har arbeidet med ESDI gått ut på å<br />
legge til rette for at Vestunionen skal kunne bruke NA-<br />
TOs kommandostruktur og annen infrastruktur for å forberede<br />
og utføre mer begrensede operasjoner. Norge har,<br />
som statsministeren sa, støttet opp om <strong>den</strong>ne prosessen,<br />
men samtidig har Norge gjort det veldig <strong>kl</strong>art at vi ønsker<br />
at VEU skal forbli en selvstendig organisasjon. Regjeringen<br />
skrev selv så sent som i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon<br />
for <strong>1999</strong>:<br />
«For Norge er det viktig å vektlegge betydningen av at<br />
VEU fortsatt utvi<strong>kl</strong>er seg som en selvstendig organisasjon<br />
med noenlunde balanserte forbindelser til både<br />
NATO og EU. Det er i vår interesse at dette skjer i<br />
nært samarbeid med NATO og USA, slik at VEU blir<br />
et supplerende krisehåndteringsorgan til NATO.»<br />
I fremti<strong>den</strong> vil det sannsynligvis være EU og ikke<br />
VEU som koples til NATO på <strong>den</strong>ne måten. Alt ligger til<br />
rette også for det. I Amsterdam-avtalen er målet om å<br />
kunne påta seg såkalte Petersberg-oppgaver skrevet inn,<br />
og avtalen åpner for innlemmelse av VEU i EU.<br />
Statsministeren sa at dette vil bety endringer «med<br />
hensyn til vår medvirkning i beslutningsprosesser og<br />
gjennomføring av krisehåndtering i regi av de europeiske<br />
land».<br />
Ja, endringen vil kunne bestå i at vi faller mellom to<br />
stoler, nemlig mellom en europeisk og en amerikansk<br />
søyle i NATO, hvor vi ikke er med i noen av dem.<br />
Derfor er det svært viktig at Regjeringen legger en del<br />
av sin EU-skepsis til side. Vårt valg er tilpasning til EUs<br />
integreringsprosess. Jeg har registrert at Regjeringen allerede<br />
er i dialog med EU om <strong>den</strong>ne utvi<strong>kl</strong>ingen, og at<br />
man møter stor forståelse for norske behov for å bli koplet<br />
til prosessen. Det er av avgjørende betydning for<br />
Norge.<br />
Høyre mener også at Norges sikkerhet er avhengig av<br />
vår vilje til å bidra til krisehåndtering, fredsbevarende og<br />
konfliktforebyggende arbeid i Europa. Dersom man i forståelse<br />
med NATO ønsker å styrke EUs rolle i krisehåndtering<br />
og fredsbevaring, må vi av sikkerhetspolitiske<br />
grunner samarbeide så tett som mulig med EU om dette.<br />
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt presi<strong>den</strong>tplassen.<br />
Statsråd Eldbjørg Løwer: På NATOs toppmøte i<br />
Washington vil også <strong>den</strong> genuint forsvarspolitiske dimensjonen<br />
av alliansesamarbeidet i stor grad bidra til å<br />
sette sitt preg på dagsor<strong>den</strong>en. Fra norsk side hilser vi<br />
dette velkommen, ikke minst som et uttrykk for <strong>den</strong> vekt<br />
medlemslan<strong>den</strong>e fortsatt legger på opprettholdelsen av et<br />
effektivt militært og forsvarspolitisk samarbeid som en<br />
forutsetning for NATOs samlede virke ved inngangen til<br />
et nytt århundre.<br />
Det reviderte strategiske konsept som skal vedtas på<br />
toppmøtet, vil også utgjøre de overordnede politiske retningslinjer<br />
for <strong>den</strong> militære planleggingen i NATO fremover.<br />
Samtidig er det fremmet flere omfattende initiativ i<br />
forkant av toppmøtet som vil være styrende for endring<br />
og videreutvi<strong>kl</strong>ing av alliansens militære evne, med tan-<br />
ke på å kunne møte nye og mer sammensatte utfordringer.<br />
Det viktigste i <strong>den</strong>ne forbindelse er det såkalte «Defence<br />
Capabilities Initiative». Initiativet ble først lansert<br />
fra amerikansk side under det uformelle forsvarsministermøtet<br />
i NATO i fjor høst.<br />
I sum vil retningslinjene for militær planlegging i det<br />
nye strategiske konseptet, og mer konkrete initiativ som<br />
DCI, gjenspeile en endring i retning av mindre, mer mobile<br />
og tilpassede styrker. Samtidig legges det større vekt<br />
på flernasjonale og integrerte militære enheter. Disse<br />
endringene er en naturlig konsekvens av <strong>den</strong> generelle<br />
sikkerhetspolitiske utvi<strong>kl</strong>ing, der alliansens styrker i<br />
fremti<strong>den</strong> kan bli kalt på for å løse et meget bredt spekter<br />
av oppgaver på en rask og effektiv måte, ofte innenfor<br />
krevende operative omgivelser, og i sterkere grad enn<br />
tidligere også sammen med nasjoner utenfor NATO.<br />
Også utvi<strong>kl</strong>ingen av <strong>den</strong> europeiske sikkerhets- og forsvarspolitiske<br />
i<strong>den</strong>titet må ses i nær sammenheng med<br />
det generelle arbeidet som pågår i NATO med å videreutvi<strong>kl</strong>e<br />
alliansens militære kapabiliteter. Fra norsk side<br />
vil en arbeide for at disse prosessene i størst mulig grad<br />
fremstår som gjensidig utfyllende og forsterkende, både<br />
med tanke på utvi<strong>kl</strong>ing av europeiske militære kapabiliteter<br />
og for å sikre en mer hensiktsmessig transatlantisk<br />
byrdefordeling.<br />
Fra norsk side har Regjeringen lagt til grunn en konstruktiv<br />
og balansert holdning til de endringsprosesser<br />
som finner sted innenfor det forsvarspolitiske samarbeidet<br />
i NATO – konstruktiv i <strong>den</strong> forstand at vi har tatt innover<br />
oss behovet for endring, slik at alliansen kan opprettholdes<br />
som det mest sentrale forum for sikkerhets- og<br />
forsvarspolitisk samarbeid i det euroatlantiske området,<br />
og balansert på <strong>den</strong> måten at endring ikke innebærer at vi<br />
oppgir det som gjør NATO unikt og som er bygd opp<br />
gjennom 50 år. NATO-samarbeidets særlige kvaliteter,<br />
fremfor alt gjenspeilet i forpliktelsene nedfelt i Atlanterhavstraktaten,<br />
de politiske konsultasjonsprosedyrer og<br />
det integrerte militære samarbeidet, utgjør en nødvendig<br />
forutsetning for NATOs evne til også å løse nye oppgaver.<br />
Fra norsk side har vi lagt <strong>den</strong>ne tilnærming til grunn,<br />
både i arbeidet med det strategiske konsept og i de mer<br />
konkrete diskusjoner knyttet til videreutvi<strong>kl</strong>ingen av alliansens<br />
militære kapasiteter. Etter Regjeringens syn må<br />
de tradisjonelle kjernefunksjonene fortsatt utgjøre grunnlaget<br />
for NATO-samarbeidet. Samtidig må nye oppgaver<br />
gis en betydelig mer fremtre<strong>den</strong>de posisjon. Hovedmålsettingen<br />
for videreutvi<strong>kl</strong>ingen av forsvarsstrukturene<br />
må være å styrke evnen til å løse NATOs oppgaver på en<br />
hensiktsmessig måte. Dette innebærer at alliansen må ha<br />
et tilstrekkelig antall og <strong>den</strong> type styrker som kreves for å<br />
løse hele bred<strong>den</strong> av oppgaver, der alle allierte yter sin<br />
skjerv og deler byr<strong>den</strong>e. Samtidig må det fremdeles være<br />
opp til <strong>den</strong> enkelte nasjon å innrette sitt forsvar på et<br />
selvstendig grunnlag og ta hensyn til nasjonale behov og<br />
oppgaver. Med tanke på utvi<strong>kl</strong>ingen av <strong>den</strong> europeiske<br />
pilaren innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikken vil det<br />
være avgjørende at vi fortsatt sikrer våre rettigheter som<br />
fullverdig NATO-alliert. Parallelt må vi arbeide for å si-