1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...

2566
ge av oss at det er på høy tid. Og jeg har en følelse av at
denne saken dreier seg om mer enn verftsstøtte. Dette
kan være kampen om norske verfts framtid.
For oss som bor i fylker hvor verftsindustrien er en
stor og viktig del av vårt næringsliv, har utålmodigheten
vært stor. Så får vi håpe at seint i denne sammenheng er
bedre enn aldri.
Da Arbeiderpartiet allerede i desember 1997 foreslo å
øke satsene fra 7 til 9 pst., var det umulig å få et flertall
for det.
Signalene fra verftsindustrien har vært klare lenge, og
det er mange måneder siden de første permitteringsvarslene
ble sendt ut.
Verftsindustrien har sterke og dype røtter i norsk næringsliv,
og den representerer en kultur og en kompetanse
som vi har et stort ansvar for å ivareta. Hvis vi ikke tar
ansvaret for denne industrien, kan det føre til at vi mister
den høye kompetansen vi har, og det kan føre til uante
konsekvenser for verftsindustriens framtid.
Når beddingen på Tangen Verft står tom, får det store
konsekvenser langt utover kommunen. Det kan ikke
være tvil om at størrelsen på verftsstøtten de seinere år
har vært en usikkerhetsfaktor for bransjen.
Vi må sørge for at våre verft har mulighet til å ta opp
konkurransen på bygging av skip med land som vi vet
har langt bedre subsidieordninger enn det vi har.
Jeg er svært fornøyd med at flertallet nå vil støtte Arbeiderpartiet
i å øke satsene på byggetilskudd til skipsbyggingsindustrien
fra 7 pst. til 9 pst. Bare Fremskrittspartiet
har en kynisk vurdering av disse industriarbeidsplassene,
og ønsker ikke å være med på vedtaket.
Men, som representanten Tveiten var inne på i sitt
innlegg, 9 pst. tilskudd alene er ikke nok til å fylle ordrebøkene.
Derfor tror jeg det er avgjørende viktig at komiteen
i så klare merknader har pekt på en rekke tiltak som
kan bedre situasjonen for norske verft, forhåpentligvis
både på kortere og lengre sikt. Sjøl om ikke Høyre og
Fremskrittspartiet vil være med, har heldigvis flertallet
bedt Regjeringen ta spesielt hensyn til norske verft når
det skal avgjøres hvem som skal bygge de nye fregattene
for Forsvaret.
Det er å håpe at Regjeringen tar innover seg den alvorlige
situasjonen i verftsindustrien, og at den på det
grunnlag tar hensyn til det flertallet har ønsket. Det
holder ikke med et godt øye fra statsråd Sponheim. Det
er vel kjent at vi har en fergeflåte som er gammel og
slitt. Og det er svært positivt at komiteen ber om forsering
av bygging av ferger. Dette er god samferdselspolitikk.
I tillegg er det pekt på det behovet som er i fiskeflåten,
og at man forserer bygging av et nytt forskningsfartøy.
Disse og flere tiltak er nevnt i saken. Det må bety at vi
har virkemidler å ta i bruk når den politiske viljen er til
stede. Arbeiderpartiet er svært bekymret for verftsindustriens
framtid, og derfor er vi opptatt av at vi må være offensive
i forhold til denne næringen. Med det vedtak som
her blir gjort og med de sterke føringene som ligger i
denne saken, er det mitt håp at det igjen skal skapes optimisme
i verftsindustrien.
Em. 25. mars – Støtta til skipsbyggingsindustrien 1999
Ranveig Frøiland (A): Eg er glad for først å konstatera
at statsråd Sponheim var einig med meg i at noka tilleggsbudsjettering
når det gjeld støtte til skipsverfta,
ikkje har funne stad i kveld, og heller ikkje skal finna
stad. Så då har nok denne representanten frå Møre og
Romsdal teke feil.
Men til diskusjonen vi har i dag vil eg seia at skipsverfta
har vore vande med å ha ein vanskeleg konkurransesituasjon,
og dei har vore vande med omstilling.
Sjølv om denne industrien har hatt nokre gode år no, er
den – og den vil koma til å vera – i ein vanskeleg situasjon
dette året. Og ein skal ikkje vera nokon stor spåmann
for å sjå kva veg utviklinga kan gå når ordrebøkene
er i ferd med å verta tomme: permisjonar og oppseiingar.
Regjeringa peiker på at det er først og fremst skipsbyggingsindustrien
sjølv som har hovudansvaret for å
sikra konkurranseevna til næringa. Denne industrien,
som industrien elles, er avhengig av at konkurransevilkåra
samsvarar nokonlunde med konkurransevilkåra til dei
ein skal konkurrera med. Slike rammevilkår har ikkje vår
industri hatt dei siste åra. Vi har hatt høge renter og ei
kostnadsutvikling som har vore langt høgare enn i konkurrentlanda.
I tillegg til dette gjorde Regjeringa framlegg om auka
skattar og avgifter for næringslivet, som ville auka
avstanden mellom vår industri og industrien til konkurrentane.
Rammevilkåra til næringa kan ikkje Regjeringa
fråskriva seg ansvaret for. Derfor er det viktig med
dei totale rammevilkåra som ein industri har. Derfor
må vi i den industrien som vi snakkar om i dag, ha det
same støttenivået som dei landa vi konkurrerer med i EU,
har.
Det er ingen frå Arbeidarpartiet som har fråskrive seg
ansvaret for at vi reduserte støttenivået på renta då ordrebøkene
var så fulle som dei var for to år sidan. Men så
har vi òg sagt at når vi ser ein situasjon framfor oss der
ordrebøkene blir tommare, der arbeidsløysa i heile denne
industrien aukar, der arbeidsløysa i oljerelatert verksemd
aukar, er vi nøydde til å endra på støtteordningane slik at
dei kan vera i samsvar med dei som dei vi konkurrerer
med, har. Derfor har vi føreslått gong etter gong å auka
rentestøtta igjen. Sjølv om finansministeren sa i spørjetimen
i går at arbeidsløysa ikkje er høgare enn det den var
i fjor, og den er heilt på det jamne, veit vi at den er ulik i
ulike industriar. Og det kan vi ikkje sitja og sjå på med
opne auge skal skje for heile Vestlandet, med det behovet
som vi har for å byggja skip og ikkje minst å ta vare på
den kompetansen og dei arbeidsplassane som er der. Sysselsetjingssituasjonen
er veldig alvorleg i verftsindustrien
og i heile den mekaniske industrien.
Så har det òg vore peika på at denne industrien nok
kjem til å bli verta bygd ned, og ein kan overføra dei arbeidsplassane
som er der, til andre yrke. Det er det heller
ikkje så enkelt å gjera i ein fart. I tillegg til at ein mistar
kompetanse, må ein jo omskolerast . Og så veit vi jo at
denne regjeringa ikkje har føreslått så store midlar når
det gjeld arbeidsmarknadstiltak som det eigentleg er behov
for, så her kan vi koma i ein vanskeleg situasjon òg