1999 2515 Møte torsdag den 25. mars kl. 10 President: Hans J ...

1999 Em. 25. mars – Støtta til skipsbyggingsindustrien
2567
på den fronten, når det gjeld arbeidsmarknadstiltak, i åra
som kjem.
Men eg har sagt før at det er inga skam å snu, og alle
skal snu om dei meiner at det er rett å gjera det. I denne
situasjonen er eg i alle fall glad for at det er eit fleirtal i
Stortinget som no er med på å endra rentestøtta, slik at
ein kan få ei rentestøtte som er på nivå med rentestøtta til
dei vi konkurrerer med.
Og så forstod eg at statsråden var veldig oppteken av å
snakka om reiarskattlegginga av ein eller annan grunn i
dag. Den skal ikkje eg la meg lura til å diskutera i kveld.
Eg er glad for at det vedtaket som vert gjort i kveld, er
slik at ein iallfall kan få fleire ordrar i skipsindustrien,
sjølv om eg er litt tvilande til om det blir veldig mykje
auke, for det kom for seint – det har vi sagt tidlegare, og
det gjentar vi. Men likevel er det bra at det kjem.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Inger Stolt-Nielsen (H): Som alle andre talere, bortsett
fra dem fra Fremskrittspartiet, må jeg slutte meg til
gleden over at verftsstøtten nå heves til et nivå likt det
europeiske.
Jeg må også si at det har vært en gledelig opplevelse å
sitte i salen og høre at Arbeiderpartiet faktisk har tatt
ganske god lærdom av hvor farlig det er å endre rammebetingelsene
og skape usikkerhet for en konkurranseutsatt
næring. For Arbeiderpartiet har vært mestere i å skape
usikkerhet i alle ledd som er knyttet til maritim næring,
både når det gjelder sjøfolk, redere, og verftene – i
alle ledd. Så det gleder meg veldig at Arbeiderpartiet har
lært, og jeg går da ut fra at norsk næringsliv i fremtiden –
i hvert fall hva det største opposisjonspartiet angår – skal
få forutsigbare rammevilkår og like konkurransevilkår
som våre konkurrenter ute i Europa. For det er det som er
nøkkelen her. Vårt næringsliv er konkurransedyktig, men
utgangspunktet må være det samme, nasjonale rammevilkår
må være de samme. Og når vi konkurrerer med
EU-land, må våre rammevilkår være lik rammevilkårene
i EU.
Det har i dag vært pekt på at i den situasjonen som har
oppstått, med tomme ordrebøker langs kysten, er tiden
inne til å satse på investeringer som staten i stor grad styrer,
ikke minst gjelder det fergedriften. Det er god motkonjunkturpolitikk
at staten går inn med sine investeringer
i lavaktivitetsperioder, og at den holder seg litt mer
tilbake fra markedet når hjulene går for fullt.
Jeg vil gjerne peke på at det i fornyelsen av vår gamle
fergeflåte har vært etterlyst to gassdrevne ferger. De skal
settes inn i sambandet for Boknafjorden, som er et av de
sambandene som stadig vekk blir stengt fordi fergeforbindelsen
bryter sammen. Det innebærer i realiteten at vi
har en stengt riksvei i et område av landet hvor verdiskapingen
er høy. Så jeg håper at næringsministeren frem
mot budsjettbehandlingen har et godt samarbeid både
med Miljøverndepartementet, med Samferdselsdepartementet
og med alle de tilknyttede departement, slik at vi
kan få fortgang i fornyelsen av fergeflåten og kan realise-
re de miljøvennlige tiltakene som ligger i at Stortinget
faktisk flere ganger har bekreftet sin vilje til å satse på
gassdrevne ferger. Jeg håper at vi får gjort noe med det
nå.
Sigmund Kroslid (KrF): Det gleder meg at Regjeringen
og flertallet i komiteen går inn for å øke satsene
for byggetilskudd til verftene til samme nivå som man
har innen EU i dag. Det gleder meg imidlertid ikke at det
brukes mye tid og krefter på å finne ut av og fordele
skyld på hvem som har redusert og ikke redusert. Det
som er en kjensgjerning, er, når man kjenner næringen
noe fra innsiden, at denne næringen har opplevd vekslende
tilskuddsordninger over lang tid og lite forutsigbarhet.
Verftsindustrien er – som det allerede er nevnt – meget
konkurranseutsatt og konjunkturfølsom. Saken handler
derfor om forutsigbarhet og like konkurransevilkår.
Industrien har ikke hatt gode år de siste år, iallfall ikke
hvis man ser på regnskapstallene. Jeg vil heller ikke unnlate
å nevne at det i flere andre skipsbyggingsland også
utover de rammevilkår som vi behandler i dag, gis former
for tilskudd som ikke norske verft skal få del i. Det
er derfor avgjørende viktig at statsråden følger opp sin
dialog med næringen, og pleier denne kontakten nøye i
dagene framover.
Jeg vil få lov til å henlede oppmerksomheten på at det
i dag er en svært stor del av alle skrog til norske fiskefartøy
som bygges i utlandet. Videre bygges det også et betydelig
antall fiskefartøy i utlandet. Jeg mener det er helt
nødvendig å se på de vilkårene for tilskuddsordninger
som gjelder for norske fiskefartøy i dag, slik at vi er i
stand til å oppfordre norske fiskebåtredere til å bygge
sine skip ved norske verft.
Fiskeflåten vår er – som allerede nevnt – gammel, og
det går ut over både sikkerhet og fangstkvalitet. Moderne
fiskefartøy er også miljømessig sett langt å foretrekke.
Utstyrsindustrien er nevnt, og uten en levekraftig
verftsindustri vil også utstyrsindustrien mangle vesentlig
potensial til å utvikle seg både teknisk og markedsmessig.
Situasjonen er i dag den at man eksporterer knowhow
og kompetanse ved å selge utstyr ut. Denne kompetansen
tappes da ut av den norske verftsnæring, som har
sterkt behov for å ha den.
Jeg synes det er bra at vi nå får en ordning med like
støttevilkår, men jeg vil også be statsråden om å følge
dette nøye opp, slik at en er i stand til å følge med på de
konkurransevilkår som jeg allerede har nevnt, og som er
vekslende i mange land.
Asmund Kristoffersen (A): Min gode kollega på
Møre-benken representanten Jørgen Holte fører en merkelig
argumentasjon om Arbeiderpartiets holdning til
skipsverftsstøtten. Vi har stemt for 9 pst. og 4,5 pst. og
ikke, som representanten antydet, noe annet.
For et par år siden var representanten Holtes yndlingsuttrykk:
«taue Regjeringa på plass». Selv om representantene
fra regjeringspartiene nå i dag har behov for, og det
skjønner jeg godt, å fremstille det som at Regjeringen
svært gjerne ønsket å komme til Stortinget med en sak om