pdf-variant av boken gratis her. - Bibelmuseum

Jesu høytider
bestemt ved lov ved slutten av skapelses-uken.
Derfor begynner dette
budet, som det eneste, med «husk
hviledagen». Brudd av dette budet
representerte også synd i likhet med
de ni andre, og blodofferet [tegnet på
at det var dødsstraff å bryte budet]
skulle også sprinkles over dette. Men
i loven er det skrevet som en påminnelse
og ikke som et nytt bud. Sabbatsbudet
er den eldste loven og har
ikke vært skjult. «Husk», ikke glem
dette budet, sier Herren.
Dette blir også gjort kjent ved at det
står at Gud vil prøve Israel om de
vil holde Hans lover, før de mottok
lovene på Sinai. I samme kontekst
som Gud sier Han vil prøve dem
om de vil holde Hans lov, så er det
nettopp sabbatsbudet som er prøven.
«Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil
la regne ned brød fra himmelen til
dere, og folket skal gå ut og sanke for
hver dag det de trenger; således vil
jeg prøve dem, om de vil følge min
107
lov eller ikke» (2.Mos.16:4). Før de
ankom Sinai fikk Israel manna, mat
fra himmelen. Gud lot dem få vite at
Han kun ville sende manna i de seks
ukedagene, og at den sjette dagen
ville han sende dobbel porsjon slik at
de også hadde til den syvende dagen
på sabbaten. Da noen av Israel likevel
gikk ut for å samle mat på sabbaten
sa Gud: «Hvor lenge vil dere være
gjenstridige og ikke holde mine bud
og mine lover?» (2.Mos.16:28).
Senere da Israel ankom Sinai fjellet
ble de spurt om de ville inngå
pakt med Gud og holde Hans lover.
De samtykket og det som kalles
«den første pakt» ble innstiftet. Men
en slik pakt ble ikke innstiftet før
Gud prøvde dem i sabbatsbudet litt
tidligere. Likevel forventet Gud at de
skulle holde dette budet. Dette viser
at sabbatsbudet var noe Gud forventet
de skulle holde uansett.
“Frykte Herren er begynnelsen til
kunnskap” (Ord.1:7).