pdf-variant av boken gratis her. - Bibelmuseum

22
1.HØYTIDSSABBAT
Påsken - Pesach
I vår tid har mange kristne byttet
ut den bibelske påskefeiringen med
hedenske skikker. Krangel om når
påsken skulle feires skapte en gang
i tiden fiendskap mellom Rom og
biskoper i Lille-Asia, som fremdeles
varer ved (teologisk, til en viss grad).
På et tidspunkt ble kristendom og
hedenske religioner blandet, og denne
blandingen ble offisiell kristendom da
den ble blandet med den romerske
stat. Keiser Konstantin var den første
til å konvertere til kristendommen, og
senere overtok Pavene keiserens titler.
Mange knytter opprinnelsen med påskeegg
og påskeharen til den babylonske
gudinnen Ishtar, hvis navn engang
i tiden uttales nettopp «easter». At
egg eller hare har noe med Bibelens
påske å gjøre kan iallefall ikke forsvares
med skriften. Uansett opprinnelsen
til skikkene vi i dag har, kan
de ha bidratt til å ta vekk fokuset
fra påskens egentlige symboler. Det
er disse vi skal ta en titt på her.
Jesu høytider
Påsken:
Guds påske begynte fjorten dager ut i
den første måneden og skulle være til
minne om utfrielsen fra Egypt. Israel
som et folkeslag var blitt tvunget til
å tjene under Farao og slave for ham.
Moses blir sendt av Gud for å utfri
dem og ber Farao først om å gå med
på dette frivillig. Men Farao nekter
å la dem dra. Det hele ender med at
Gud sender plager over landet for at
egypterne skal gi slipp på de undertrykte
Israelittene. Men de nekter
fortsatt. Til slutt forteller Gud at Han
skal la den førstefødte hos egypterne
dø (voksne så vel som små), men for
at ikke den ødeleggende engelen også
skal ramme Israelittene, må de følge
Guds forordning. Her begynner det
som senere skal bli påskefeiringen.
De får beskjed om å ta ut et lam uten
lyte og ofre det. Blodet skal strykes
på dørkarmen, og når engelen går
forbi for å slå ihjel den førstefødte
og ser blodet på dørkarmen, går han
forbi den døren. Derfor kalles høytiden
Pesach som betyr «forbigang».