pdf-variant av boken gratis her. - Bibelmuseum

114
var offer-ritualene eller seremonilovene,
som fungerte som «soning», eller
«nåde fra Herren». Det var disse som
nå konkurrerte med den oppgaven
Jesus hadde fylt, som eneste forsoning
og offer som kan gi nåde. Likevel
ville selv ikke kristne-jøder slutte å
holde seremonilovene. Omskjærelsen
var en del av seremoniloven selv
om det ikke innholdt dyreofring.
Omskjærelsen skulle være et tegn
på hjertets omskjærelse som er den
nye pakt. Akkurat slik som dyreofringene
ble overflødige da Jesus
døde på korset, ble omskjærelsen
overflødig hvis ikke hjertet var
omskjært (Rom.2:25-29). Og var
hjertet omskjært, var dette en
omskjærelse i seg selv. Dette ble ikke
innstiftet av Paulus, men av Kristus
som er den eneste som har lov til å
lage lover og endre lover, og som sa
at Han i den nye pakt ville skrive
lovene på hjertet (Heb.8:10).
Legg merke til at også i romerbrevet
er det jøder Paulus skriver til
(Rom.2:17). Det er også verdt å legge
merke til at uansett hvem Paulus
skriver til i sine brev bruker han det
som i dag kalles «det gamle testamentet»
til å rettlede og undervise
dem han skriver til. Han opphøyer
med andre ord disse skriftene som
opphav til sannhet og hvordan man
skal leve rett. Ingen steder går han
imot et eneste skriftsted fra disse
skriftene, men han forklarer skriften
isteden.
Vi vet fra apostelmøtet i Jerusalem
at noen dro fra Judea og rundt til de
Jesu høytider
forskjellige menighetene for å belære
dem om deres syn på Guds lover:
«Ettersom vi har hørt at noen som
dro ut fra oss har forvirret dere med
ord, og gjort deres sjeler urolige og
sagt: «Dere må bli omskåret og holde
loven» - enda vi ikke har gitt dem noe
slikt bud...» (Apg.15:24)
Noen fra fariseèrnes parti, som hadde
kommet til tro, stod fram og sa: «det
er nødvendig at de blir omskåret, og
de må pålegges å holde Moseloven»
(Apg.15:5).
Var det tillat å fortsette med ofringer?
Dette var også et spørsmål Paulus
selv ble oppfordret av sine kristne
brødre til å besvare, ved å delta på
en renselses-seremoni med ofringer.
(Apg.21:26). Så ut fra dette får vi vite
at de første kristne jødene fortsatte å
ta del i offer-seremonier etter at Jesus
døde som det sanne offerlam. I brevet
til hebreerne prøver Paulus senere å
forklare at Jesus døde som oppfyllelsen
av alle disse offerdyrene, og
at det ikke lenger var nødvendig å
ofre for å bli forsont med Gud. Kun
gjennom Kristus og Hans offer skulle
de nå få soning for sine synder og
ikke gjennom ofringene, altså sermoniloven.
Paulus sa om seg selv: «Verken mot
jødenes lov eller mot tempelet eller
mot keiseren har jeg forbrutt meg på
noen måte» (Apg.25:8).
Tanken på at de skulle slutte med
offertjenesten var meget fremmed for
mange. Og vakte også frykt til det
som ble sett på som en «ny lære».
Frykten uttrykte seg slik: «Men de