pdf-variant av boken gratis her. - Bibelmuseum

Tallet syv i Guds høytider
Det er ikke til å unngå å merke tallet
syv sin betydning i Guds Torah (lov
og forskrifter). Tallet blir gjentatt og
gjentatt i de forskjellige lover og forskrifter.
Sabbaten er den første, hvor den syvende
dag blir helliget. Denne tiden er
spesiell fordi det er den eneste hellige
dagen som er til minne om Gud som
Skaper og Jordens rettmessige eier.
Det er også den eneste tiden som ble
gjort «hellig» fra jordens skapelse av,
mens resten ble gitt, så langt vi vet,
senere.
I jødisk forstand er alle lovene likestilte
som «Guds lov» og de er som en
helhet kalt Torah, men i Bibelen gjør
Gud forskjell på lovene. Ti av lovene
ble skrevet med Guds egen finger og
plassert i en ark som «Jeg Er» skulle
trone over. Over disse ti budene, som
inkluderte den ukentlige Sabbaten,
ble blod fra et offerdyr sprinklet. Det
er tydelig at brudd på disse budene
har en spesiell plass i Kristi offer for
menneskene.
De andre budene var også viktige,
men fremfor å omhandle åndelig og
medmenneskelig moral, altså det som
gjør et hjerte urent, omhandlet de
vår fysiske helse (helselovene), jordens
helse og kunnskap om hvordan
Gud søker å nå og frelse mennesker
(sermonilovene). Så de forskjellige
lovene hadde forskjellige oppgaver
og hensikt. Det var heller ikke knyttet
dødstraff til alle lovene. Ved dette vet
vi at lovene hadde forskjellig alvorlighetsgrad.
I tillegg til syvende dags sabbaten,
står det at hvert syvende år skulle
være sabbatshvile for jordbruk. Hvert
sabbatsår skulle de ikke så, men la
jorden ligge i brakk. Hvert syvende år
skulle også all gjeld ettergis. Deretter
ganget Gud hvert sabbatsår med syv,
og slik skulle hvert 50nde år være et
jubelår (7x7) hvor slaver skulle settes
fri, og man skulle kunne få tilbake
eiendom man hadde tapt eller solgt
ut av familien. Hver gang tallet syv
er brukt er det knyttet opp mot en
renselse eller hvile fra «strev», enten