pdf-variant av boken gratis her. - Bibelmuseum

Jesu høytider
tiske eller tidlig arameisk. Selv om
språkene tydelig har utviklet seg i to
retninger har de ukedagene til felles.
Også i det arabiske språket er ukedagene
beskrevet som dag 1, dag 2
og så videre, mens den syvende dag
er Il-sabt (Sabbat). Standard arabisk,
hebraisk, arameisk, og akkadisk stammer
alle fra samme kilde, og alle har
Sabbaten i sitt språk hvilket daterer
«sabbats-begrepet» lengere tilbake
enn Israels fangenskap i Babylon i
det sjette århundre før Kristus. Mange
hevder at Hebreerne hadde plagiert
sabbatsbetegnelsen fra Babylonerne,
noe som da er i strid med Bibelens
egne ord. I Mesopotamia begynte de
tidlig å gi ukedagene og månedene
navn etter deres gudemytologi. I
Babylon ble det talt syv dager fra
månedens begynnelse, denne dagen
ble kalt «ond dag» og det ble ikke
arbeidet på denne dagen. Babylonerne
hadde også en månedlig sabbat.
Men de eksperimenterte også med
ukesykluser som hadde ti dager.
Egypterne brukte også i perioder tidagers
uke. Etter den franske revolusjon
og deres opprør mot Bibelen
og tanken på en Gud, innstiftet de
10-dagers uken i 1793, som ble brukt
frem til 1805. I Sovjet-Unionen ble
syv-dagers uken gjort om til femdagers
uke fra 1929 til 1931. I 1931
endret de det til å bli en seks dagers
uke hvor vær sjette dag var en statshviledag.
Den 26 Juni 1940 ble syvdagers
uken gjeninnstiftet i Sovjet.
Syv dagers uken med den syvende
9
dag som hellig hviledag ble, ifølge
Bibelen, innstiftet rett etter skapelsen.
Dette var det første budet som ble
gitt på denne jorden, at denne dagen
skulle være «hellig». Da Israelittene
var i fangenskap i Egypt er det sannsynlig
at de ble tvunget til å overholde
den Egyptiske 10-dagers uken.
Noe av det første Gud lærer Israelittene
i ørkenen, er å helligholde Sabbaten
og den bibelske uke-syklusen.
Dette skjer før Israel inngår en pakt
med Gud og før de mottar de ti bud.
«Da sa Moses: «Er det i dag, for i
dag er det Sabbat for Herren. I dag vil
dere ikke finne noe av det på marken.
Seks dager skal dere samle det, men
på den sjuende dagen, på Sabbaten,
skal det ikke være noe der». Likevel
var det noen av folket som gikk ut for
å samle på den sjuende dagen, men
de fant ikke noe. Herren sa til Moses:
«Hvor lenge vil dere nekte å holde
Mine bud og Mine lover? Dere må se
at det er Herren som har gitt dere sabbaten..»
(2.Mos.16:25-28) Mange tror
i dag at Sabbaten ble gitt til Israel ved
Moses, men Sabbaten var hellig lenge
før dette. Derfor blir folket prøvd i
denne loven før de i det hele tatt
hadde ankommet Sinai-fjellet, hvor
de inngår en pakt og får sermonilovene
og morallovene. (2.Mos.16:4)
Da de mottar de ti bud begynner alle
budene med «Du skal ikke...», men
det fjerde budet, Sabbatsbudet, begynner
slik: «Husk hviledagen..» Gud
presiserer igjen at sabbatsbudet har
vært der hele tiden, og at det fjerde
budet er en påminnelse om denne