pdf-variant av boken gratis her. - Bibelmuseum

Jesu høytider
alle skulle få del i det han hadde
sett og opplevd. Frelsen hos det
sanne offerlam fremfor de døde seremoniene.
Den levende oppstandne
frelser, fremfor lammet i tempelet
som ikke gjenoppsto. Han ville at
jødene og de hedningene jødene
hadde vunnet til evangeliet skulle
forstå at deres hjerte, kjød og sinn
hørte til det symbolene i loven pekte
hen til, og ikke til seremoniene i seg
selv.
Paulus var også streng. Han forklarte
også rett ut at de som trodde de
skulle bli rettferdiggjort (tilgitt) gjennom
disse lovene ville forgå med
lovene. Sermonilovene hadde ikke
lenger makt til å tilgi. De kunne overføre
sin synd til offerdyrene alt de
orket, gå pilegrimsturer til Jerusalem
for å ofre på de fastsatte høytider alt
de orket, men ingen soning, ingen
tilgivelse eller nåde ville lenger gis
dem gjennom denne loven. Kun gjennom
lovens oppfyllelse. Nå var det
bare gjennom Kristus at tilgivelse og
rettferdiggjørelse kunne gis. Denne
loven kunne ikke frelse dem. Det
var ikke slik at de kunne velge
mellom symbolet og det symbolet
pekte på. Når det sanne offerlam
hadde kommet og dødd var det
ingen frelse hos noe annet offer
enn Hans. Som Peter og Johannes
engang forkynte i Jerusalem da
Paulus fremdeles var en uomvendt
fariseer som «fnyste» av de troende:
«Det er heller ikke frelse i noen
annen, for det er ikke noe annet
navn under himmelen, gitt blant
117
mennesker, som vi kan bli frelst
ved» (Apg.4:12). Se også Heb.9:26;
10:1-2. En sannhet Paulus senere ble
en stor forkynner av.
Paulus trodde alt det som var skrevet
i loven og profetene. Han sa: «Men
vi vet at loven er god dersom noen
bruker den på lovlig vis» (1.Tim.1:8).
Dessverre ble loven ikke alltid brukt
på lovlig vis av andre troende i
Paulus’ samtid, enten det var jøder
eller hedninger.
Lignende konflikter i dag:
De kristne i dag er ikke alltid bedre.
Mange fortsetter blant annet i fotsporene
til saddukeerne, Eseerne og
Fariseèrne. De tar elementer av det
Kristus har stadfestet og blander det
med filosofi og egne praksiser som
ikke er pålagt i skriften. Også kristne
har tatt symboler fra den nye pakt
og behandlet dem slik som jødene
engang behandlet symbolene i den
gamle pakt. Fremfor at betydningen
er viktig, er det selve symbolet som
blir gjort til frelses-sak. Den katolske
kirke har i mange år hevdet at de
som ikke tar del i den katolske nattverdsseremonien
ikke får tilgivelse.
I tillegg tror mange statkirke-kristne,
så vel som katolikker, at om ikke
babyene blir døpt, går de fortapt om
de dør før dåpen. Frelsen ligger i
selve handlingen, og ikke i handlingens
betydning. Også de som
tar voksendåp, mange tror at frelsen
ligger i selve dåpshandlingen, fremfor
i det dåpen skulle symbolisere.
«En avleggelse av kjødets urenhet»