Samordning af de nordiske landes lønstatistik (utgitt 1950) - SSB

14
I industrien blir det ikke foretatt noen stedsgruppering. I håndverk blir
fortjenesten regnet ut særskilt for Oslo og landet ellers. Inntil 1. kvartal 1949 var det
i entreprenorvirksomhet en landsdelsgruppering, men til forskj ell fra de andre grupper
ble opgavene ikke spesifisert i tidlønns- og akkordarbeid. Fra 1. kvartal 1949
er landsdelsgrupperingen opphørt, men det er innført oppdeling av fortjenesten på
tidlønn og akkord.
Kvartalsstatistikkens hovedresultater blir offentliggjort etter hvert som de
foreligger ved pressemeldinger og i Statistiske Meddelelser. De mere detaljerte opplysninger
blir gitt i en årspublikasjon.
B. Særskilte lønnstellinger.
I 1948 foretok Byrået en lønnstelling på grunnlag av individuelle lønnsoppgayer
for en rekke viktige grupper innenfor norsk industri. Tellingen omfattet j ernog
metallindustrien, tekstilindustrien og kjemisk industri (herunder gummivareindustri,
såpefabrikker, olje- og fettraffinerier, glassverk, sementfabrikker, keramisk industri,
forskjellige kjemisk-tekniske fabrikker) og elektrokj exn.isk og elektrometallurgisk
storindustri.
Tellingen omfattet i prinsippet alle bedrifter med 5 arbeidere eller mer. For
jern- og metallindustrien representerte de arbeidere som kom med i tellingen ca.
80 pst. av det totale tall av sysselsatte i denne industrigren, for tekstilindustrien ca.
91 pst. og for kjemisk industri ca. 75 pst.
Denne telling gir en mer spesifisert gruppering etter industri- og tariffområder
enn den summariske statistikk. Den gir fortjenesten for de ulike arbeidsstillinger
innen hver gruppe, og det er foretatt en bearbeiding som gir fortjenesten ved
bedrifter av forskjellig størrelse og i de ulike landsdeler. Tellingen gir videre fortjenesten
for de forskjellige aldersgrupper innen hver stilling, og lønnsspredningen er
beregnet.
Resultatene av lonnsstellingen 1948 er offentliggjort i tre stensilerte hefter
våren 1949, og er i 1950 kommet som en samlet trykt publikasjon.
I 2. kvartal 1949 har Byrået foretatt en undersøkelse av lønnsforholdene
innen byggefagene og innen bygningsxnaterialindustrien. Denne telling er lagt opp
og bearbeidet etter noenlunde samme prinsipper som tellingen 1948. Resultatene er
foreløpig offentliggjort i et stensilert hefte og vil i 1950 komme som en særskilt
publikasjon.
Siden 1920 har Statistisk Sentralbyrå utarbeidet statistikk over lønninger og
arbeidsstyrke ved Statens anlegg bygget på kvartalsvise oppgaver fra Norges Statsbaner,
Telegrafverket, Havnevesenet og Statens vegvesen (årsoppgave). Statistikken
viser den gjennomsnittlige timefortjenesten for akkordarbeidere og dagarbeidere, i
havnevesenet for månedslønte og timelønte arbeidere.
For vegvesenet gis en fylkesvis oversikt over høyeste og laveste gjennomsnittlige
timefortjeneste ved et representativt utvalg av anleggene i fylkene.
Som tidligere nevnt har Byrået siden 1920 utarbeidet statistikk over kommunale
arbeideres timelønninger. Oppgavene blir hentet inn for en måned (som regel
august) hvert år fra 22 bykommuner og 3 landkommuner. Oppgavene gj elder den
tariff-festede lønn på ordinær tid — ikke lortienesten.