Samordning af de nordiske landes lønstatistik (utgitt 1950) - SSB

5. Flåtens
art.
6. Fartsområder
og
soner.
7. De sosiale
forhold.
46
Ved undersøkinger av arbeidsvilkårene blir det spørsmål om hvilke områder
skal tas med da lønningsforholdene er forskjellige etter flåtens art og arbeidsområde.
Hvalfangstflåten skiller seg her sterkt ut og bør holdes utenfor de generelle
undersøkinger. Seilskip spiller nå en underordnet rolle. I Norge legger en vekt på
oppdeling i tankskip og dry cargo-skip da arbeidsvilkårene i disse to grupper
kan stille seg forskjellig også på andre områder enn det som kommer fram i det
spesielle tanktillegg. Også i Finland anser man det viktig A skille mellom disse grupper.
Det har i Norge vært fremholdt at de egentlige passasjerskip burde behandles for seg
da de er temmelig særpregede hva arbeidsstillingene angår og har egne tariffavtaler.
De er imidlertid i forhold til flåtens og bemanningens størrelse av mindre betydning.
Det skilles som regel mellom utenriksfart og innenriksfart. I utenriksfart
kan en skille mellom Europafart og Oversjøisk fart, i Europafart kan en skille ut
Nordsjøfart og Ostersjøfart, i Oversjøisk fart kan en skille ut Amerikafart eller
særskilt skille mellom Oceanfart og Tropefart, eller mellom Transatlantisk og Transpacific
fart. I innenriksfart skiller en mellom kystfart og lokalfart. I Norge har en i
innenriksfart flere avtaleområder for kystfart (innenriks rutefart), lokalfart og
fraktfart på kysten løsfart. I Finland regnes også en del Østersjøfart som kystfart.
Alle småfartøy mellom Sverige og Finland går i kystfart. Innenskjærsfart rubriseres
som lokalfart.
Som utenriksfart må regnes all fart på fremmede land, d. v. s. fart mellom
fremmede land eller mellom hjemlandet og fremmede land.
De store fartsområder som er avgjørende for de spesielle fartstillegg er før
nevnt. Komitéen har drøftet å foreta jevnføring av lønningene innen spesielle soner
hvor alle de nordiske land har skip som deltar for å få et mere ensartet materiale.
Men flåtens sammensetning for hvert land er forskjellig både når det gj elder skipenes
størrelse og art, noe som virker inn ph lønningsforholdene. Den norske flåte består
gjen.nom.gående av større skip enn de andre lands. Det er også særpreget for den
norske flåte at den i så stor utstrekning er beskjeftiget med å transportere varer
utelukkende mellom fremmede havner.
For å foreta en jevnføring av lønningene innen spesielle fartsområder trenges
det først en klarlegging av hvilken beskjeftigelse hvert lands skip har i de forskjellige
fartsområder for å finne hvilke som kunne gi et naturlig grunnlag for jevnføring.
Komitéen finner derfor ikke å kunne ta standpunkt til dette spørsmål nå.
Innledningsvis er pekt på at andre sider av arbeidsvilkårene ved siden av
lønningene i denne næring er av seerlig stor betydning og derfor bør gjøres rede for
sammen med lønnsoppgavene. De viktigste er arbeidstids- og bemanningsreglene,
men også en rekke andre forhold kan være av betydning, som kost (og kostreglement)
og lugarforhold, ferieordningen, lønn under sykdom og ledighet etter forlis, fri hj emreise
på grunn av sykdom eller forlis (forsendelsesutgifter, garanti ved avmønstring),
ulykkes- og arbeidsledighetstrygd, pensjonsforhold etter offentlige og — eller
private ordninger og spesielle verne- og velferdsforanstaltninger etc. Bestemmelsene
om disse forhold er temmelig ensartede i de nordiske land.
Opplysninger om reglene for arbeidstid og overtidsbetaling og om bemanningsskalaen
er vesentlige i jevnføringer i sjøfarten. I Norge ble det vedtatt en ny
arbeidstidslov for sjøfarten i 1949. Den trådte i kraft 1. september. I Sverige trådte
en ny lov i kraft 1. januar 1949. De finske sjømenn har foreløpig fått en ordning av
arbeidstiden etter de samme linjer som dem den svenske lov bygger på. I Danmark