Samordning af de nordiske landes lønstatistik (utgitt 1950) - SSB

20
C. De lange
akkorder.
pr. tonn eller lignende systemer hvor fortjenesten i vesentlig grad avhenger av
arbeidsprestasjonen eller arbeidsproduktene.
I Dansk Arbejdsgiverforenings statistikk følger en den hovedregel at det
viktigste er å få fram den rene akkordfortjeneste. Derfor føres under timelønn alle
slike fortjenester hvor den overveiende del av det inntjente beløp er avhengig av den
tid som går med til inntjening av beløpet. Hertil hører også produksjonstillegg idet
det her betales en timelønn uansett hva det blir prestert, men dertil kommer et bestemt
tillegg pr. stykk utover en viss grense. Bonusutbetalinger forutsetter også en
bestemt grunnlønn, som regel utbetalt pr. uke — med bonustillegg etter produksjonens
størrelse.
Det ville sikkert være av interesse å få skilt ut disse mellomformer og jevnfore
fortjenesten i disse med ren tidlønn eller ren akkord. Men en kan neppe si at
begrepene har avklaret seg slik at dette for tiden er mulig. I Norsk Arbeidsgiverforenings
nye skjemaer for kvartalsstatistikken skal hver bedrift for alle arbeidere
under ett gi oppgave over utbetalt produksjonspremie i kvartalet og timer på produksjonspremiebasis.
Under drøftingen av disse spørsmål i komiteen har det fra
flere wart uttalt, at det ville være det riktigste å spesifisere premielønn som en egen
lønnsform og fra Dansk Arbeidsgiverforenings side er det gjort gjeldende, at ved
alle disse avlønningsformer er fortjenesten lavere enn den rene akkordfortjeneste,
men høyere enn den rene tidlønn.sfortjen.este. For den statistiske tilrettelegging trenges
foreløpig fortsatt arbeid for å nå fram til mere bestemte retningslinjer.
En annen mellomform er godtgjørelse for akkordavsavn (akkordkompensasjon)
som i virkeligheten er en tidlønn.sform og derfor i statistikken føres sammen
med denne. Det er et særskilt tillegg til lønnen for arbeidere som overveiende utfører
tidløn.nsarbeid eller hvis arbeid ikke egner seg for akkord.
Et spørsmål, som i en statistikk bygget på oppgaver for et kvartal eller et
kortere tidsrom kan volde store vansker, er de lange akkorder. De spiller en særlig
stor rolle innen byggefagene og innen metallindustrien. Danske og norske erfaringer
viser, at om akkordoverskuddet ikke oppgj ores for samme periode som den tilsvarende
arbeidsprestasjon, kan statistikken gi et feilaktig bilde av den gjennomsnittlige
arbeidsfortj eneste.
Norsk Arbeidsgiverforening satte opp den generelle regel i sine nye skjemaer
for 1949, at utbetalt arbeidslønn på akkord skal omfatte den samlede akkordfortjeneste
(forskudd + overskudd) ekskl. overtids-, dyrtids- o. a. tillegg. Ved akkorder
som strekker seg over flere kvartaler skal akkordfortjenesten og de tilsvarende akkordtimer
føres opp i det kvartalet akkorden blir oppgjort. Er akkorden ikke oppgjort
i et kvartal skal timer og forskudd holdes utenfor statistikken. Dette svarer
til det Mekaniske Verksteders Landsforening i Norge har satt opp i sin veiledning
for utarbeidelse av lønnsstatistikken som forslag til korreksjoner. Ifølge denne veiledning
spiller dette liten rolle for de mindre fortløpende akkorder, og korreksjoner
for dem skulle derfor være unødvendige. — Norsk Arbeidsgiverforening har imidlertid
måttet gjøre en rekke unntak fra den almindelige regel fordi det forekommer
akkorder av meget lang varighet, og fordi bedriftene har meget vanskelig for å gi
oppgavene på denne mate))
1) Antagelig må denne regel også av andre grunner oppgis, da den vil fore til, at akkordarbeidets
omfang målt i timer blir uriktig og statistikken over fortjenesten kan også bli misvisende, da
akkordarbeidet kan komme til å dominere enkelte kvartaler.