Samordning af de nordiske landes lønstatistik (utgitt 1950) - SSB

f. Forskjellige
tillegg.
22
et prosentvis tillegg til dem som arbeider på ettermiddagsskift eller nattskift, dels har
de kortere ukentlig arbeidstid og lønnskompensasjon for dette, dels er det ved.
kontinuerlig skiftarbeid særskilt fastsatte lønninger. I sistnevnte tilfelle får arbeiderne
altså intet skifttillegg, men en særskilt skiftarbeiderlønn. I Norge gjelder
dette særlig i den elektrokjemiske industri og papirindustrien. Det samme forekommer
også i Danmark i olje- og såpeindustrien. Disse kontinuerlige skiftarbeidere har
som regel særskilt tillegg for helligdagsskift. For disse grupper er det viktigste å få
fram fortjenesten for skiftarbeidere, selv om også tillegget for helligdagsskift er av
en viss interesse. Tilfeldig skiftarbeid for kortere tid lønnes ofte som overtidsarbeid.
— I lønnstellingene i Norge er arbeiderne i noen grupper foruten etter stilling fordelt
etter skiftordning i arbeidere med 2, 3 eller 4 skift.
I Danmark blir som nevnt både overtids- og skifttilleg holdt utenfor fortjenestestatistikken,
i finsk løn.nsstatistik oppgis som regel ikke skifttillegget for seg,
men slås sammen med den øvrige fortjeneste (Efter lønnsreguleringsbeslutningen
skal tillegg for kvelsskift være 10 pst. av normlonnen og for nattskift 20 pst.) I Norge
tas skifttillegg med i den ordinære lønn') og spesifiseres ikke. I svensk offisiell statistikk
2) regnes det nt fortjeneste med og uten dyrtids-, overtids-, skift- m. fl. tillegg.
Overtids- og skifttillegg er, når en ser bort fra dyrtidstillegget, de viktigste
lønnstillegg. Men foruten disse forekommer det en rekke spesielle tillegg hvor nettopp
spørsmålet om hvorvidt de borer med til arbeidslønnen eller ikke dukker opp.
I Dansk Arbejdsgiverforenings skjemaer er det en rubrikk for diverse tillegg
følgende er nevnt: „Ducører o. 1. der ikke indgår regelmæssigt i lønnen, smudstillæg,
værktøjs-, udearbejds-, støbe-, varme- og tanktillæg o. lign. — Varsko-, vej-,
prøveturstilleeg o. lign. samt sygepenge". Desuten finnes en rubrikk for utlegg til
befordring og kostpenger m. v. Ingen av disse tillegg tas med i timefortjenesten,
heller ikke de som er godtgjørelser for arbeidsytelser eller for arbeid som innebærer
stor påkjenning, risiko eller andre ulemper, som smusstillegg, støpe- og varmetillegg,
tanktillegg etc.
I Norsk Arbeidsgiverforenings skjemaer er det en rubrikk for spesielle tillegg
av forskjellig art. Tilleggene er samlet for at en ikke skal blande disse tillegg
sammen med akkordfortjenesten, eller med de rene lonnsformer i det hele. Her føres
skifttillegg, prosenttillegg for helligdagsskift, smuss-, støv-, varme-, kjeller-, høyde-,
bas-, høyfjells- o. 1. tillegg. Men en del utbetalinger skal holdes helt utenfor lønnsoppgaven:
gratialer, klesgodtgjørelse og vaskepenger, verktøygodtgjørelse, reise- og
dietpenger, godtgjørelse for hestehold, bil, sykkel, tellepenger, brekkasjegodtgjørelse
og sosiale utgifter som trygdepremie etc. Som forklaring er føydd til at som lønn.
regnes godtgjørelse i henhold til arbeidsavtale for utført arbeid. Mekaniske Verksteders
Landsforening i Norge bygger sin veiledning på samme prinsipper. Tillegg som
ikke kan betraktes som arbeidslønn i dette ords vanlige betydning holdes utenfor.
1) Dog ikke for tiden i De Mekaniske Verksteders Landsforenings statistikk, da skiftarbeid
i jernindustrien betales som overtidsarbeid.
2) J Svenska Arbetsgivareföreningens statistikk gjøres timefortjenesten opp
a) uten skift-, dyrtids-, individuelle og overtidstillegg.
b) med skifttillegg men uten dyrtids-, individuelle og overtidstillegg.
c) med skift- og dyrtidstillegg, men uten individuelle og overtidstillegg.
d) med skift-, dyrtids- og individuelle, men uten overtidstillegg.
e) med skift-, dyrtids-, individuelle og overtidstillegg.