Samordning af de nordiske landes lønstatistik (utgitt 1950) - SSB

More documents

Recommendations

Info

43 har en för laget oversikter over sjøfartens lønninger (ikke virkelig lønnsstatistikk) på grunnlag av den tariffmessige lønn og disse oppgaver kunne gi gode opplysninger særlig hvor det var en sats for vedkommende stilling — da denne tariffbestemte lønn er den største bestanddel av den faktiske fortjenesten. Dyrtids- og krigsrisikotillegg ble da regnet med til tarifflønnen. Opplysninger om disse lønnsbestanddeler er lett å skaffe fra tariffene. (Dette gjelder dog ikke krigstillegget i Danmark). Det er imidlertid en rekke andre tillegg til lønningene som spiller en større eller mindre rolle og hvorav en del er knyttet til bestemte stillinger ombord. Disse lønnsbestanddeler har etter hvert fått større betydning og kan -were av forskjellig omfang i de forskjellige land. Det kan derfor ikke anses for tilfredsstillende å bygge på tarifflønnen som jev-nføringsgrunnlag. En må — som en i lengre tid har gjort det i Danmark — bygge på den faktiske fortjeneste. Kilden for disse oppgaver må bli hyreregnskapene fra det enkelte skip. Et annet skille er mellom pengelonnen og naturallonnen. Sjøfolk har som regel kosten ombord. I nordiske statistiske jevnføringer bør grunnlaget være pengelønnen alene. Å forøke denne med et beregnet beløp for pengeverdien av kost og losji innfører et usikkerhetsmoment i jevnforingen. Noe annet er at den gj ennomsnitlige verdi av kostholdet pr. dag kan være av interesse ved siden av lønningene. I Finland har sjøfolk i utenriksfart fri kost, men i innenriks/art betaler de selv kosten. Tariffsatsene i sjøfarten er fastsatt pr. måned, og statistikk over sjøfartens faktiske lønninger bør også gjøres opp pr. måned. Det kan være spørsmål om det er tilstrekkelig å bygge på oppgaver over en måned i året en behøver vel neppe å regne med stone seson.gfluktuasjoner i året som skulle gi seg utslag i variasjoner i overtid og overtidsbetaling eller om det er nødvendigt med en årlig gjennomsnittsstatistikk bygget på alle årets måneder. Men vil en undersøke lønningsforholdene i spesielle farter, kan tallet av skip som deltar i dem ofte variere sterkt til forskjellige tider av året (f. eks. Ostersjøfarten, fruktfarten på Middelhavet etc.) Dette kan få innflytelse på gjennomsnittshyrene. .L31 bygge ph en måned letter imidlertid arbeidet betydelig og skulle stort sett kunne gi et pålitelig bilde hvis ikke måneden blir unormal på grunn av arbeidskonflikt, mange skipsopplegg eller reparasjoner. få fram en el rsiortjeneste for den enkelte sjømann etter hyreregnskaper byr på store vanskeligheter fordi arbeidskraften på dette område er så lett bevegelig. En årsfortjenestestatistikk må bygge på oppgaver fra skattevesenet. Reduksjoner på grunn av arbeidsveksling og derav følgende ledighetsperioder, skipsreparasjoner, forlis, arbeidskonflikter og andre årsaker til avbrytelse i arbeids- og inntektsforholdet vil der komme inn. Som i andre næringer kan en her stille overfor hinannen begrepene arbeidsinntekt og skipets eller rederiets lønningsutgift pr. mann. Det er inntekten som må gå inn i en lønnsstatistikk selv om det rent næringsøkonomisk må legges stor vekt på skibsfartens utgifter på mannskapskontoene både i nordiske og internasjonale j evnføringer. Under arbeidsinntekt må alle lønnens enkelte bestanddeler tas med, men ikke verktøygodtgjørelse, hvis det forekommer, som stort sett skal motsvare utgifter sjømannen har. Også ferietillegg må holdes utenfor (likeså madrasspenger etter danske tariffer: den menige dekksog maskinbetjening må holde seg selv med madrasser etc. og får et fast vederlag for det. Jfr. hermed de svenske „kojpengar".) Hvis sjømenn er forhyret på egen kost må tariffmessig hyretillegg for kost ikke regnes som inntekt.
44 3. Limnsbestanddeler. Under lonningsutgifter må en rekke andre poster komme med, som skipets utgifter til kost, til ekstrahyre ved sykdom eller ved forlis hvis dette utbetales av skipsføreren, videre særutbetalinger som tantieme, gratiale, kaplak etc. Ved undersøkinger av skibsfartens lønningsutgifter blir også bemanningsreglerne av stor betydning. Foruten den bestemte tarifflønn pr. måned som er fastsatt for hver stilling eller som varierer etter bestemte graderingssystemer har en dyrtidstillegg og krigseller risikotillegg. Om dyrtidstillegg står for tiden i de norske tariffer at „en del av hyrene er å anse som dyrtidstillegg". Tariffene i sjøfarten har samme bestemmelse om indeksregulering som industrien. I Sverige blir indekstilleggene lagt til tarifflønnen. I Danmark kommer dyrtidstillegget i tillegg til den faste hyre. Dette kan eventuelt reguleres to ganger årlig. Også andre bestanddeler av lønnen f. eks. overtidsbetaling, betaling for daglønnsarbeid, smusstillegg m. v. reguleres på denne måte. Risikotillegget er i norske tariffer et fast og ensartet månedstillegg. I Sverige er det f. t. ikke noe krigseller risikotillegg. Krigstillegget i Danmark beregnes som en — etter skipets fart — fastsatt prosentdel av grunnhyre ansiennitetstillegg. Disse prosentdeler er høyest i de tidligere krigsområder: Middelhavet, Sortehavet, Atlanterhavet ved Europas vestkyst og de asiatiske farvann, hvor prosentdelene for styrmenn, maskinister, radiotelegrafister og hovmestre er 115 og for den øvrige besetning 140. For skip i innenriksfart er de tilsvarende prosentdeler 45 og 60, mens det laveste tillegg for øvrig er 20 pst. Tillegget betales for den tid skipet er til sjøss innenfor de nærmere avgrensede områder. Alderstillegg betales i Norge til de fleste ombord. Det er bare de ganske unge sjøfolk som ikke har bestemmelser om alderstillegg. For de høyere og spesielle stillinger ombord kan både størrelsen av alderstilleggene og reglene for opptjeningstiden være forskjellige. I Finland betales alderstillegg til alle grupper, i Sverige til alt befal, telegrafister, matstellpersonale og til de høyere (eldre) grupper av dekksog maskinmannskap. I Danmark ytes ansiennitetstillegg til de høyere stillinger ombord. For overtid er betalingen pr. time varierende med stillingen ombord og forskjellig for hverdager og helligdager (I Danmark betales overtidsarbeid mellom kl. 21 og kl. 6 på hverdager med helligdagstillegg). iste styrmann, maskinsjef og stuert får etter norske tariffer ikke overtidsbetaling, men et prosentvis månedstillegg (av hyre + risikotillegg) som kompensasjon for overtid. Hovmestre og maskinmestre får etter danske tariffer et fast månedlig overarbeidstillegg, og restaurasjonspersonale får som kompensasjon for den særlig lange daglige arbeidstid (10 timer) et tillegg på 10 pst. av grunnhyren. Fartstilleggene er knyttet til bestemte farvann. De kan være av forskjellig høyde for de forskjellige mannskapsgrupper — som det finske, norske og svenske amerikatillegg (og det høsten 1949 etter devalueringen innførte danske amerikatillegg) — eller ens for alle (i maskinen) som det norske tropetillegg. I Sveriges Redareförenings tariffer finnes dels et utomeuropatillegg, dels ett U. S. A. tillegg og dels ett såkaldt devalueringstillegg. Hertil kommer andre tillegg som Ocean-, Vestafrikatillegg etc. Også i Finland er lønningene forskjellig etter fartssoner. De svenske avtaler har for flere kategorier av sjøfolk en grunntarifi med spesialtarifier for ulike slags fart og tillegg som er forskjellige fra de andre lands. Det er i Finland og Norge stort sett sondring
Page 1 and 2: SAMOR DA ING AF DE NORDISKE LA DIS
Page 4 and 5: INDHOLDSFORTEGNELSE Side Indledning
Page 6 and 7: Indledning. På det nordiske social
Page 8 and 9: 7 betegnelser i de enkelte lande sk
Page 10 and 11: Kapitel Arbeidere i industri og hå
Page 12 and 13: 2. Finland. A. Industriarbetarlöne
Page 14 and 15: 13 som Norsk Arbeidsgiverforening i
Page 16 and 17: 15 4. Sverige. Socialstyrelsen har
Page 18 and 19: 17 I det følgende vil det bli gjor
Page 20 and 21: 19 ackordarbetstakt med 30 pct. öv
Page 22 and 23: 21 I Danmark er en også oppmerksom
Page 24 and 25: 23 Norsk Arbeidsgiverforening har o
Page 26 and 27: 25 Fra et driftsøkonomisk synspunk
Page 28 and 29: 27 I lønnsstatistikken vil vanskel
Page 30 and 31: 29 En lönestatistik, som skall kun
Page 32 and 33: Kapitel Funktionärer inotn industr
Page 34 and 35: 33 3. Norge. Noen regelmessig lønn
Page 36 and 37: 35 men oberäkn.at övertidsersätt
Page 38 and 39: 37 gifter angående större grupper
Page 40 and 41: 39 från de varierande lönetilläg
Page 42 and 43: 41 Det vil ses, at omkring halvdele
Page 46 and 47: 45 mellom lønningerne i innenriks-
Page 48 and 49: 47 har det ikke vært arbeidet med
Page 50 and 51: 1. maj —31 . oktober. 1. maj-30.
Page 52 and 53: 51 De norske jordbruksbedrifter er
Page 54 and 55: 53 grupper: 1) de helårs-, halvår
Page 56 and 57: 55 og gennem de forskellige tidsenh
Page 58 and 59: 57 egen husstand. En del af de påg
Page 60 and 61: 59 I Norge gælder oplysningerne om
Page 62 and 63: 61 Vid den statistiska bearbetninge
Page 64 and 65: 63 medens knap en fj erdedel var ga
Page 66 and 67: Kapitel V. Skogsarbetare. A. Förel
Page 68 and 69: 67 4. Sverige. Sedan vintern 1917/1
Page 70: BILAG
Page 73 and 74: 72 6. The statistics compiled in pu
Page 75 and 76: 74 Article 9 1. The statistics of a
Page 77 and 78: 76 Article 16 Where the statistics
Page 79 and 80: 78 (a) (b) 2. Each Member ratifying
Page 81 and 82: 80 (4) Changes in average and total
Page 83 and 84: 82 (c) (d) on that basis to initiat
Page 85 and 86: (B) 10. Arbejdere i sukkerraffinade
Page 87 and 88: 86 Möbel- och inredningsindustri (
Page 89 and 90: 88 57. Glasmagere. Glassblåsere (f
Page 91 and 92: 83. Bygningssnedkere og -tømrere.
Page 93 and 94: 92 10. Arbetare i sockerraffinaderi
Page 95 and 96:
94 34. Arbetare vid fanerfabriker.
Page 97 and 98:
96 53. Arbetare vid tvättmedels- o
Page 99 and 100:
98 74. Verktygsmakare. Arbetare som
Page 101 and 102:
100 Bilag 3 a. Förslag till yrkesg
Page 103 and 104:
102 Laborant behä,rskar och tillä
show all

Samordning af de nordiske landes lønstatistik (utgitt 1950) - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?