24.07.2014 Views

Folketellingen 1. desember 1950 : f￸rste hefte - Statistisk sentralbyrå

Folketellingen 1. desember 1950 : f￸rste hefte - Statistisk sentralbyrå

Folketellingen 1. desember 1950 : f￸rste hefte - Statistisk sentralbyrå

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

8*<br />

registrene foretok på bostedslistene uten tilsvarende rettelser på kretslistene.<br />

Dette skulle svare til samtlige rettelser som registrene foretok hvis alle hadde<br />

fulgt bestemmelsene i rundskrivet til ordførerne om at krets- og hovedlister<br />

skulle sendes direkte fra tellingslederen til Byrået. Imidlertid ble også kretsog<br />

hovedlistene i en del kommuner sendt sammen med bostedslistene til folkeregisteret<br />

og ble rettet der, slik at de tallene en er kommet fram til om dette er<br />

minimumstall. Tallene viser at folkeregistrene i alt føyde til vel 27 000 hjemmehørende<br />

personer på listene, mens vel 17 000 hjemmehørende personer enten ble<br />

strøket eller rettet til midlertidig til stede. Av de som kom til, var vel 18 000<br />

personer uteglemt av de som fylte ut listene, mens ca. 9 000 som var ført opp<br />

som midlertidig til stede ble rettet til bosatt. Av de som gikk ut ble ca. 11 000'<br />

strøket fordi de var ført opp som fraværende, mens de i virkeligheten var flyttet<br />

ut av kommunen og var bosatt i en annen kommune. Resten av de som gikk ut r<br />

ca. 6 000, var ført opp som bosatt, men ble rettet til midlertidig til stede av<br />

folkeregistrene. Sammenliknet med kretslistene økte således den hjemmehørende<br />

folkemengde med ca. 10 000 på grunn av folkeregistrenes rettinger, mens den<br />

tilstedeværende folkemengde gikk tilbake med ca. 3 000. I tillegg kommer så<br />

de rettelser som folkeregistrene foretok både på bostedslister og kretslister, slik<br />

at en kan regne med at en ved hjelp av folkeregistrene fikk med 15—20 000<br />

hjemmehørende personer som ellers ville blitt uteglemt ved tellingen. Det er<br />

grunn til å tro at tallet for den hjemmehørende folkemengde nå er meget nær<br />

det riktige, mens tallet for den tilstedeværende folkemengde ligger ca. 12 000<br />

for lavt.<br />

I 1946 sendte tellingsstyrene telegrafisk melding til Byrået straks tellingen<br />

var holdt om folketallet i de enkelte kommunene. Av denne grunn vet en at<br />

tallet for den hjemmehørende folkemengde den gang økte med ca. 34 000 på<br />

grunn av revisjonen av listene i folkeregistrene og Byrået. Som nevnt i <strong>1.</strong> <strong>hefte</strong><br />

av <strong>Folketellingen</strong> 1946 er det imidlertid grunn til å tro at en på den måten kom<br />

ca. 15 000 for høyt. Opprinnelig må det altså ha vært ca. 19 000 som var blitt<br />

uteglemt ved tellingen. Ved tellingene før 1946 hadde en ikke muligheter for<br />

kontroll i samme grad som nå. På den annen side var det den gang lettere å<br />

telle, fordi en relativt større del av befolkningen var til stede der de var bosatt<br />

(jfr. tabell a), men det er likevel sannsynlig at tallene over befolkningen fra<br />

tellingene før 1946 er noe for små.<br />

I tabell a er tallet på fraværende sjøfolk vesentlig høyere i <strong>1950</strong> enn i de<br />

tidligere tellingene. Det er grunn til å tro at den bearbeidingsmetoden som ble<br />

nyttet tidligere har gitt for lave tall. Både folketellingenes yrkesstatistikk og<br />

særlig hvalfangststatistikken og bemanningsstatistikken tyder på dette.<br />

6. Samlet hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde.<br />

Som tidligere nevnt er begge disse folkemengdene telt siden 1875. Ved<br />

tellingene fra og med 1875 til og med 1910 ble den tilstedeværende folkemengde<br />

lagt til grunn under utarbeidingen av de fleste tabeller, men siden 1920 er det

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!