Folketellingen 1. desember 1950 : f￸rste hefte - Statistisk sentralbyrå
Folketellingen 1. desember 1950 : f￸rste hefte - Statistisk sentralbyrå
Folketellingen 1. desember 1950 : f￸rste hefte - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
8*<br />
registrene foretok på bostedslistene uten tilsvarende rettelser på kretslistene.<br />
Dette skulle svare til samtlige rettelser som registrene foretok hvis alle hadde<br />
fulgt bestemmelsene i rundskrivet til ordførerne om at krets- og hovedlister<br />
skulle sendes direkte fra tellingslederen til Byrået. Imidlertid ble også kretsog<br />
hovedlistene i en del kommuner sendt sammen med bostedslistene til folkeregisteret<br />
og ble rettet der, slik at de tallene en er kommet fram til om dette er<br />
minimumstall. Tallene viser at folkeregistrene i alt føyde til vel 27 000 hjemmehørende<br />
personer på listene, mens vel 17 000 hjemmehørende personer enten ble<br />
strøket eller rettet til midlertidig til stede. Av de som kom til, var vel 18 000<br />
personer uteglemt av de som fylte ut listene, mens ca. 9 000 som var ført opp<br />
som midlertidig til stede ble rettet til bosatt. Av de som gikk ut ble ca. 11 000'<br />
strøket fordi de var ført opp som fraværende, mens de i virkeligheten var flyttet<br />
ut av kommunen og var bosatt i en annen kommune. Resten av de som gikk ut r<br />
ca. 6 000, var ført opp som bosatt, men ble rettet til midlertidig til stede av<br />
folkeregistrene. Sammenliknet med kretslistene økte således den hjemmehørende<br />
folkemengde med ca. 10 000 på grunn av folkeregistrenes rettinger, mens den<br />
tilstedeværende folkemengde gikk tilbake med ca. 3 000. I tillegg kommer så<br />
de rettelser som folkeregistrene foretok både på bostedslister og kretslister, slik<br />
at en kan regne med at en ved hjelp av folkeregistrene fikk med 15—20 000<br />
hjemmehørende personer som ellers ville blitt uteglemt ved tellingen. Det er<br />
grunn til å tro at tallet for den hjemmehørende folkemengde nå er meget nær<br />
det riktige, mens tallet for den tilstedeværende folkemengde ligger ca. 12 000<br />
for lavt.<br />
I 1946 sendte tellingsstyrene telegrafisk melding til Byrået straks tellingen<br />
var holdt om folketallet i de enkelte kommunene. Av denne grunn vet en at<br />
tallet for den hjemmehørende folkemengde den gang økte med ca. 34 000 på<br />
grunn av revisjonen av listene i folkeregistrene og Byrået. Som nevnt i <strong>1.</strong> <strong>hefte</strong><br />
av <strong>Folketellingen</strong> 1946 er det imidlertid grunn til å tro at en på den måten kom<br />
ca. 15 000 for høyt. Opprinnelig må det altså ha vært ca. 19 000 som var blitt<br />
uteglemt ved tellingen. Ved tellingene før 1946 hadde en ikke muligheter for<br />
kontroll i samme grad som nå. På den annen side var det den gang lettere å<br />
telle, fordi en relativt større del av befolkningen var til stede der de var bosatt<br />
(jfr. tabell a), men det er likevel sannsynlig at tallene over befolkningen fra<br />
tellingene før 1946 er noe for små.<br />
I tabell a er tallet på fraværende sjøfolk vesentlig høyere i <strong>1950</strong> enn i de<br />
tidligere tellingene. Det er grunn til å tro at den bearbeidingsmetoden som ble<br />
nyttet tidligere har gitt for lave tall. Både folketellingenes yrkesstatistikk og<br />
særlig hvalfangststatistikken og bemanningsstatistikken tyder på dette.<br />
6. Samlet hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde.<br />
Som tidligere nevnt er begge disse folkemengdene telt siden 1875. Ved<br />
tellingene fra og med 1875 til og med 1910 ble den tilstedeværende folkemengde<br />
lagt til grunn under utarbeidingen av de fleste tabeller, men siden 1920 er det