Folketellingen 1. desember 1950 : f￸rste hefte - Statistisk sentralbyrå

195
Så snart tellingskretsene er bestemt, tilsetter en tellere. Det må legges vekt
på å få tilsatt tellere som er best mulig skikket til dette arbeid. Det kreves ikke
liten innsikt hos tellerne. De bør ha godt praktisk skjønn, de må ha evne til å
forstå skjemaene og tellerinstruksen, og de må kunne fylle ut skjemaene nøyaktig
og tydelig. De bør være godt kjent i tellingskretsene sine, og de bør kunne ordne
og utføre tellingen på en tidsbesparende måte. Tellerne må forstå å opptre med
en viss myndighet, og de må være absolutt pålitelige. Det kreves også at de behandler
alle opplysninger konfidensielt. Det er ingen ting i veien for at en teller
blir tildelt mer enn en tellingskrets dersom han kan telle flere kretser på rimelig
tid. Ved tidligere folketellinger har teller arb eidet som oftest vært utført av
lærere og lærerinner ved folkeskolene.
Som hjelp til å få tellingen fullstendig og planmessig utført, vil en for alle
herreder, unntatt for herredene i Finnmark, legge ved et innbundet eksemplar
av den trykte matrikkel for herredet. Matrikkelen er supplert etter innberetninger
som sorenskriverne sender til Finansdepartementet. På første blad er
det nevnt hvor langt matrikkelen er supplert. Tellerne må ta avskrift av matrikkelen
for sitt distrikt, men en bør gjøre dem merksam på at nye skylddelinger
kan ha funnet sted etter den dato som er påført matrikkelen. Tellingsstyret
avgjør om det er nødvendig å føye til slike forandringer på de matrikkelblad
som tellerne skriver av. Sorenskriveren kan i tilfelle gi de nødvendige opplysninger.
Hvis noen av de eiendommer som står i matrikkelen er overført til et
annet herred, må tellingsstyret i dette herred få underretning. Matrikkelen må
behandles forsiktig og sendes tilbake til Byrået etter bruken. For Finnmark
fylke foreligger det noen lister over skyldsatte eiendommer som muligens kan
være til nytte ved planleggingen, og som en derfor sender ordførerne i dette fylke.
De enkelte lister deles ut til tellerne. De må behandles forsiktig og sendes samlet
tilbake til Byrået etter tellingen.
Medlemmene av tellingsstyret må gjøre seg godt kjent med innholdet av
skjemaene og tellerinstruksen slik at de kan rettlede og kontrollere tellerne.
Før tellingen begynner samler tellingsstyret (eller ett av medlemmene) alle tellerne
for å gjennomgå tellerinstruksen og skjemaene. Tellerne bør også få rettledning
i å utføre tellingen på en praktisk måte. En tilrår tellingsstyret å ordne
seg slik at hvert medlem fører kontroll med tellingen i en bestemt del av herredet.
Dersom en teller viser seg uskikket, må en annen straks tilsettes i stedet
for han.
Når tellerne har fått sin rettledning, får de utlevert skjema nr. 3 og 4 b.
Tellingsstyret vil selv best kunne dømme om hvor mange skjemaer de enkelte
tellere trenger. Styret bør holde tilbake en del skjemaer, om det senere skulle
vise seg at noen tellere har fått for få. Dessuten skal hver teller få utlevert en
tellerinstruks til eget bruk og en for hver større anstalt (sykehus, asyl m. v.)
innenfor hans distrikt. Tellerne må få utlevert instruksene og skjemaene minst
en uke før tellingsdagen for at de kan rekke å sette seg godt inn i alle dokumenter
og utføre det forberedende tellerarbeid, som er omtalt i instruksen. Da opp-
15 — Folketellingen I.