Folketellingen 1. desember 1950 : f￸rste hefte - Statistisk sentralbyrå

202
han er sikker på å treffe vedkommende. Om utfyllingen av skjemaene må han
ellers merke seg:
Spørsmålene 1—3. Husholdninger og personer. Telleren må
sette seg godt inn i hva som menes med en husholdning. Det er meget viktig
at hver husholdning har fått eget nummer, og at det er satt tydelig strek mellom
de forskjellige husholdningene.
Spørsmålene 6—8. Fast bosatt — midlertidig fraværende —
midlertidig til stede. Under «Regler for utfylling av personoppgaven» — på
baksiden av leilighetslisten — er det forklart når en person skal regnes som
fast bosatt, og når han skal regnes som bare midlertidig til stede. I tillegg til
den forklaring som er gitt der, vil en gjøre telleren oppmerksom på at personer
som oppholder seg på Svalbard skal regnes som fast bosatt på det sted de bodde
fast før de reiste til Svalbard. Oppholdsstedet (for de midlertidig fraværende)
og bostedet (for personer som er midlertidig til stede) må oppgis så nøyaktig
som mulig. Foruten kommunen må også gate (veg) og nummer eller gårdens
(stedets) navn oppgis. En del herredsnavn er ikke nok til å betegne oppholdseller
bostedskommunen, fordi flere herreder har samme eller meget like navn
•— se bilag 2.
Spørsnlålene 14—16. Hovedyrke eller levevei. Telleren må
passe godt på at disse spørsmålene blir besvart så nøyaktig som mulig. Upresise
betegnelser som sjømann, kontormann o. 1. godtas ikke. Svar f. eks. i stedet
donkeymann, båtsmann osv. eller bokholder, korrespondent o. 1. Spørsmål 16
skal være besvart selv om virksomhetens eller bedriftens art
går fram av svaret på spørsmål 14.
Spørsmål 23. Statsborgerrett. Følgende personer har statsborgerrett
i Norge:
1. De som er født av norske foreldre i eller utenfor Norge. Er foreldrene statsborgere
i forskjellige land, er det farens statsborgerrett som er avgjørende
for ektebarn, morens for barn utenfor ekteskapet.
2. Utenlandsk mann og utenlandsk ugift kvinne som er født i Norge og har
hatt fast bosted her til sitt fylte 22de år, med mindre han etter fylte 21 år,
men før fylte 22 år, har avgitt skriftlig erklæring til fylkesmannen om, og med
fyldestgjørende attest har godtgjort at han har borgerrett i en annen stat.
3. Utenlandsk kvinne som er eller har vært gift med norsk statsborger, med
mindre hun har gjenervervet sitt fremmede statsborgerskap og har bosatt
seg i utlandet.
4. Er familiefaren utvandret og har ervervet fremmed statsborgerrett, beholder
hustru og barn norsk statsborgerrett og taper den først hvis de erverver
fremmed statsborgerrett og flytter ut av landet.
5. Utvandrede norskfødte personer får igjen norsk statsborgerrett når de kommer
tilbake til Norge og bosetter seg fast her. Har vedkommende ervervet
fremmed statsborgerrett, får han ikke igjen den norske før han har tapt