Folketellingen 1. desember 1950 : f￸rste hefte - Statistisk sentralbyrå

230
e) Ekteskap: Er en person oppført på folketellingslisten som gift, men
ikke i hovedregisteret, må en gå fram slik: Dersom begge ektefeller har vært
bosatt i kommunen før ekteskapet, sørges det for at begge hovedregisterkortene
blir satt under nåværende adresse; og ellers går en fram som bestemt i § 11 i
forskriftene til folkeregisterloven. Hustruens navnekort som ugift skal bli stående
som før i navneregisteret, men det gjøres merknad om giftermålet og om hennes
navn som gift. Dessuten må det skrives ut særskilt navnekort på hennes
nye navn, og her noteres hennes adresse som gift. Har den ene ektefelle flyttet
inn fra en annen kommune, må det skaffes flytteattest fra den kommune hvor
ektefellen sist var fast bosatt. Ellers blir framgangsmåten som forklart ovenfor.
Går det fram av folketellingslisten at det på andre måtei har skjedd forandringer
i den ekteskapelige stilling uten at dette er registrert i folkeregisteret,
må også disse forandringene noteres på registerkortene (e for enke eller enkemann,
sep. for separert, sk. for skilt).
f) Barn: Folkeregistre som ennå ikke har skrevet ut egne hovedregisterkort
for barn under 15 år, må passe på at det blir skrevet ut hovedregisterkort
for alle som har fylt 15 år. Er det ikke allerede skrevet ut særskilt hovedregisterkort
for alle barn under 15 år, bør disse om mulig skrives ut etter folketellingslistene
samtidig med revisjonen, idet minste forsåvidt gjelder opplysningene om
barnets navn, kjønn, fødselsdag og -år og fødested. Disse opplysningene skal
dessuten føres opp både på morens og farens kort dersom foreldrene bor sammen,
og ellers på kortet til den av foreldrene som barnet bor hos. Har et barn et annet
etternavn enn det som foreldrenes kort lyder på, skal dette etternavnet føyes
til i merknadsrubrikken rett ut for de andre opplysningene om barnet. Når
det gjelder adoptivbarn, viser en til rundskriv nr. 5 av 25. juni 1948, der det
framgår at hovedregisterkortene ikke skal inneholde opplysninger som peker
hen på et adopsjonsforhold.
På det reviderte registerkort stemples eller skrives: «Revisjon 1950», og
samtidig settes en hake (V) til høyre i navnerubrikken (rubrikk 3) på folketellingslisten.
4. Framgangsmåten når det gjelder personer som er oppført
på folketellingslisten som fast bosatte, men som ikke er
opptatt i hovedregisteret.
De personer det her gjelder kan være:
a) Barn hvis fødsel ikke er meldt til folkeregisteret. Disse opptas i hovedregisteret
på grunnlag av folketellingslisten.
b) Personer som er fast bosatt i kommunen, men som ikke har meldt sin
innflytting til kommunen. Som regel vil folketellingslisten (rubrikk 25) vise
hvilken kommune vedkommende var fast bosatt i sist. Det må da straks skrives
til folkeregisteret på det tidligere faste bosted etter flytteattest, sl'k at vedkommende
i tilfelle kan bli strøket av hovedregisteret på det sistnevnte sted og eventuelt
strøket på folketellingslisten der, hvis han er oppført på den. Når flytte-