24.07.2014 Views

49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

118<br />

grupper. Tabell 4.15 a og b viser hvordan andelen med abort <strong>blant</strong> de som<br />

noen gang har vært gravide varierer med alder og inntekt innenfor hver av<br />

de to gruppene.<br />

For <strong>kvinner</strong> som lever i samliv (tabell 4.15 a) er det små forskjeller<br />

i abortandelen mellom de ulike inntektsgruppene. Innenfor noen<br />

aldersgrupper er det flest med abort <strong>blant</strong> de med hy inntekt, i andre<br />

aldersgrupper er det de med lavest inntekt som har hoyest andel med<br />

abort. Sammenlikner vi tabell 4.15 a og b ser vi at det innenfor hver<br />

aldersgruppe er langt flere av de som har vært gravide som får <strong>fra</strong>mkalt<br />

abort <strong>blant</strong> <strong>kvinner</strong> som ikke lever i samliv enn det er <strong>blant</strong> de som lever<br />

i samliv. Dessuten er andelen med <strong>fra</strong>mkalt abort <strong>blant</strong> de som ikke lever<br />

i samliv, o kende med Okende inntekt <strong>blant</strong> <strong>kvinner</strong> eldre enn 25 år. Blant<br />

de yngre ser tendensen ut til å være motsatt, der er det de med lavest<br />

inntekt som har stOrst sannsynlighet for å få <strong>fra</strong>mkalt abort dersom de<br />

blir gravide. Mange av disse unge kvinnene med lav inntekt og som ikke<br />

lever i samliv, vil være under utdanning, og bidrar nok også til de to<br />

høye abortandelene for unge <strong>kvinner</strong> med hOyere utdanning i tabell 4.14.<br />

Vi må her påpeke at det er få <strong>kvinner</strong> som ikke lever i samliv og som har<br />

inntekt over 50 000 kr som har vært gravide. Forskjellene må derfor ikke<br />

tillegges for stor vekt, men de kan være grunnlag for å sette opp nye<br />

hypoteser for testing i andre undersOkelser.<br />

Både utdanning og inntekt inneholder hver for seg bare én av de<br />

dimensjoner en tenker seg inngår i begrepet sosial status. Det er i<br />

Statistisk Sentralbyrå under utarbeiding en standard for sosial gruppering<br />

for bruk i norsk statistikk. Denne er imidlertid ikke ferdig ennå, og vi<br />

er derfor foreløpig henvist til andre losninger. Det finnes to slike<br />

grupperingssystemer tilgjengelig for vårt bruk. Det ene er Skredes<br />

"Sosiookonomiske klassifisering av yrker i Norge 1960" (Skrede 1971). 1)<br />

1) Klassifiseringen bygger på folketellingen 1960. Ved hjelp av faktoranalyse<br />

tildeles yrkene en skare som er uttrykk for sosioOkonomisk nivå.<br />

For vårt formal er det en ulempe at klassifiseringen bare bygger på opplysninger<br />

om menn, og at datagrunnlaget er såpass gammelt som <strong>fra</strong> 1960.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!