49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

40
Kvinner med lav debutalder har innenfor alle aldersgrupper høyere
fruktbarhet enn kvinner med høy debutalder. Forskjellen i fruktbarhet er
så stor at den ikke alene kan skyldes forskjeller i den tid kvinnene har
vært utsatt for å bli gravide. Den sammenhengen som her er beskrevet
mellom debutalder og fruktbarhet gjelder ikke for kvinner med høyere
utdanning.
Utgangspunktet for prevensjonsspørsmålene var å kartlegge hva
prevensjonen betyr for "avvergede svangerskap". I prinsippet ble disse
spørsmålene bare stilt til de som var utsatt for å bli gravide. Kartleggingen
er delt i to. FOrst ble de som var i stand til å bli gravide
(de fekunde), som hadde hatt samleie i løpet av de siste 4 ukene fOr
intervjuet og som ikke allerede var gravide, bedt om å nevne de prevensjonsmetodene
de hadde brukt i denne 4-ukersperioden. Prevensjonsbruk
ved siste samleie og begrunnelser for ikke å ha brukt prevensjon ble også
tatt opp. Deretter ble alle som noen gang hadde hatt samleie bedt om å
oppgi prevensjonsmetoder som var brukt i minst 3 måneder.
Det var 84 prosent av de som kunne ha blitt gravide den siste
4-ukersperioden fOr intervjuet, som hadde brukt prevensjon i perioden.
Andelen brukere var hOyest blant 18-19-åringene og blant kvinner i begynnelsen
av 30-åra. Halvparten av dem som ikke hadde brukt prevensjon
oppgav at de Ønsket eller godt kunne få barn. Når vi holder
de som ønsket å bli gravide utenom, er andelen ikke-brukere lavest (5
prosent) blant kvinner i 20-åra og den øker med alderen. Andelen som ikke
brukte prevensjon, varierer med utdanning, andelen ikke-brukere blant
kvinner med høyere utdanning var bare halvparten av andelen blant dEit, uten
utdanning utover ungdomsskolenivået. Blant ikke-brukerne med høyere utdanning
var det 2/3 som oppgav ønske om barn som begrunnelse for ikke å
anvende prevensjon, blant de med kortest utdanning var den tilsvarende
andelen bare 1/4.
Av de som hadde brukt prevensjon de siste 4 ukene fOr intervjuet,
var det 7 prosent som ikke hadde brukt ved siste samleie. Det var bare
brukerne av samleieavhengige metoder som fikk spørsmål om prevensjonbruk
ved siste samleie. Halvparten av de som en eller annen gang i løpet av
4-ukersperioden hadde brukt avbrutt samleie, brukte ikke prevensjon ved
siste samleie, mot bare 10-15 prosent av brukerne av kondom, pessar og
sæddrepende middel.
Den vanligste prevensjonsmetoden var spiral, som ble brukt av
34 prosent i 4-ukersperioden før intervjuet. P-pille ble brukt av 20
prosent. Litt over halvparten av alle kvinner mellom 18-44 år, som var
utsatt for å bli gravide, brukte altså de sikreste, samleieuavhengige