49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

151
I kartleggingen av kvinnenes oppvekstmiljO og bakgrunn ble det
også spurt om hvilken allmennutdanning kvinnenes hovedforsOrger under oppveksten
hadde fullfØrt. Ikke uventet var det mange som ikke kjente til
hvilken allmennutdanning forsOrgeren hadde hatt. For om lag 1/6 av utvalget
er sprsmålet ubesvart av denne eller andre grunner. Vi har delt
utdanningen til hovedforsOrger under oppveksten inn i tre grupper: lav,
middels og høy allmennutdanning. Lav allmennutdanning vil si 7-årig
folkeskole eller kortere. Hy allmennutdanning tilsvarer artium. All
skolegang mellom disse to nivåene er klassifisert som middels allmennutdanning.
Jo lavere allmennutdanning kvinnenes forsOrger hadde hatt, jo
tidligere i livet har kvinnene fått sitt fOrste barn. Ser vi de eldste
kvinnene (fOdt 1933 - 1947) under ett (figur 5.9), finner vi at om lag
1/4 har innledet sin fruktbare periode innen de er 20 år dersom de hadde
hatt en forsOrger med lav allmennutdanning. For kvinner med forsørgere
med artiumsutdanning, går det ytterligere 3 år fr så mye som 1/4 har
fått sitt fOrste barn. På tilsvarende mate Oker kvinnenes medianalder
ved fOrste fødsel med O kende utdanningsnivå hos hovedforsOrgerne. Medianalderen
er 22,2 år for kvinner som hadde hovedforsOrgere på laveste
utdanningsnivå. Den stiger så til 24,4 år for dem som tilhOrer et
middels allmennutdanningsnivå, og er på hele 25,7 år dersom kvinnenes
hovedforsOrger under oppveksten hadde artium (figur 5.9).
I avsnitt 5.2.2 viste vi at så langt våre observasjoner rakk,
hadde de enkelte fOdselskohortene innledet sin fruktbare periode ved
omtrent samme alder. I dette avsnittet har vi sett hvordan mOnsteret for
fOrste fOdsel har variert mellom ulike grupper av kvinner. Dels kunne vi
se ulike mOnstre for kvinner fra forskjellige landsdeler, dels var det
klare skiller avhengig av kvinnenes sosioOkonomiske bakgrunn (her målt
ved allmennutdanningen til hovedforsorger under oppveksten).
Felles for de to variablene vi har brukt, er at kvinnene selv
ikke har hatt noen mulighet for å Ove innflytelse på dem, og at verdien
av dem var fastlagt fr kvinnene hadde sin fOrste fOdsel. I neste avsnitt
skal vi gå over til å se på hvordan innledningen av den fruktbare
perioden varierer med det vi har kalt ervervede egenskaper ved kvinnene.