49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

201
er klare forskjeller mellom de to gruppene når det gjelder stabiliteten
eller varigheten av forholdet, og det er klare forskjeller i fruktbarhet.
Det er få av de samboende parene som kommer til å leve sammen permanent
uten at de formaliserer samlivet gjennom en vigselsseremoni, og det er
egentlig bare denne gruppen som helt ut tilsvarer de gifte. Mange av de
som utover på 1970-tallet flyttet sammen uten å gifte seg, er vel i en
situasjon som kan tilsvare det som 10 år tidligere hadde vært forlovelse
eller en periode med "fast folge" fOr ekteskapet - forhold hvor partene
nok ikke bodde sammen, men hadde et relativt fast etablert seksualliv.
Også de som var samboende på intervjutidspunktet har vel oftest hatt en
periode med fast fOlge som innledning til sitt samliv.
I mange miljOer tar en aktivt avstand fra at personer av forskjellig
kjOnn lever sammen uten å være gift. Dette er miljøer som
Onsker å styrke ekteskapet som institusjon, og som ofte betrakter det som
en grunnpillar i vårt samfunnssystem. Noen av de reaksjonene som er mot
samliv uten vigsel, vil også skilsmisser bli mOtt med, og det er sannsynligvis
relativt få skilsmisser innenfor disse miljøene. Samliv uten vigsel
opptrer altså vanligst i miljøer hvor ekteskapet står svakest, og
hvor andelen oppløste ekteskap er stOrst. Derfor antar vi at en del samliv
uten vigsel "erstatter" ekteskap som hadde hatt en relativt høy skilsmissesannsynlighet.
I perioder eller innenfor miljoer med svært lav andel
samliv uten vigsel, kan en del av ekteskapene ha trekk ved seg som likner
de vi finner for samliv uten vigsel i andre miljøer.
Det er altså ikke grunnlag for å trekke noe skarpt skille mellom
samliv uten vigsel og ekteskap, enkelte kan være svært forskjellige, mens
andre kan tilsvare hverandre fullt ut.
Da planleggingen av FU startet, var det i Norge ingen undersøkelser
som kunne si noe om omfang eller utvikling av fenomenet samliv uten vigsel.
I 1976 gjorde Norges Markedsdata A/S en undersøkelse på oppdrag av Justisdepartementet
(Ekteskapslovsutvalget). Undersøkelsen omfattet 4 000 menn
og kvinner over 15 år. Denne undersøkelsen viste at om lag 5 prosent i
aldersgruppen 15-49 år var samboende, det samme som i FruktbarhetsundersOkelsen.
Aldersfordelingen blant de samboende stemmer også i grove trekk
med FUs resultater. Ellers la undersøkelsen stor vekt på de motivene som
parteneoppgav for ikke å gifte seg, men gav ikke grunnlag for analyser av
den demografiske betydning til samliv uten vigsel. Undersøkelsen spurte
ikke om tidligere samliv uten vigsel, men tok bare opp situasjonen ved
intervjuet.
I planleggingsfasen ble det fra flere hold pekt på behovet for å