49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

125
andre kilder vet vi at det har vært forholdsvis må endringer i menarchealderen
for de årsklassene Fruktbarhetsundersokelsen omfatter. Kvinner
født i 1933 hadde en gjennomsnittlig menarchealder på 13,6 år. Deretter
sank menarchealderen gradvis, slik at kvinner født i 1940 hadde en gjennomsnittsalder
ved fOrste menstruasjon på 13,3 år. For årsklassene i FruktbarhetsundersOkelsen
yngre enn dette (kvinner fOdt 1941 - 1959), kan en
regne med at menarchealderen har holdt seg stabil, det vil si på om lag
13,3 år (Liestøl, pers. medd. 1980).
Det er her i landet ikke foretatt noen systematisk undersøkelse
av kvinners alder ved menopause. Med støtte i data fra Nederland og
Sverige samt en mindre norsk undersøkelse kan vi anslå gjennomsnittsalderen
ved menopause for norske kvinner i dag til et sted mellom 50 og
51 år (Holte, pers. medd. 1980, Brand 1978). En regner ikke med at det
har skjedd noen vesentlige endringer i den gjennomsnittlige menopausealderen
i de siste årene. Det er store variasjoner i når menopauser
inntrer. Et materiale som omfattet kvinner 20-49 år gamle, viste at
menopausen var inntrådt for om lag 5 prosent av 40-åringene. Av dem som
var 49 år, hadde noe over 1/2 med relativt stor sikkerhet hatt sin siste
menstruasjon (Tretli, pers. medd. 1980).
FOrste og siste menstruasjon kan tjene som grove mål for å fastsette
varigheten av den fOdedyktige perioden. På grunnlag av disse to
tidspunktene kan vi anslå den fOdedyktige perioden til 35-40 år av en
kvinnes liv. Evnen til å fOde barn (fekunditeten) vil variere i lc/Vet
av perioden. Det har vært vanlig å regne med at kvinner når sin mest
fekunde periode ved 25-årsalder, at fekunditeten deretter reduseres langsomt
fram til 35-årsalder for så å avta raskere (Baird, 1962). Årsaken
til fallet i fekunditet har i stor grad vært forklart som et biologisk
fenomen. Nyere forskning hevder at fallet i fekunditet fOrst og fremst
er en følge av lavere samleiehyppighet, og at den biologiske evnen til å
fOde barn ikke varierer så meget mellom 20- og 40-årsalder (James, 1979).
Dersom vi holder oss til de biologiske forutsetningene, vil de
fleste kvinner være i stand til å få barn i om lag 1/2 av sitt
voksne liv. Som kjent er den perioden hvor kvinner faktisk får barn,
vesentlig kortere enn deres fOdedyktige periode. FruktbarhetsundersOkelsen
viser f.eks. at av alle kvinner 35 til 44 år med mer enn en levendefOdsel
hadde over 1/2 hatt alle sine fødsler i løpet av en 6-årsperiode,
og bare 1/4 av kvinnene hadde så mye som 10 år eller
mer mellom første og foreløpig siste fødsel (avsnitt 5.3.4). Videre vet
vi fra den lOpende statistikken at fOdslene i stor utstrekning er konsentret
til bestemte deler av den fodedyktige perioden. I de siste