49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

187
Vi har vist hvordan antallet levendefødte barn var ulikt for
kvinner med forskjellig geografisk og sosial bakgrunn. Stort sett ser
det ut til at de verdiene som viste stOrst sammenheng med en tidlig innledning
av den fruktbare perioden også er de som er forbundet med det
høyeste barnetallet, og at de verdiene som viste stOrst sammenheng med
en sein innledning av den fruktbare perioden er forbundet med et noe
lavere barnetall. MOnsteret er imidlertid ikke uten avvik. Kvinner fra
Sr- og Vestlandet fikk sitt fOrste barn seinere enn kvinner fra landet
for øvrig, men fikk likevel vel så mange levendefOdte barn i alt.
Inndelingen i tilskrevne og ervervede egenskaper kan være en
hjelp i selve analyseopplegget av fruktbarhetsmOnsteret. De tilskrevne
variablene kan vanskelig ha blitt påvirket av fruktbarheten, mens ervervede
variable både kan tenkes å bli påvirket av, og påvirke fruktbarhetsmonsteret.
Det siste problemet lOses imidlertid ikke med en
beskrivendeframstilling som det her er lagt opp til, hvor hjelpemidlet
i stor grad har vært enkle toveistabeller. Ofte vil det dessuten være
en stOrre eller mindre grad av sammenheng mellom en rekke tilskrevne og
ervervede variable. En slik sammenheng finner vi blant annet mellom
hovedforsOrgers allmennutdanning og dOtrenes utdanningsnivå. Av kvinner
fOdt 1933 - 1942 som kjente til hovedforsOrgerens allmennutdanning, hadde
nesten ingen med hovedforsOrger på laveste allmennutdanningsnivå en samlet
utdanning utover 12 år, men dersom hovedforsorgeren hadde artium hadde
også 70 prosent av dOtrene mer enn 12 år samlet utdanning. Av dem
som hadde en hovedforsOrger med middels allmennutdanning, hadde om lag
1/4 en utdanning på mer enn 12 år. For å avgjOre om virkningen av
hovedforsOrgerens allmennutdanning på barnetallet bare går gjennom virkningen
på dOtrenes utdanning, eller om den har en selvstendig virkning
utover dette kreves det mer kompliserte metoder enn vi kan anvende her.
I det neste avsnittet skal vi imidlertid gå over til A se på hvordan
kvinnenes egen utdanning varierte med antallet levendefødte barn.
5.4.2. Samlet antall levendefOdte barn og kvinnenes egen utdanning
Vi har tidligere vist at det er en klar sammenheng mellom kvinnenes
utdanning og når de får sitt forste barn (avsnitt 5.2.7). Jo kortere
utdanningsvarighet desto yngre var kvinnene da det fOrste barnet
kom. Kvinner med en kort utdanning vil ikke bare bli mOdre for fOrste
gang langt tidligere enn de med lengre utdanning, men vil også betydelig
tidligere i livsløpet ha omsorg for mer enn ett barn. Det så riktignok
ut til at kvinner med mer enn 12 års utdanning fikk de to fOrste barna
noe tettere enn kvinner med kortere utdanning (tabell 5.9), men ulikhetene