24.07.2014 Views

49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

273<br />

gjelder å godkjenne nye medikamenter for det <strong>norske</strong> marked er også mer<br />

restriktiv enn våre nabolands.<br />

Det varierer <strong>fra</strong> land til land i Europa og Nord-Amerika am p-<br />

pille eller kondom er den vanligste prevensjonsmetode. Blant I-land er<br />

det tilsynelatende bare i Norge at spiralen er vanligst brukt. Vi har<br />

på denandre siden relativt lavt p-pillebruk. Omtrent halvparten av vår<br />

risikogruppe bruker enten p-pille eller spiral, og det er omtrent på<br />

linje med andre I-land. For om mulig å gi noe innsikt i fruktbarhetsforskjellene<br />

landene mellom, burde det også gis sammenlikninger av andel<br />

som ikke bruker prevensjon og som ikke har noe Ønske om barn, og av fordelingen<br />

mellom de usikre og de mer sikre av de samleieavhengige metodene.<br />

Slike sammenlikninger er såpass arbeidskrevende med de data som<br />

i dag er tilgjengelige at det ikke kan gjøres innenfor rammen av denne<br />

undersOkelsen.<br />

8.3. Tidligere prevensjonsbruk<br />

I dette avsnittet skal vi gå over til å gjOre rede for tidligere<br />

prevensjonsbruk. Tidligere prevensjonsbruk kartlegges ved fOrst å stille<br />

spOrsmål om hvilke prevensjonsmetoder som har vært brukt i minst 3 måneder<br />

(spm. 44). SpOrsmålet vil sannsynligvis være vanskelig A besvare for<br />

perioder med få samleier. Det er ikke gitt noen presisering av hvor ofte<br />

eller hvor konsekvent en metode skulle vært brukt for å tas med. Det er<br />

noe usikkert hvilke tolkninger som er lagt til grunn for svarene. For de<br />

metodene som besvares med ja for bruk i minst 3 måneder, skulle vi også<br />

vite hvilke perioder de hadde vært i bruk (spm. 45-50).<br />

Kartlegging av bruksperiodene skjedde kronologisk, dvs. at vi<br />

ville vite hvilken metode intervjuobjektet hadde brukt fOrst og når den<br />

ble brukt, hvilken metode som kom deretter osv. De tidspunktene vi får<br />

oppgitt er nok ganske grove mål, men ved å gå kronologisk til verks,<br />

vil vi sannsynligvis få plassert de ulike metodene noenlunde riktig i<br />

forhold til hverandre. Tidsangivelsene kan antas å være bedre for de<br />

metodene som krever legebesOk (spesielt p-pille og spiral) enn for andre<br />

metoder. Det er også rimelig å tro at usikkerheten Oker når vi går tilbake<br />

i tid. Problemene med periodeangivelsen blir særlig store for<br />

perioder med sporadisk samleieaktivitet og usystematisk bruk av de tradisjonelle<br />

metodene. Når en skal tolke resultatene <strong>fra</strong> denne spOrsmålsseriener<br />

det viktig å ha disse innvendingene i minne.<br />

Erfaringen <strong>fra</strong> bruken av spOrsmålene i intervjusituasjonen og<br />

<strong>fra</strong> revisjonen av skjemaene er, innvendingene til tross, at en på grunnlag<br />

av svarene kan gi et rimelig bilde, i hvert fall av bruken av de

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!