49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

192
barnetall vil være avgjOrende for de utdanninger kvinnene velger. Det
vil si at kvinner som gjerne vil ha mange barn fortrinnsvis velger en
kort utdanning, og at kvinner som kan tenke seg noen færre barn oftere
velger en lengre utdanning. En tredje hypotese er å tolke ulikhetene
mellom de forskjellige utdanningsgruppene som en fase i en utviklingsprosess.
Med et slikt mOnster kan et lavt barnetall være noe som fOrst
gjOr seg gjeldende i visse lag av befolkningen, for så gradvis a spre
seg til andre. Det vil si at kvinner med lengst utdanning blir å tolke
som innovatører, og at utdanningen i og for seg bare er en av flere
mulige indikatorer på en slik innovatør status. På den annen side kan
det også tenkes at sammenhengen mellom utdanning og fruktbarhet er
sterkest i perioder hvor relativt få får hOyere utdanning. Når stadig
flere får hoyere utdanning, er det mulig at deres fruktbarhet avviker
stadig mindre fra de Øvriges fruktbarhet. På den måten kan virkningen
av Øket utdanning bli ubetydelig for fruktbarheten.
ForelOpig må vi imidlertid nOye oss med å reise mulige hypoteser
om sammenhengen mellom kvinnenes egen utdanning og fødselsmOnsteret. Vi
har vist at så vel innledningen av den fruktbare perioden som det endelige
barnetallet er ulikt for kvinnene i de ulike utdanningsgruppene. Dette
vil igjen si at kvinner med ulik utdanning ofte vil ha en svært så forskjellig
livssituasjon ved samme alderstrinn.
5.4.3. Samlet antall levendefOdte barn, alder ved inngåelse av første
ekteskap og alder ved første levendefOdsel
Til nå har vi sett på hvordan antallet levendefødte barn er ulikt
når vi grupperer kvinnene etter oppvekstlandsdel, og sosioOkonomiske
kjennetegn. Det er ogsårimeligå se på sammenhengen mellom antallet barn
og kjennetegn ved samlivs- og fødselsmOnsteret. I tabellene 5.13 og
5.19 har vi brukt henholdsvis alder ved inngåelse av fOrste ekteskap og
alder ved fOrste fødsel for å beskrive noen trekk ved samlivs- og fOdselsmOnsteret.
For begge disse variablene er det en sammenheng med antall
levendefOdte barn, men de to tabellene kan ikke sammenliknes direkte. I
tabell 5.19 inngår bare kvinner med minst en fOdsel, mens tabell 5.18 i
likhet med de Øvrige tabellene i avsnitt 5.4 er basert på alle kvinner
enten de har fOdt eller ikke.
Tabell 5.18 viser dels store forskjeller i fordelingen etter tallet
på barn når kvinnene grupperes etter alder ved ekteskapsinngåelse.
Jo yngre kvinnene var da de giftet seg, desto flere barn har de fått.
Kvinner som giftet seg som tenåringer, har i gjennomsnitt ett barn mer