49. Fruktbarhet blant norske kvinner: Resultater fra ... - SSB

44
understreker begrensningene i denne type data. I det fOrste avsnittet
drOfter vi bruk av holdningsmål i fruktbarhetsundersOkelser generelt.
I det andre tar vi opp holdningsmålere i Fruktbarhetsundersøkelse 1977.
Alle som deltok i undersOkelsen, ble spurt om hva de regnet som
det ideelle barnetall for en familie i Norge. Gjennomsnittlig ideelt
barnetall var 2,57. Tenåringer og kvinner 35-44 år har noe hoyere gjennomsnittstall
enn kvinner 20-34 år. Det var en klar konsentrasjon om 2
eller 3 barn som det ideelle antallet. Så godt som ingen mente at det å
ikke ha barn eller å nøye seg med ett barn var det ideelle. I diskusjonen
om de seinere års fall i fruktbarheten har enkelte antydet at vi muligens
er i en situasjon hvor stadig flere kvinner foretrekker å være barnlOse
eller å nøye seg med ett barn. Vi har i kapittel 5 vist at utviklingen
i det faktiske barnetallet foreløpig ikke stOtter enslik forklaring, og
det ser altså heller ikke ut til at mål for barnetallspreferanser så seint
som i 1977 gir grunnlag for denne hypotesen.
I mangel av sluttførte fruktbarhetshistorier har vi spurt kvinnene
om hvor mange barn de regner med å få i alt. De eldste kvinnene (35-44
år) har allerede fått så godt som samtlige av de barna de regner med å få.
Størst usikkerhet knytter det seg selvfølgelig til det barnetallet
de aller yngste kvinnene (18 og 19 år) regner med å få. På intervjutidspunktet
hadde disse kvinnene bare fått 5 prosent av sitt samlede forventede
barnetall. Men også kvinner i den tradisjonelt mest fruktbare perioden
(20-29 år) regnet fortsatt med å ha til gode en stor andel av sitt
totale antall fOdsler. Samlet forventet barnetall viser en klar konsentrasjon
om 2 og 3 barn, men konsentrasjonen er svakere enn for ideelt
barnetall. Kvinner venter i liten grad A forbli barnlOse eller ettbarnsmOdre.
Det å få 2-3 barn ser altså ut til å være i samsvar med ganske
allmennenormer. En kan vanskelig vente å få særlig gode begrunnelser for
at slike normer blir fulgt. Vi prOvde likevel å ta opp temaet på to nokså
forskjellige måter. For det første spurte vi alle kvinnene som selv ikke
regnet med å få (flere) barn, om grunnene til dette. For det annet ba vi
samtlige kvinner som deltok i FruktbarhetsundersOkelsen om å rangere en
del utsagn som var formulert som grunner for henholdsvis det å få eller
ikke få (flere) barn.
Når kvinnene ble spurt om hvorfor de selv ikke regnet med å få
(flere) barn, ble det som oftest begrunnet med at de var fornOyde med sitt
nåværende barnetall. Dernest ble det ofte lagt vekt på egen alder, helseproblemer
og manglende overskudd til å ta seg av (flere) barn. I forhold
til det en kanskje kunne ha ventet, ble Ønsker om å arbeide utenfor hjemmet,
problemer med barnepass, og uegnede bo- og oppvekstforhold for barn