Mortepumpen nr. 4 2011 - Stavanger kommune

Johansen visste at flere av deltakerne på polferden,
i likhet med ham, var meget kritiske til
Amundsens lederstil. Og ved frokosten neste
dag, uttalte Johansen, i alles påhør, hva han
mente om sjefens kyniske atferd dagen før.
Amundsen svarte ikke der og da. I stedet tok
han hver av deltakerne for seg ansikt til ansikt
for å forsikre seg om deres lojalitet. Splitt og
hersk, heter denne metoden å behandle sine
underordnede på. Deretter skrev Amundsen brev
til Johansen og ga ham en meningsløs oppgave
som fratok Johansen muligheten til å bli med til
polpunktet, slik han var lovet. Den yngre Prestrud
skulle være Johansens overordnede. Her
gjaldt det om å ydmyke så det kjentes.
Da Amundsen siden skrev bok om hendelsen,
omtalte han sledespannet til Johansen og Prestrud
slik: «Gud vet hvad den hadde gjort underveis.»
Ved hjemkomst til Norge ble Johansen
sittende igjen med stempelet «desertør», en
merkelapp han ikke kunne leve med. Han satte
derfor sin pistol for pannen allerede et år etter
sydpolekspedisjonen. Amundsen la aldri for
dagen at han hadde noe ansvar for Johansens
død. Dermed kunne han bruke all sin energi på
nye heltedåder i isødet.
Ikke kom og fortell meg at vi ikke har noe å
lære av historien. Kjennskapet til personlighetstypen
Amundsen, har i alle fall hjulpet meg til å
avdekke slike typer i mitt eget liv. I møte med
denne personlighetestypen har jeg kunnet nytte
Roald Amudsen som referanse til å gjenkjenne
mennesket som forvrenger virkeligheten om det
trengs og for hvem den objektive virkeligheten
er uinteressant. Disse personene signaliserer at
tingene er slik de vil de skal være, og uansett hva
de gjør, er det det beste. De er ofte intelligente
og sjarmerende, og naturlig nok søker de mot
ledersposisjoner der de får utløp for sin fullkommenhet.
De er ikke klar over at de lyver eller
stjeler andres ideer og gir dem ut for være deres
egne. Når de ankommer et rom, signaliserer de at
her kommer en verdensmester, og det er som om
de lurer på om vi andre er verd deres nærvær. De
eier ingen menneskefrykt eller autoritetsangst, og
de har ofte en doktorgrad i manipulering. De er
uten evne til å føle ekte empati med andre, og blir
de provosert, er de villige til å bruke all verdens
energi på stikke kjepper i hjulene på utfordrerne.
Min helt i historien om Sydpolen heter i alle fall
Hjalmar Johansen, mannen som satset livet på
11