Mortepumpen nr. 4 2011 - Stavanger kommune

om. Rad etter rad av høytidstemte
mennesker kom opp på
podiet og knelte på matter på
gulvet. 64 ble døpt den dagen,
et overveldende tall for oss.
Dåp i Kaffekirken. Foto: Inge Bruland.
hadde undervisning om fredagen,
så jeg kunne reise av gårde
med buss langfredag morgen,
og få med meg Langfredagsgudstjeneste
på bibelskolen om
kvelden.
Stappfullt hus i Kaffekirken påskedag.
Neste dag dro vi på tur til Yiyang
som var senter for Det Norske
Misjonsselskaps virksomhet
og fikk se tydelige spor etter
norsk misjon: kirke, sykehus,
videregående skole, og en liten
gravplass med to misjonærgraver.
(Gerd Borgenvik har tidligere,
i nr.3, 2008) skrevet om
en tur i dette området.
Første påskedag var vi i Sydkirken.
I motsetning til «kaffekirken»
som ligger åpent
og fritt nær elva som renner
gjennom byen, ligge sydkirken
klemt inne i et boligkvartal og
er ikke lett å finne hvis en ikke
vet om den. Som så mange steder
i verden er påskedag dagen
for dåp. I Kina er det ikke lov
å døpe noen under 18 år, så det
er bare voksendåp det er snakk
Menigheten i Xinyu
Da jeg senere traff den unge
presten i Xinyu hvor jeg bodde,
fortalte jeg ham om dette. Tenk
64 mennesker var blitt døpt.
«Hos oss var det nærmere 400»
svarte han vennlig! Jeg ble stum.
Men senere ba jeg om å få høre
mer om menighetens arbeid. Og
dette var det han fortalte:
Den gamle presten, som jeg
hadde truffet, var menighetens
første. Han hadde vært prest i
et kirkesamfunn som het «Jesu
familie». Under Maotiden
hadde han sittet i fengsel i 3 år.
Så var han blitt satt til å være
leder av et supermarked, og det
var han i 18 år. Da «tøværet»
kom for de kristne, begynte
han og hans kone å samle noen
venner hjemme hos seg til
bibellesning og bønn og etter
hvert gudstjeneste. De ble flere
og flere, til slutt så mange at de
måtte se seg om etter et lokale å
samles i. Den sydlige delen av
byen, nede ved elva, var industriområde.
Der fikk de kjøpt en
nedlagt sukkerfabrikk for en
billig penge. Den ble det første
kirkebygget. Det var der jeg
var på min første gudstjeneste.
Men menigheten vokste stadig,
og de kunne begynne å tenke
på å få et ordentlig kirkebygg.
Trolig hadde de samlet penger
en del år, før de kunne sette
i gang. Men høsten 2004 var
kirken ferdig og kunne innvies.
Da hadde også omgivelsene
forandret seg. Gamle fabrikker
var revet, nye, pene boligblok-
31