Mortepumpen nr. 4 2011 - Stavanger kommune

Med harpeleik,
kamera og inntrykk
fra det meste
av verden
Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen
En gammel bondekvinne hadde gjennom hele sitt liv holdt til i et smalt dalføre med
både vanlig gårdsdrift og stølsliv.
Lite hadde hun greie på eller erfaring med hva som rørte seg andre steder i verden.
Inntil hun fikk en invitasjon fra fjerne slektninger i Amerika med tilbud om et opphold
der over lengre tid. Dette for at hun skulle få mer innsikt i hvordan folk levde
i andre deler av verden. Og når hun først var på reis, mente slektningene, så måtte
hun i alle fall spandere på seg et par måneder i andre omgivelser slik at hun kunne
få se litt av hvert som foregikk utenfor hennes egne nære omkrets.
Tross høy alder, var kvinnen sprek og lett til sinns og tok i mot invitasjonen med stor
forventning. Tenk å få se verden slik den var bortenfor måne og bortenfor fjell.
Hun fikk sitt livs opplevelse, men fikk seg også en overraskelse da hun etter sitt
lange fravær endelig kom hjem igjen til sin barnsdoms dal, uten vitende om at
bygda hennes i mellomtiden var bygget ut med høyspentmaster og kraftledninger
for å gi beboerne en nærmere og bedre kontakt med omverdenen. Og de faciliteter
som var blitt en selvfølge for naboene i bygda. For da hun morgenen etter hjemkomsten
tok seg en tur ut på tunet og skuet utover dalføret sitt, utbrøt hun: – Nei sku
du ha sett slikt? Nå e’ heile dalen min blitt te’ ein kjempediger harpeleik!!!
Det hører videre med til historien at bondekvinnen, når hun falt til ro etter overraskelsen,
syntes vel om forandringen og lot dalføret som hun var vokset opp i, være
et minne om tiden som var og med glede ta i mot alle de goder den nye tiden brakte
henne.
34