Mortepumpen nr. 4 2011 - Stavanger kommune

p
p
På streiftog i Østen – 6
HANOI – HOVEDSTAD I NORD-VIETNAM
p
p
Tekst og foto: Gerd Borgenvik
Den eldre generasjon minnes sikkert krigene som fant sted i Vietnam etter den andre
verdenskrig. Fra slutten av 1800 -tallet var landet kolonisert av Frankrike. Etter krigen,
da Vietnam var okkupert av Japan, forsøkte Frankrike å ta tilbake kontrollen, men tapte
en krig som varte fra 1945 til 1954. Da ble landet delt i to, Sør-Vietnam med Saigon og
Nord-Vietnam med Hanoi som hovedsteder. Deretter fulgte krigen som gikk ut på å samle
Vietnam til et land, ledet av krigshelten Ho Che Min. Han ble støttet av Kina og Russland.
Amerika sendte sine tropper for å demme opp mot kommunismen. Millioner av vietnamesere
døde før amerikanerne trakk seg ut av Vietnam i 1973, og i 1976 ble endelig Nordog
Sør-Vietnam gjenforent.
NORD-VIETNAM med Hanoi hadde vakt vår
interesse, og den den 1. januar i 1997 landet vi
på flyplassen utenfor Hanoi. Avtalen var at en
bil fra hotellet skulle hente oss, men tiden gikk,
og ingen bil kom.
Det endte med at vi lot oss lure av en innpåsliten
fyr som lovet å kjøre oss til Palace Hotel. Bilen
viste seg å være et rustvrak, og den skranglet og
jamret seg verre gjennom den 4 mil lange veien
inn til byen. Vi pustet lettet da sjåføren stoppet
foran hotellet vårt – trodde vi. Det var riktignok
et hotell, men navnet var Galaxy, ikke Palace.
I resepsjonen var de hjelpsomme og satte oss i
forbindelse med riktig hotell, og litt etter ble vi
hentet av en yndig vietnameserinne i rosa silke,
som beklaget dypt det som hadde skjedd.
Etter frokosten neste dag, som bestod av nudelsuppe,
brød, noe som visstnok skulle være
kaffe, og bananer, begav vi oss ut i trafikken.
Busser fantes ikke, bare sykkeldrosjer. I så fall
måtte vi skille lag, og det våget vi ikke. Det var
bare å begi seg i vei mellom tutende scootere
og klingende sykkelbjeller og håpe på det beste.
Det var mye uvant å se. Sykkelhjelmer fantes
ikke. Foreldre syklet med barna ubeskyttet på
bagasjebrettet, og med små babyer i kurver som
var surret fast på sykkelstyret.
Syklene fungerte også som varetransportmidler,
og kvinnene (ikke menn!) bar tunge kurver
i en stang over skulderen, ofte med vareutstillingen
hengende fra bæretreet.
Klesdrakten var den samme for de fleste, sorte
bukser med vide bein og kjegleformede stråhatter,
som gir beskyttelse både mot sol og regn.
Vårt første møte med byen var en skuffelse. I
turistbrosjyrene blir Hanoi framstilt som den
vakreste i Vietnam, men vi så først og fremst
forfallet. Riktignok traff vi på brede avenyer,
parkanlegg og vakre innsjøer, men overalt rådet
forfallet. Husene lot til å stå til de falt ned av
seg selv, og søppel fløt over alt.
For å hvile våre såre føtter, tok vi tilflukt i en
park som lå vakkert til ved en innsjø. Det første
som møtte oss, var sterk urinlukt, så stedet ble
tydelig benyttet som avtrede.
Vi tok sikte på en benk ved sjøkanten, men den
viste seg å være uten sete, og storparten av benkene
var i like dårlig forfatning. Et sted hadde en
uteligger installert seg med alt sitt jordiske gods.
18