Les etatenes evalueringsrapport - Plan
Les etatenes evalueringsrapport - Plan
Les etatenes evalueringsrapport - Plan
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
VARIERTE BOLIGTYPER OG STØRRELSER<br />
Forslaget bygger på en ide om en sammensmelting<br />
av forskjellige bolig- og landskapskvaliteter<br />
til en samlet by med et tydelig<br />
bysentrum og et klart bymessig hierarki. Et<br />
”intelligent og fleksibelt grid” tenkes som<br />
utgangspunkt for å tilpasse topografiske<br />
situasjoner og konkrete mikroklima. Utgangspunktet<br />
skiller seg fra tradisjonelle<br />
drabantbyer. Gjennom fleksibilitet i gridet<br />
tenkes utviklet ulike boligtyplogier: rekkehus,<br />
karre- og punkthus, tårn, punkthus,<br />
boligstang, dobbelthus og villaer. Slik<br />
formes nabolag med ulik identitet, relatert<br />
til spennet mellom naturtrekk og ønsket om<br />
urbanitet/sentrumdannelse.<br />
Boligkvaliteter må i dette forslaget belyses<br />
på et noe mer overordnet nivå enn de andre<br />
to forslagene. På grunn av områdets særegne<br />
og krevende topografi er viste illustrasjoner<br />
noe mangelfulle om hva bebyggelsesplanene<br />
faktisk betyr av landskapsmessige<br />
inngrep. I ”byen i dalen” kan man lese en<br />
bymessig sammenheng mellom to innsjøer.<br />
Grepet er idemessig karakterfullt, men med<br />
tanke på boligkvalitet burde undersøkelsene<br />
vært supplert med snitt. I bydelen ”oppe på<br />
bjerget” er det enda klarere at snitt ville supplert<br />
materiale.<br />
To snitt gjennom hele området viser at forslaget<br />
vil gi svært mange boliger (i høyden) med<br />
god utsikt langt, og god tilgang på friområder.<br />
Forslaget henter forbilder fra historiske fjellbyer.<br />
Forslaget vil gi en tydelig silhuettvirkning.<br />
Å bo ”oppe i sola med utsikt” kan være<br />
en attraktivitet ved forslaget, og mange boliger<br />
vil få denne kvaliteten. Dersom boligene<br />
i tillegg sørger for lune uteplasser kan dette<br />
styrke boligkvaliteten. Bebyggelsesstrukturens<br />
sammenheng med topografiske inngrep<br />
og konsekvensene av disse er allikevel kort<br />
kommet og svært vanskelig å avlese i det<br />
innleverte materiale<br />
Infrastruktur som tilkomstveier, parkering og<br />
valg av typologier i ”bjergbyen” bør studeres<br />
nærmere.<br />
Prinsippet om ”et intelligent og fleksibelt<br />
grid” kan være et grep som kan studeres<br />
videre som et planleggings/designredskap<br />
i en skala der boligkvalitet kan diskuteres<br />
og måles i forhold til typologiers møte med<br />
lokal topografi, solforhold og mikroklima. Til<br />
diskusjonen hører også om strukturene kan<br />
kombinere fleksibilitet som selvbygging og<br />
utvidelsesmuligheter, noe som kan være av<br />
supplerende verdi for en så massiv utbygging<br />
som forslaget viser.<br />
Forslaget illustrerer på en god måte nødvendigheten<br />
av å finne særlige strategier, som<br />
planmyndighetene bør utrede, for at boligbygging<br />
i dette landskapet skal bli en særlig<br />
og vellykket kvalitet.<br />
LANDSKAPSTILPASNING, UTVIKLING AV BLÅ-<br />
GRØNN STRUKTUR OG KULTURMINNER<br />
I tillegg til landskapsrommet er det vist<br />
fire større grøntområder nær bebyggelsen.<br />
Brukbarheten som rekreasjonsområder er<br />
ikke like overbevisende for områdene ved<br />
ny innsjø/vollen mot E6 og den nordvendte<br />
skrenten ved Stensrudåsen. Det vises en intensjon<br />
med en sammenflettet akse mellom<br />
grønt og trafikk mellom de to sjøene og også<br />
her er blågrønn struktur lite framtredende.<br />
Det vises til et høyt tall for grøntområder og<br />
at 87 % av boligene ligger innen 200 m til et<br />
lekeområdet. Dette bør verifiseres i forhold<br />
til brukbarheten av enkelte områder.<br />
Visjonen om at det grønne landskapet er<br />
attraksjonen gjenspeiler seg ikke i oversiktsillustrasjonene<br />
men delvis i perspektivene:<br />
med skogstrær som ramme og vann og grønt<br />
som snor seg gjennom bebyggelsen og i andre<br />
illustrasjoner en svært temmet natur ved<br />
den nye innsjøen og i det sentrale byrommet.<br />
Det argumenteres for det ”intelligente og<br />
fleksible grid” som tilpasser seg topografien<br />
og mikroklima. Dette oppleves for skjematisk<br />
og ikke overbevisende.<br />
Det savnes en mer sammenhengende parkkorridor<br />
øst-vest gjennom planområdet.<br />
Bebyggelsen er vist for tett inn på vassdragene,<br />
men kortere strekning berørt enn i de<br />
andre forslagene. Det trengs en viss avstand<br />
for å sikre korridorer/biologiske mangfold.<br />
En vei rundt Stensrudåsen vil kunne virke<br />
som en barriere mot turområdene i marka og<br />
kan lett gi stygge terrenginngrep i form av<br />
veiskjæringer.<br />
Etableringen av bebyggelsen på Stensrudåsen<br />
vil føre til store, synlige landskapsinngrep<br />
i åsen.<br />
<strong>Plan</strong>grepet er gir et god utgangspunkt for<br />
å ivareta kulturminner gjennom at flere av<br />
gårdene er bevart. Høyere tetthet fører imidlertid<br />
til at det blir lite åpent landskap rundt<br />
gårdene.<br />
45
Change language