Les etatenes evalueringsrapport - Plan

More documents

Recommendations

Info

Organisering av handel, service, og sosial infrastruktur To hovedprinsipper for organisering av tyngdepunkter i området. Nabolag langs ringvei: En landsbystruktur representerer en desentralisert modell der nabolagenes lokale orientering til en viss grad skjer på bekostning av samspillet nabolagene imellom. Gjersrud- Stensruds avstander og topografi, der visuell kontakt stedene imellom er svekket, gir utfordringer ved lokalisering av tilbud som retter seg mot hele området. Utvikling av ett eller to tyngdepunkt innen området vil kunne danne handels- og servicesentra. Bebyggelse samlet langs et kjerneområde i dalbunnen: I kjerneområdet foreslås etablert to eller flere tyngdepunkt som sentre for arbeidsplasser, handel og service. Omfang av tilbudet vurderes ulikt, fra regionalt senter til lokal møteplass for beboere i området. Holdeplasser/stasjoner og lokal gate-/byromsstruktur er naturlige utgangspunkt for utvikling av slike tilbud, sett i sammenheng med utvikling av møteplasser. Forslagene viser ulike prinsipper for lokalisering av sosial infrastruktur som skoler, barnehager og nærlekeplasser. Desentralisert, naturnær lokalisering, kan være gode prinsipper for barnehager og mindre nærlekeplasser. Siden utbyggingen består av mange boliger, vil lokalisering av skoler være viktige i dannelsen av møteplasser og mulighetene for interaksjon ved sambruk/ samlokalisering med andre funksjoner. Handel, service, og sosial infrastruktur skal generelt legges sentralt i forhold til holdeplasser/stasjoner og lokal gate og byromsstruktur. Omfanget må i det videre planarbeidet ses i sammenheng med tilbud i bydelen og regionen forøvrig Sosial infrastruktur, spesielt skoler, har en viktig funksjon som stedsdannere og som fellesskapets møteplasser. Ved lokalisering av slike funksjoner må mulighetene for interaksjon og flerbruk vektlegges. Dette tilsier en sentral lokalisering i kjerneområdet. Evt. tilbud med attraksjon ut over Gjersrud- Stensrud, for eksempel svømmehall og idrettsanlegg, må legges sentralt ift kollektivtransport. I bebyggelsen langs ringveien mot nord bør handel og sosial infrastruktur som skal betjene større områder enn planomådet selv, lokaliseres sentralt ved påkoblingen mot Enebakkveien – noe som kan ses som et første steg i etablering av kjerneområdet. BOLIGKVALITET Programmets ulike boligtall er benyttet for å se den direkte effekten knyttet til boligtypologier og utbyggingsmønstre. I hovedsak plasseres byggeområdene i sør og vestvendte skråninger bundet sammen av bebyggelse i dalbunnen. Åstoppene bebygges i alternativene med de høyeste gradene av utnyttelse Naturnære boliger i strukturer med moderate høyder. Alle forslag har store innslag av hustyper med moderate høyder, med tilgang til private eller felles utearealer på bakken. Dette antas å være attraktive boligtyper, der hovedattraksjonen er naturkontakt. Småhus innenfor foreslåtte strukturene er bebyggelse på rundt tre etasjer, med variasjoner i høyden opp til 5-6 etasjer for de tetteste områdene. Ulike former for småhus fra konvensjonelle rekkehus, langhus, atriumshus, tomannsboliger, town-houses, lameller og kvartalsbygg rommer muligheter for gode forstadsliv tilkoblet både byen og marka. Fellestrekk for bebyggelsen er kontakten til uterom og landskap og tilpasningen til byplanens struktur og tetthet. Sentrale områder lar seg bygge ut tettere, uten at bebyggelsens overordnete småskalahet brytes. Boligtypologier som gir fleksibilitet og variasjon Typologienes fleksibilitet og variasjonsmuligheter tilrettelegger for en sammensatt befolkning, der ulike størrelser, prisklasser og standarder gir rom for ulike inntektsgrupper, familiestørrelser og livssituasjoner. Eksempelvis gir langhus som foreslått av SLA muligheter for varierende antall boenheter og størrelser løst innenfor rammene til de større langstrakte bygningsvolumene. Grader av selvbygging og rom for utvidelser eller endringer av boligens bruk over tid trekkes også frem som viktige faktorer for å tilby variasjon. Fellesfunksjoner innen boligfelt 52 STENSRUD GJERSRUD parallelloppdrag
kan redusere utbyggingskostnader for eksempelvis singelhusholdninger, studentboliger eller andre rimelige boformer. For å oppnå visuell kontakt til landskapet for flest mulig beboere, prioriterer SLA felles uterom fremfor å optimalisere private hageflekker. Skjermede takterrasser og balkonger anses å være gode supplement som dekker manges behov for egen uteplass. Felles parsellhager og andre dyrkingsarealer kan være attraktive fellesgoder tilknyttet boligfelt. Å gi rom for fremtidige behov i tilknytning til boligene trekkes frem som nødvendig. Småskalert bebyggelse alene vil trolig ikke gi grunnlag for banedekning. Erfaringsmessig er fortetting av områder med lav utnyttelse krevende. Høyere tetthet som parallelloppdragene legger til rette for i de sentrale delene, ivaretar ønsket kollektivtransportgrunnlag. I områder med begrenset omfang eller perifer beliggenhet vil småhus av mer frittliggende karakter samlet i klynger, felt eller grender, eksempelvis som SLAs langhus, kunne være høykvalitets boliger som supplement til øvrig boligtilbud. Muligheten for å utvikle bymessige kvaliteter ligger først og fremst i området mellom Åsland og Stensrudtjern, der bebyggelsen fra første stund bør få optimal tetthet som forutsetning for bane. For å oppnå god boligkvalitet og en sammensatt befolkning kreves fokus på et variert boligtilbud. Parallelloppdragene viser bebyggelsesstrukturer med boligtypologier som har potensial for ønsket kvalitet og fleksibilitet. Dette må utforskes videre og ses i sammenheng med visjonen for området. God terrengtilpasning krever utradisjonelle løsninger Terrengtilpasning av bebyggelsen generelt utfordrer kjente organiseringsprinsipper. 3RW viser bebyggelse langs gate/vei med organisering av bebyggelsen i høyden som fanger opp store høydeforskjeller. Forslaget er et eksempel på utnyttelse av vanskelig bebyggbare skrenter, der den tette byens løsninger er tatt i bruk for å skape arealeffektive høykvalitets boliger. For å oppnå ønsket tetthet og terrengtilpasning i kupert landskap viser parallelloppdragene at det kreves bymessige, og for den ytre by utradisjonelle, løsninger for bebyggelsens organisering. Dette bør det arbeides videre med. Boligtyper på åstoppene Størst variasjon viser forslagene i behandling av Stensrudåsen. COBE viser ca 2600 boliger med blandet bebyggelse, hvorav en stor del er lavblokkbebyggelse i karrèstruktur. SLA viser ca 600 boliger i klyngetun. 3RW viser åsen ubebygget, men påpeker utbyggingspotensial. Stensrudåsens utfordringer ift kollektivtransport er drøftet under byplangrep. Det vurderes at de viktigste kvalitetene Stensrudåsen kan by på som boligområde sammenliknet med resten av Gjersrud-Stensrud, er utsikt og gode solforhold, samt god kontakt med stier og løyper langs bygrensa inn i Marka. En evt utbygging bør ivareta og utnytte disse kvalitetene. Det kan stilles spørsmål ved hvor attraktivt det er å bo i karrebebyggelse på de flatere partiene på toppen av åsen, slik COBE viser. Mange av leilighetene vil sannsynligvis ikke få glede av utsikten, og indre bys typiske kompensatoriske kvaliteter er vanskelig å utvikle i ytre by. SLA viser Stensrudåsen bebygget med klyngetun, som kan beskrives som et rekkehus (langhus) organisert rundt tun. Også COBE viser stort innslag av rekkehus, men organiserer dem i ringer rundt toppen. Nærhet og tilpasning til natur og landskap er viktige kvaliteter ved de enkelte klyngetunene. Samtidig er det en utfordring å gjennomføre en byggeprosess som ikke raserer de kvalitetene som vises, særlig med tanke på at et større antall boliger enn 600 antas å være nødvendig for å forsvare infrastrukturkostnader. Ved en fortetting av den viste klyngetunstrukturen vil naturområdene mellom tunene sannsynligvis oppfattes som mer privatiserte og kontakt med naturen redusert til områdets ytterkant. Dette gir et behov for utvikling av en gjennomgående offentlig grønnstruktur gjennom åsområdet. Rekkehus (langhus) og klyngtun er attraktive hustyper som vil etterspørres og som kan tilpasses landskap og eiendomsstruktur uten for store konflikter både på de minst sentrale delene av Stensrudåsen og de andre delene av planområdet som kan bebygges med lav tetthet. Alternative løsninger med mer 53
Page 1 and 2: Oslo kommune Plan- og bygningsetate
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse 1. Forord 4 2.
Page 5 and 6: N Klemetsrud kirke Enebakkveien Gje
Page 7 and 8: Det er etablert en evalueringsgrupp
Page 9 and 10: N Nabolagsplan barnehage sport går
Page 12: 9500 boliger - COBE, Krag og Berglu
Page 15 and 16: situasjonen som visjonen beskriver
Page 17 and 18: land - som gjerne kan bebygges høy
Page 19 and 20: evne ift andre prosjekter på følg
Page 21 and 22: Snitt A-A. Snitt B-B 4.2. 4500 boli
Page 23 and 24: Kollektiv: Buss Kollektiv: Bane OSL
Page 25 and 26: sterkt varierende landskapet og gre
Page 27 and 28: , F , ( b z F 1/1000 , g 27
Page 29 and 30: 4.3. 6500 boliger SLA og Tegnestuen
Page 31 and 32: Kollektivbetjening (og bil-betjenin
Page 33 and 34: KØGE KYST kontor kulturhus stabled
Page 35 and 36: VARIERTE BOLIGTYPER OG STØRRELSER
Page 38 and 39: 4.4. 9500 boliger COBE, Krag og Ber
Page 40 and 41: har nettopp arrangert en konkurrans
Page 42 and 43: “En fantastisk bydel hvor det nat
Page 44 and 45: 44 laboratorium til læring.
Page 46 and 47: FASE B FASE A FASE C UTBYGGINGSETAP
Page 48 and 49: sielle landskapskvaliteter i områd
Page 50 and 51: og ha fleksibilitet for utvidelse a
Page 54 and 55: samlet bebyggelse for å sikre gjen
Page 56 and 57: Første byggetrinn langs Enebakkvei
Page 58: Plan- og bygningsetaten Besøksadre

Les etatenes evalueringsrapport - Plan

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?