Les etatenes evalueringsrapport - Plan

More documents

Recommendations

Info

samlet bebyggelse for å sikre gjennomgående, offentlig grønnstruktur uten tekniske inngrep bør også utredes. LANDSKAPSTILPASNING OG GRØNNSTRUK- TURENS FUNKSJONER Det performative landskap SLA bruker begrepet ”performativt landskap”. Vi tolker dette begrepet som at utbygging av planområdet (både byggeområder og grønnstruktur) skal skje med stor grad av medvirkning over tid. Det foreslås en utviking basert på et samspill, der endring av de fysiske omgivelsene gir endring av atferden til brukerne av rommet som igjen gir opphav til nye endringer av rommet. Bruken av offentlig rom er ikke ferdigprogrammert i planen, men må utvikles over tid i samarbeid med dagens og framtidas brukere. Da ulike brukere vil ha ulike ønsker og forståelse, vil dette kunne gi mer sammensatte funksjoner enn tradisjonell funksjonsdeling legger opp til. Dersom landskapet skal være sentral identitetsbærer i området blir utforming av grønnstrukturen viktig. Grønnstrukturens tradisjonelle rolle som biotop, resipient (overvannshåndtering) og arena for rekreasjon beholdes, samtidig som det sikres sambruk og overlapping mellom ulike andre funksjoner. Lokal overvannsdisponering kan skje i områder som brukes som parkområder og ledes videre til våtmarker som er viktige for naturmangfold. Funksjonene overlapper slik at ulike brukere med ulik forståelse av kvalitet og estetiske preferanser vil finne et tilbud. Programmering og utvikling og av områdets grønnstruktur skal skje over tid, i samspill med områdets beboere. Modellen har visse utfordringer. Dersom en vesentlig del av møteplassene skal ligge i grønnstrukturen forutsettes tetthet mellom opplevelsene og at rommet har liv større deler av døgnet - og en sanselig opplevelsesdimensjon med flere kvaliteter. Områder som ligger øde og uopplyste vil fort kunne oppleves som utrygge og lite attraktive. Ønsket om en gradvis utviklingen av grønnstrukturen stiller andre krav til hvordan man sikrer minimumskvaliteter og fordeler kostnader gjennom rekkefølgebestemmelser ved ferdigstillelse av bebyggelsen. Hva er den beste fordelingen mellom offentlige og private arealer i et velfungerende performativt landskapet? Utviklingen av grønnstrukturen over tid antas å forutsette en gjennomføringsorganisasjon som både har et helhetlig og et langsiktig engasjement. Begrepet performativt landskap vil være en styrke for å utvikle området mot visjonen om landskapsbyen. Det skisserte prinsippet, der funksjonene overlapper hverandre, åpner for at ulike brukere med ulik forståelse av kvalitet og estetiske preferanser vil finne et tilbud, anses som en styrke. Tilnærmingen er mest realistisk i områder der konflikter med bevaringsinteresser er begrensede og i de mest sentrale delene med tung utbygging. Lokalisering av møteplasser må skje i et samspill med ønsket om å bruke infrastrukturen som sentral stedsdanner. Grønt hjerte nedenfor Holstad Alle de tre forslagene viser jordene nedenfor Holstad og Maurtu som ubebygde parkområder. 3RW arbeider med klart avgrensede byggeområder og har vektlagt bevaring av jordbrukslandskap. SLA og COBE viser idrettspark i kombinasjon med andre funksjoner – særlig i SLAs utforming framstår området som hjertet i bebyggelsen. Overgangen mellom grønnstrukturen og byggeområdet er glidende. Den lille bekken gjennom området forutsettes holdt åpen, både for å styrke verdien av området for rekreasjon, biomangfold og bidrag til overvannshåndtering. Tetthet i byggeområdene nærmest T-banen bør gjenspeiles i effektiv utnytting av grønnstruktur ved at den får flere funksjoner. Grepet gir mulighet for å bevare kulturlandskap i tilknytning til de bevaringsverdige gårdene. Gårdstunenes kvaliteter som historieformidlere er avhengig av en gjennomtenkt holdning ved etableringen av ny bebyggelse og anlegg. 54 STENSRUD GJERSRUD Jordbrukslandskapet rundt Holstad og Maurtu gård skal som hovedprinsipp holdes ubebygget og utvikles til å bli et sentralt, grønt aktivitetsområde i kjerneområdet mellom Åsland og Stensrudtjern. Bevaringsverdige bygninger og elementer av kulturlandskapet kan bevares, men området må tåle terrengbearbeiding som f.eks etablering av idrettsplasser, lokal håndtering av overflatevann og tilpasning til den tilliggende bebygparallelloppdrag
gelsen. Gårdsbrukenes bygninger anbefales gitt en fellesfunksjon som sentral og sosial møteplass. Grønn byggemodning og spektakulære punktnedslag SLA introduserer begrepet grønn byggemodning om målrettet etablering av beplantning og grønnstruktur som første ledd i utbygging, før bebyggelsen er på plass. Ved en gradvis utbygging av området over lang tid kan et slikt grep bidra til at byggeområdene blir bedre visuelt adskilt fra ferdigstilte boligområder. COBE beskriver en systematisk etablering av punktnedslag i landskapet som skal gjøre naturen tilgjengelig og landskapets stukturer lesbare.Dette kan for eksempel være spektakulære utsiktpunkter eller anlegg for friluftsliv. Prinsippet grønn byggemodning vurderes som interessant, spesielt for områder som framstår som sår i landskapet, som steinbruddet på Åsland. Prinsippets relevans for resten av Gjersrud-Stensrud varierer i det store deler av området er skog- og naturområder som antakelig allerede har kvaliteter. Fokus må her være på sikring av kvalitetene sammen med en aktiv strategi for punktnedslag med aktiviserende innhold og høy arkitektonisk kvalitet. Begge prinsippene bør inngå som en del av en helhetlig plan for etappevis etableringen av grøntstruktur og byggeområder. Vannspeil ved Åsland I vestre ende av kjerneområdet viser alle forslagene et tjern eller parkområde med våtmark i steinbruddet på Åsland. Disse kvalitetene eksisterer ikke i dag, og evt må skapes gjennom utbyggingen av området, og det er utfordrende gitt plassering rett ved E6. Myrerbekken kan bidra til å løfte området, men nedslagsfeltet til bekken er lite og et tjern vil lett få problemer med gjengroing på grunn av manglende utskifting av vann. 3RWs våtmarkspark kan synes enklere å etablere. Bruken av vann bør inngå i en helhetlig vurdering av steinbruddet som sentral attraksjon for senteret og bybebyggelsen på Åsland. Potensialet for dam bør sees i sammenheng med overordnede mål om god lokal overvannshåndtering fra de nye byggeområdene. GJENNOMFØRING Utbygging over lang tid - behov for en robust og fleksibel plan Utbyggingen på Gjersrud-Stensrud har et langt tidsperspektiv. De plangrep som legges nå, sluttføres kanskje først om 40 år. Det er derfor viktig å utarbeide en robust plan som angir et tydelig byplangrep, men som også inneholder fleksibilitet og endringsmuligheter, særlig i de områdene som bygges ut sist. Prinsippene i begrepet «performativt landskap» tolkes blant annet som en ambisjon om at utbygging av planområdet skal skje med en stor grad av medvirkning over tid. Prinsippet innebærer at bruken av offentlige rom ikke er ferdigprogrammert i planen, men må utvikles over tid sammen med dagens og fremtidige brukere. Prinsippet samsvarer med behovet for en robust og fleksibel plan for Gjersrud-Stensrud og anses å være relevant som en del av en strategi for etappevis utbyggingen av området. Utbygging av området over lang tid gir behov for en robust og fleksibel plan. Prinsippene som ligger i begrepet «performativt landskap» synes relevante for planleggingen på Gjersrud-Stensrud og bør legges til grunn i en strategi for etappevis utbygging. Vei- og kollektivløsning avgjørende premiss Effektiv kollektivtransport til/fra området er en nøkkel for utvikling av området. Det er vanskelig å tenke seg utbygging av området uten at grunnleggende trafikale betjening er løst da belastningen på tilgrensende veier allerede er sprengt i rushtiden. Statens vegvesen har varslet innsigelse dersom det ikke er en tilfredsstillende løsning for kommunikasjon ut og inn av området. Adkomster og valg av type kollektivtransport til området må avklares på et overordnet nivå, i sammenheng med valg av plankonsept. Effektiv kollektivtransport til/fra området er avgjørende for utvikling av området, og strategi for etappevis utvikling av dette må avklares på et tidlig stadium i sammenheng med valg av plankonsept. 55
Page 1 and 2:
Oslo kommune Plan- og bygningsetate
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse 1. Forord 4 2.
Page 5 and 6: N Klemetsrud kirke Enebakkveien Gje
Page 7 and 8: Det er etablert en evalueringsgrupp
Page 9 and 10: N Nabolagsplan barnehage sport går
Page 12: 9500 boliger - COBE, Krag og Berglu
Page 15 and 16: situasjonen som visjonen beskriver
Page 17 and 18: land - som gjerne kan bebygges høy
Page 19 and 20: evne ift andre prosjekter på følg
Page 21 and 22: Snitt A-A. Snitt B-B 4.2. 4500 boli
Page 23 and 24: Kollektiv: Buss Kollektiv: Bane OSL
Page 25 and 26: sterkt varierende landskapet og gre
Page 27 and 28: , F , ( b z F 1/1000 , g 27
Page 29 and 30: 4.3. 6500 boliger SLA og Tegnestuen
Page 31 and 32: Kollektivbetjening (og bil-betjenin
Page 33 and 34: KØGE KYST kontor kulturhus stabled
Page 35 and 36: VARIERTE BOLIGTYPER OG STØRRELSER
Page 38 and 39: 4.4. 9500 boliger COBE, Krag og Ber
Page 40 and 41: har nettopp arrangert en konkurrans
Page 42 and 43: “En fantastisk bydel hvor det nat
Page 44 and 45: 44 laboratorium til læring.
Page 46 and 47: FASE B FASE A FASE C UTBYGGINGSETAP
Page 48 and 49: sielle landskapskvaliteter i områd
Page 50 and 51: og ha fleksibilitet for utvidelse a
Page 52 and 53: Organisering av handel, service, og
Page 56 and 57: Første byggetrinn langs Enebakkvei
Page 58: Plan- og bygningsetaten Besøksadre
show all

Les etatenes evalueringsrapport - Plan

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?