Les etatenes evalueringsrapport - Plan

More documents

Recommendations

Info

sielle landskapskvaliteter i området kan veie opp for dette. Parallelloppdraget bekrefter også at det er utfordringer knyttet til miljøkrav, men viser også at det kan være mulig å nærme seg vedtatte mål om bærekraft og reduserte CO2 utslipp. I planprogrammet er visjon/mål for reguleringsarbeidet formulert som: ”Gjersrud- Stensrud skal utvikles til et bærekraftig byområde med særlige kvaliteter. Utviklingen av området skal ivareta og bygge videre på eksisterende landskaps-, natur og kulturminnekvaliteter. Området skal gi et positivt tilskudd og bidra til variasjon i boligtypologi, sosiale og kulturelle tilbud i bydel Søndre Nordstrand”. Et mål med parallelloppdraget var derfor å drøfte mulige kvaliteter, attraksjoner og identitetsgivende elementer for det nye stedet. De tre innleverte besvarelsene uttrykker ikke ferdig formulerte visjoner, men peker på de kvaliteter som oppfattes som avgjørende for attraktiviteten for området, både for fremtidige beboere og utbyggere. Konsulentene for parallelloppdragene uttrykker at stedets utfordrende landskapskarakter, må utvikles i tråd med en visjon om bærekraftig byutvikling i samspill med landskapet; miljømessig, i form av redusert forbruk og mål om klimanøytralitet; sosialt, i form av varierte boligtyper og størrelser som tiltrekker en variert befolkning; økonomisk, i form av realiserbarhet av utbyggingen . På bakgrunn av svarene i parallelloppdragene kan visjonen omformuleres til følgende: Landskapsbyen Gjersrud – Stensrud skal være et fyrtårn i bærekraftig byutvikling; miljømessig, sosialt og økonomisk. Gjersrud-Stensrud skal tilby gode og varierte boliger integrert i et attraktivt naturlandskap. Evalueringsgruppen påpeker også at Oslo kommune, på bakgrunn av det innsendte materialet, har en god mulighet til å markedsføre et område med særlig oppmerksomhet knyttet til hvordan bebyggelse i et utfordrende landskap kan gi ny verdifull identitet og attraktivitet. Oslo kommune må vurdere hvordan kommunen skal legge til rette for og bidra til denne utbyggingen. Oslo kommune bør utvikle en strategi for merkevarebygging og markedsføring av Gjersrud-Stensrud som en ny bydel med kvaliteter. Strategien må knyttes tett opp mot hvilken modell for gjennomføring som velges, for å sikre deltagelse og forankring i gjennomføringsorganisasjonene. REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP - BÆREKRAFT Bærekraftighet, som overordnet begrep, skal ligge til grunn for alle aspekter ved utviklingen av Gjersrud-Stensrud. Viktige bærekraftselementer blir drøftet under ulike tematiske avsnitt i dette kapittelet. I parallelloppdraget har vi valgt å fokusere på klimagassutslipp gjennom gangavstander til kollektivtransport, nærbutikk og skoler. Gjersrud-Stensrud har en utfordrende beliggenhet med risiko for høy bilavhengighet. Parallelloppdragene viser at krav til minimumsavstander til kollektivtrafikk (500 m til offentlig transport/50% mindre enn 500 m til T-bane) og annen service ser ut til å kunne oppnås ved en konsentrert utbygging i kjerneområdet slik SLA og COBE viser. Som drøftet under avsnittet om vanskelig tilgjengelige områder er det en fare for at bussbaserte utbyggingsområder på toppene vil gi høyere bilbruk. Bilavhengigheten kan forsterkes av etablering av t-bane sent i utbyggingen av området. En større funksjonsblanding for området, slik COBE forelår, samt god fordeling av funksjoner innen området kan gi mindre behov for å reise ut av området. Det er en utfordring å få etablert tilstrekkelige lokale tilbud i tidlige faser av utbyggingen. Det ble satt som en forutsetning at all utbygging skal forutsette lavenergi/passivhus eller nullutslippsbebyggelse. Det er vesentlig at livsløpsanalyser, i tillegg til kost-nytteanalyser, legges til grunn ved valg av bl.a. materialer, avfallshåndtering og energiforsyning. For at overordnet målsetting om klimagassutslipp og bærekraft skal nås, må planarbeidet legge til rette for redusert transportbehov, og dernest at det gjenstående behov, i størst mulig grad, dekkes på en klimavennlig måte. Det må i det videre planarbeidet fokuseres på å knytte bussbetjente områder på best mulig måte til den sentrale kjerneområdet. Det må i planen settes av nok plass for felles funksjoner og infrastruktur som støtter opp under framtidige bærekraftig løsninger (feks produksjon og utveksling av lokal energi). 48 STENSRUD GJERSRUD parallelloppdrag
BYPLANGREP; INFRASTRUKTUR, TETTHET OG FUNKSJONER Infrastruktur viktigste premissgiver for byplanens hovedgrep Programkravet om kollektivbetjening og maksimale gangavstander innebærer effektive infrastrukturløsninger og konsentrasjon av bebyggelsen. Dette gjenspeiles i alle forslagene ved tettere bebyggelse på de flatere partiene mellom Åsland og Stensrudtjern, her kalt kjerneområdet. Som et sammenbindende element gjennom kjerneområdet foreslår COBE en ryggrad av offentlige rom; en sekvens av gater, byrom og torg. 3RW og SLA viser en mer tradisjonell gate-/veistruktur som sammenbindende element. Alle forslagene lar grønne strukturer avgrense bebyggelsen i form av grønne vegger eller åpne kulturlandskap. Ulike attraksjoner lokaliseres langs og mot endene av kjerneområdet i dalbunnen. I øst ligger Stensrudtjern. I vest foreslås vannspeil eller våtmarkspark i steinbruddet på Åsland. Støyvoll som skjerming og nødvendig fysisk avstand mot E6 foreslås av flere. Effektiv støyskjerming ser ut til å være en grunnleggende forutsetning for å etablere bebyggelse på Åsland. Forslagenes innspill til utbygging av de flatere partiene gir et godt grunnlag for å utvikle en bydel med bymessige kvaliteter. Grepet gir fleksibilitet i forhold til strukturering og videreutvikling av bebyggelsen, blant annet ved at elementer fra de ulike forslagene kan kombineres, avhengig av utbyggingsomfang og fremtidige behov. En sammenhengende sekvens av gater, byrom og torg bør legges til grunn som prinsipp for utvikling av kjerneområdet, slik COBEs forslag viser. Etablering av en sentral områdeattraksjon på Åsland bør være et premiss for utviklingen av kjerneområdets vestre del på samme måte som parken ved Stensrudtjern er mot Enebakkveien. Bymessig kjerneområde I de lavere delene av planområdet viser SLA ca 4900 boliger mens COBE viser ca 5300. 3RW stiller spørsmål ved om 4500 boliger er tilstrekkelig for Gjersrud-Stensrud, og mener det er mulig å få plass til flere. Sett i lys av 3RWs uttalelser kan det antyde en viss enighet om at dette området bør kunne bebygges med rundt 5000 boliger. Både COBE og SLA viser tettere boligbebyggelse organisert innenfor rammen av en kvartalsstruktur i kjerneområdet. Tettheten styres av sammensetningen av bygningstyper og bygningsvolumer. Denne bebyggelsesstrukturen gir fleksibilitet, rom for ulike bygningstypologier og smidige terrengtilpasninger med integrering av naturlandskap i uterommene. Karréstrukturens organisering av bebyggelse i indre og ytre soner gir muligheter for større funksjonsmangfold over tid for de offentlig rettede sonene. For å oppnå ønsket konsentrasjon viser COBE bebyggelse opp mot 5 etasjer i relativt tette karéer. SLA viser tett bebyggelse fra 3 til 6 etasjer, der enkeltvise punkthus opp mot 7 etasjer skaper variasjon. Parallelloppdraget har vist at opp mot 5000 boliger i kjerneområdeen kan være mulig. For å oppnå ønsket tetthet i de mest sentrale områdene gir bebyggelse med moderate høyder (for eksempel 3-6 etg) organisert innenfor rammen av åpne og lukkede kvartalsstrukturer gode muligheter for å skape fleksibilitet og variasjon. Som hovedprinsipp bør kvartalsstrukturen gis størst tetthet inn mot den gjennomgående sekvensen av gater og byrom, og tilsvarende lavere tetthet ut mot grøntområdene. Funksjonsblanding. Lokalt boligområde eller regionalt senter? Både COBE og SLA påpeker at større grad av funksjonsblanding enn parallelloppdragets program angir, er en forutsetning for et variert og velfungerende boligområde, og for ikke å skape en soveby. COBE foreslår i denne sammenheng et regionalt senter på Åsland. Etablering av et handelstilbud for flere enn egen befolkning, kan også være positivt i forhold til å øke markedsgrunnlaget for kollektivtransport. Etablering av arbeidsplasser som ikke knyttes til handel vil også kunne styrke utvikling av området ved at stedet får flere funksjoner og aktivitet i større deler av døgnet. Åsland kan være et aktuelt sted for dette med god tilgjengelighet og støyutfordringer for bolig på grunn av nærheten til E6. Volum for handels- og servicearealer bør som et minimum følge av befolkningen i området, 49
Page 1 and 2: Oslo kommune Plan- og bygningsetate
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse 1. Forord 4 2.
Page 5 and 6: N Klemetsrud kirke Enebakkveien Gje
Page 7 and 8: Det er etablert en evalueringsgrupp
Page 9 and 10: N Nabolagsplan barnehage sport går
Page 12: 9500 boliger - COBE, Krag og Berglu
Page 15 and 16: situasjonen som visjonen beskriver
Page 17 and 18: land - som gjerne kan bebygges høy
Page 19 and 20: evne ift andre prosjekter på følg
Page 21 and 22: Snitt A-A. Snitt B-B 4.2. 4500 boli
Page 23 and 24: Kollektiv: Buss Kollektiv: Bane OSL
Page 25 and 26: sterkt varierende landskapet og gre
Page 27 and 28: , F , ( b z F 1/1000 , g 27
Page 29 and 30: 4.3. 6500 boliger SLA og Tegnestuen
Page 31 and 32: Kollektivbetjening (og bil-betjenin
Page 33 and 34: KØGE KYST kontor kulturhus stabled
Page 35 and 36: VARIERTE BOLIGTYPER OG STØRRELSER
Page 38 and 39: 4.4. 9500 boliger COBE, Krag og Ber
Page 40 and 41: har nettopp arrangert en konkurrans
Page 42 and 43: “En fantastisk bydel hvor det nat
Page 44 and 45: 44 laboratorium til læring.
Page 46 and 47: FASE B FASE A FASE C UTBYGGINGSETAP
Page 50 and 51: og ha fleksibilitet for utvidelse a
Page 52 and 53: Organisering av handel, service, og
Page 54 and 55: samlet bebyggelse for å sikre gjen
Page 56 and 57: Første byggetrinn langs Enebakkvei
Page 58: Plan- og bygningsetaten Besøksadre

Les etatenes evalueringsrapport - Plan

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?