Lokomotivmands Tidende Nr. 2 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Det slov enske 

lokfør 

ørerforbundet er 20 år Side 4 

Stolkilen – en perle Side 6 

På kry ss og t vers Side 10 

Nr. 2 - 2009. 102. årgang

I N N H O L D 

Leder Side 1 

Aktuelle forbundssaker Side 2 

Nytt fra vernekoordinator Side 3 

Slovenske lokomotivmannsforbundet Side 4 

Stolkilen – en perle Side 6 

Aktuell kommentar Side 8 

På kryss og tvers Side 10 

Gods fra bane til vei Side 21 

Redningsplanken Side 22 

Leserne har ordet Side 24 

Postkort Side 27 

Takk Side 28 

Meldte dødsfall Side 28 

ANNONSEPRISER 

1/1 side – kr. 8.000,- eks. mva. 

1/2 side – kr. 4.000,- eks. mva. 

1/4 side – kr. 2.000,- eks. mva. 

Stillingsannonser kan settes 

inn på forbundets internettsider 

for et tillegg på 

kr. 1.000,- pr. måned. 

Forsidebilde: Typekurs på CE 119 i CargoNet på Nyland. I forgrunnen ser vi instruktør Per Henrik Nilsen, instruktør 

Stig Malvik bak bufferen, Pål Eidsmoen til venstre bak, sammen med Ronny Danielsen. Foto: Rune 

Sande. 

Redaksjonen avsluttet: 06.02.09 

Redaktør: Øystein Aslaksen 

Redaksjon og ekspedisjon: 

Svingen 2, 0196 Oslo 

e-post: nlf@lokmann.no 

Telefon: 23 30 21 10 

www.lokmann.no 

Layout: Allservice, Stavanger 

Trykk: Bryne Stavanger Offset, Stavanger

ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBUND 

Kontortid: 8.00–15.30 (15. mai–15. sept. kl. 8.00–14.30) 

Leder: Øystein Aslaksen. Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2 – 0196 OSLO. Telefon: 23 30 21 10. Telefax: 23 30 21 11 

Nr. 2 2009 

Lokomotivmands Tidende 

kommer ut med 10 nr. i året og 

tinges gjennom postkontorene 

MARS 2009 

Lokomotivmands Tidende koster 

kr. 400,– pr. år. 

102. årg. 

Lønnsoppgjøret 

Forbundsleder Øystein Aslaksen 

Forbundet er i full gang med å 

forberede lønnsoppgjøret, foreningene 

har sendt inn krav 

og forbundsstyret har hatt en 

første runde i saken. 

Oppgjøret er et mellomoppgjør 

hvor tema normalt er 

lønnsjusteringer, mens andre 

endringer i overenskomstene 

må vente til hovedoppgjøret i 

2010. Det tekniske beregningsutvalget 

har beregnet overhenget 

i Spekter sektoren til 

1,75 prosent og forventet prisstigning 

til ca 2%. Dette betyr 

at selv moderate lønnstillegg 

vil gi en kjøpekraftvekst. 

Fra enkelte hold har det 

vært tatt til orde for et nulloppgjør 

på grunn av den økonomiske 

situasjonen. Dette vi 

imidlertid være fullstendig 

uansvarlig. Noe av det verste 

som nå kan skje, er at vi får 

en generell innenlandsk etterspørselsvikt. 

Dette vil igjen 

føre til nedgang i produksjonen 

med påfølgende arbeidsledighet. 

Etter NLFs oppfatning 

bør oppgjøret gjennomføres 

på normal måte med tilpasninger 

i den enkelte bedriften 

hvis dette eventuelt 

skulle være nødvendig. 

Mellomoppgjøret er i år 

spesielt på den måten at det 

også skal forhandles om en 

del pensjonsspørmål. Dette 

gjelder tjenestepensjonsordningene 

i statlig- og kommunal 

sektor, AFP og særaldersgrenseproblematikken. 

Forbundets generelle holdning 

til dette er at vi ikke vil 

akseptere dårligere ordninger 

enn dagens. 

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009 

1

FAktuelle 

forbundssaker 

Økt bruk av svenske lokomotivførere 

På grunn av en fortsatt trang personalsituasjon 

i NSB, og da spesielt i Oslo 

har NSB Drift valgt å øke bruken av 

innleide svenske lokomotivførere. Det 

er for øyeblikket 12 svenske lokførere 

under opplæring. Disse er ansatt i 

Tågkompaniet som NSB eier 100%. 

NLF har en avtale med Drift om å benytte 

inntil 30 innleide lokomotivførere 

for en periode inntil 3 år. Denne perioden 

er det nå enighet om kan forlenges, 

men dersom det oppstår overtallighet 

blant norske lokomotivførere vil disse 

bli prioritert foran slik at utleieforholdet 

reduseres tilsvarende. 

Krav til kompetanse for 

førstelinjeledere for lokomotivpersonalet 

NLF er av den klare oppfatning at 

førstelinjeledelsen for lokomotivpersonalet 

skal ha lokomotivførerutdannelse. 

Dette baseres på stillingens innhold 

som primært består i oppfølging av 

lokomotivførere i toget i forhold til 

kjøreteknikk og sikkerhetsrelaterte 

spørsmål, medarbeidersamtaler og teknisk 

veiledning. Med andre ord skal disse 

være til hjelp og støtte for den enkelte 

lokomotivfører. 

Drift er ikke enig i dette og det har i 

det siste blitt foretatt organisatoriske 

endringer, slik at personer uten lokomotivførerkompetanse 

har blitt førstelinjeledere 

for lokomotivførere. 

Forbundet mener dette er uheldig for 

selv om disse helt sikkert er både kunnskapsrike 

og dyktige personer vil de 

umulig kunne ha den nødvendige bakgrunn 

og innsikt som skal til for å 

kunne dekke kravet til denne jobben 

fullt ut. 

Lønnsforhandlingene 2009 

Det nærmer seg tiden for årets lønnsforhandlinger 

og samtlige foreninger har 

nå hatt muligheter til å komme med 

innspill til disse. Dette har de fleste benyttet 

seg av og det foreligger en god del 

krav. 

Kravene ble behandlet på forbundsstyremøte 

den 25. februar og disse vil 

danne grunnlag for de endelige krav fra 

forbundet. Endelige krav er foreløpig 

ikke klare men blir utformet på forbundsstyremøte 

i slutten av mars. 

Årets oppgjør er et mellomoppgjør 

noe som vanligvis betyr at det kun er 

justering av lønn som er tema. I år vil 

dette oppgjøret likevel også innbefatte 

tjenestepensjonsordningene i SPK. Om 

særaldersgrensene også kommer opp til 

forhandling er fortsatt noe uklart, men 

lite trolig. 

Tillitsvalgtkonferansen i 

CargoNet 

Den 11. og 12. februar ble den årlige tillitsvalgtskonferansen 

for CargoNet avholdt 

på Sørmarka. Tema for konferansen 

i år var: 

• Aktuelle saker i CargoNet. 

• Situasjonen i CargoNet. Informasjon 

fra ledelsen i CargoNet. 

• Oppfølging av avtalen av 11. mars 

2008. 

• Krav til mellomoppgjøret 2009. 

• Innstilling på valg av hovedtillitsvalgt 

og varahovedtillitsvalgt i CargoNet. 

• Innstilling på valg av Sentralt 

Tjenesteutvalg med varamedlemmer i 

CargoNet. 

På konferansen deltok tillitsvalgte fra 

alle foreningene samt forbundsledelsen. 

I tillegg deltok representanter fra 

CargoNets ledelse på en del av konferansen 

for å informere om status og 

hvilke planer de hadde for å møte de utfordringer 

som nå har oppstått på grunn 

av finanskrisen. 

På denne konferansen blir forslag til 

lønnskrav utformet samt valg og innstillinger 

på tillitsvalgte for kommende 

periode: Følgende innstillinger på valg 

ble foretatt: 

Hovedtillitsvalgt: 

Varahovedtillitsvalgt: 

STU: 

Rolf Jørgensen 

Eirik Larsson 

Tor Bjerke 

Terje Solberg 

Arve Sørensen 

Varamedlemmer til STU: Idar Eikeland 

Geir Myrstad 

Roy Kolstad 

Konferanse for tjenestelisteansvarlige 

i NSB 

Den 10. og 11. Februar ble det avholdt 

konferanse for foreningenes tjenestelisteansvarlige 

i NSB. Hensikten med 

denne konferansen er i hovedsak at de 

tillitsvalgte som har ansvaret for tjenestelisteoppsettet 

i de forskjellige foreninger 

skal komme sammen for å utveksle 

erfaringer samt bli enige om felles 

retningslinjer ved utarbeidelse av 

turnuser. 

STU sto som initiativtaker og var 

også ansvarlige for gjennomføringen av 

konferansen. 

I deler av konferansen deltok også representanter 

fra NSBs administrasjon. 

Medlemsdebatten i LO 

Som kjent vil LO-konferansen bli avholdt 

i mai i år og i forkant av denne 

har det blitt åpnet for medlemsdebatt. 

Hensikten med dette er at det enkelte 

medlem skal få muligheter til å komme 

med synspunkter og forslag til hva som 

bør være Los satsingsområder i fremtiden. 

Det er på bakgrunn av dette åpnet et 

debattforum på LOs hjemmeside på internett 

«debatt.lo.no» slik at alle som 

ønsker det har muligheter for å komme 

med meninger og forslag til kongressen. 

Forbundsledelsen oppfordrer på det 

sterkeste alle medlemmer om å benytte 

seg av denne muligheten. 

Situasjonen i CargoNet 

Finanskrisa har også satt sine spor i 

CargoNet som registrerer en merkbar 

reduksjon i godsmengden. Dette har så 

langt resultert i det som betegnes som 

kapasitetstilpasninger som betyr at en 

del tog er innstilt. Dette gjelder på 

Raumabanen, Dovrebanen, 

Nordlandsbanen og BRE (helgetog til 

Stockholm). CargoNet-ledelsen ønsket 

å nedlegge den daglige forbindelsen til 

Göteborg og innstille et togpar på 

Sørlandsbanen også, men så langt blir 

det ikke noe av disse innstillingene. 

Forbundet følger aktivt med i utviklingen 

i CargoNet. 

2 

LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009

VNytt fra 

Vernekoordinator 

STEIN-ERIK OLSEN 

Statens Havarikommisjon 

for Transport har blitt myndige 

Vi fikk en aldri så liten aha-opplevelse 

etter en passhendelse her forleden. Vi 

er jo vant til at den involverte lokføreren 

blir stilt til ansvar når slike hendelser 

inntreffer, og om hendelsen er alvorlig 

nok, vil jo både politiet og 

Havarikommisjonen vise interesse. I 

dette tilfellet var det bare Havarikommisjonen. 

Og det som var litt uvant, var 

at de mente det var nødvendig at det 

ble foretatt blodprøvetaking av den 

uheldige lokføreren. Men det viste seg å 

være lettere sagt enn gjort. Politiet forlangte 

en at det måtte sendes en politianmeldelse 

på lokføreren - og selskapet 

(CN) hadde ikke noen rutiner for 

hvordan dette skulle kunne ordnes. 

Havarikommisjonen ville ikke sende 

noen anmeldelse – så det ble kun med 

tanken, på blodprøve! 

En merkelig historie trenger en forklaring, 

så med våre relativt gode kommunikasjonslinjer 

til Havarikommisjonen 

etterspurte vi hvordan og hvorfor 

undersøkelsene hadde tatt en slik 

vending. Aller mest spente var vi på 

hvilken myndighet kommisjonen egentlig 

innehar med tanke på å forlange 

blodprøve. Og sannelig var de i sin fulle 

rett, for i Jernbaneundersøkelsesloven 

må vite – der står det: 

§ 13. Tiltak for å fremskaffe opplysninger 

Undersøkelsesmyndigheten har 

rett til å benytte privat grunn og kan 

kreve å få undersøke og ta i besittelse 

jernbanemateriell og kjørevei, 

vrakrester, dokumenter og andre ting i 

den utstrekning den trenger det for å 

kunne utøve sitt verv. Herunder skal 

undersøkelsesmyndigheten gis tilgang 

til resultater fra undersøkelser av personer 

som har vært involvert i ulykken 

eller hendelsen, og obduksjon av 

dødsofre. Den kan påby legeundersøkelse 

etter reglene i luftfartsloven § 

6-11 tredje ledd. Om nødvendig kan 

undersøkelsesmyndigheten kreve 

hjelp av politiet. 

LUFTFARTSLOVEN: 

§ 6-11. Misbruk av legemidler m.v. 

Ingen må gjøre tjeneste ombord når 

han er påvirket av alkohol (ikke edru) 

eller annet berusende eller bedøvende 

middel eller på grunn av sykdom, 

legemidler, tretthet eller lignende årsak 

er uskikket til å utføre tjenesten 

på betryggende måte. Forbudet gjelder 

også inntak av alkohol i et tidsrom av 

8 timer før tjenesten begynner. Den 

som utøver tjeneste ombord i luftfartøy, 

må ikke ha en alkoholkonsentrasjon 

i blodet som overstiger 0,2 promille. 

Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens 

størrelse fritar 

ikke for straff. 

Den som har gjort tjeneste, må ikke 

nyte alkohol eller ta annet berusende 

eller bedøvende middel i de første 6 

timer etter tjenesten, når han forstår 

eller må forstå at det kan bli innledet 

politietterforskning vedrørende hans 

forhold i tjenesten. Dette forbud 

gjelder ikke etter at politiet har latt 

lege ta blodprøver eller har avgjort at 

det ikke skal tas blodprøve. 

Når det er grunn til å tro at noen 

har overtrådt bestemmelsene i første 

eller annet ledd, kan politiet fremstille 

ham til undersøkelse av lege, som kan 

ta blodprøver. Vedkommende departement 

gir nærmere regler om slik legeundersøkelse 

og alt som står i samband 

med det. 

Hva så 

Sjøl om det høyst sannsynligvis vil 

være lenge mellom hver gang at slike 

episoder oppstår hvor 

Havarikommisjonen er den eneste 

som rykker ut til en jernbanehendelse, 

er det allikevel veldig viktig for de 

som involveres i en hendelse, at de 

faktisk har en viss peiling på hva som 

kan forventes i møte med undersøkelsesmyndighetene. 

For lokførere er 

det i prinsippet neppe noen stor forskjell 

på hvem som forlanger de medisinske 

undersøkelsene utført, men 

det er alltid greit å være forberedt. 

Denne hendelsen bærer preg av for 

mange tilfeldigheter, og det er en oppfatning 

som nok deles av havariinspektørene. 

Vi er nemmelig invitert til 

et møte om disse forholdene i midten 

av mars, sammen med representanter 

fra de ulike arbeidsgiverne. Vi tror det 

kan være smart at kommisjonen tenker 

seg grundig om, før de eventuelt lar 

dette bli en fast arbeidsrutine, for det 

kan lett bli en sammenblanding av 

roller, og tillitten til «nøytralitetsprinsippet» 

hos SHT kan bli svekket. Om 

politiets vegring i saken har noe med 

politiets dårlige arbeidsforhold, skulle 

ikke forundre meg. 

ÅRSMØTE 

JERNBANEPERSNALETS HJELPE OG LÅNEFORENING 

Jernbanepersonalets Hjelpe og Låneforening avholder årsmøte tirsdag 10. mars 2009 kl. 17.00. 

Sted: VIP rommet i Christiania Restaurant, OSLO S. 

Forslag til årsmøtet bes sendt styret fire uker før årsmøtet. 

Med hilsen Låneforeningen, Gunvor Aspestrand, Haneborg Alle 26 B, 1472 Fjellhamar 

Tlf.: 977 43 438, E-post: gaspestrand@hotmail.com 


3

Det slovenske lokomotivførerforbundet 

er 20 år 

Det slovenske lokomotivførerforbundet, Sindikat Strojevodij Slovenije, med 1800 

medlemmer, feiret 20 års jubileum 31. Januar. Feiringen ble holdt i Portoroz i det 

vestlige Slovenia, ikke langt fra grensen til Italia. NLFs leder deltok i rekken av gratulanter. 

På formiddagen var det en formell mottakelse som samlet ca 1300 av forbundets 

medlemmer med ledsagere og med taler fra representanter fra slovensk og europeisk 

fagbevegelse, representant fra de slovenske statsbanene og politiske myndigheter. 

Etter mottakelsen var det fest for forbundets medlemmer. 

Opprettet i kamp 

Forbundet ble opprettet mens 

Slovenia enda var en del av Jugoslavia, 

etter en streik i 1988. På denne tida 

var også arbeidet for demokratiske 

rettigheter svært viktig, selv om grunnlaget 

for streiken var den økonomiske 

situasjonen for lokomotivførerne. 

Streiken var selvsagt ulovlig og de 

streikende risikerte ikke bare å miste 

jobben, men også å bli fengslet. 

Arbeidsgiverne gjorde forsøk på å få 

kjørt togene ved å benytte administrativt 

personale, men måtte gi opp 

dette etter flere nesten-ulykker. 

Forbundet var det første demokratiske 

fagforbundet i Jugoslavia. 

Den første tariffavtalen ble undertegnet 

i 1991 og tok sikte på en regulering 

av lønningene på nivå med inflasjonen. 

Iverksettelsen av avtalen ble 

vanskelig, da regjeringen vedtok lov 

om lønnstopp. Forbundet har siden 

dette vært gjennom flere streiker, den 

mest kjente i 1997 hvor togene sto i 

elleve dager på grunn av arbeidsgiverens 

manglende respekt for tariffavtalen 

og generell misnøye med lønns- og 

arbeidsvilkår. I forbindelse med denne 

streiken, sparket ledelsen hele streikekomitèen 

fra jobbene sine. Streiken 

endte med full seier og alle oppsagte 

ble tatt inn igjen. 

Skål for 20 års jubilanten! Fra venstre SSSLOs første leder fra 1989 til 2000, Slavko Kmetic, SSSLOs nåværende 

leder fra 2005, Slatko Ratej, SSSLOs leder fra 2000 til 2005, Drago Torej og SSSLOs generalsekretær siden starten, 

Silvo Berdajs 

4 


De slovenske statsbanene har også 

moderne materiell, her et italiensk 

krengetogsett av typen Pendolino. 

Det slovenske linjenettet betjener en befolkning på ca 2 millioner. Total lengde, 

1200km, hvorav 500km er elektrifisert og 330km dobbeltspor. 

Bladet til det slovenske lokførerforbundet, 

«Budnik». Dette betyr SIFA 

på norsk. 

NLFs leder overrekker en hilsen i anledning 20 års jubileet til SSSLOs leder, 

Slatko Ratej. 

Jernbanens organisasjonsform 

Arbeidet for å beholde de slovenske 

jernbanene som et integrert system har 

vært viktig for forbundet. Forbundet 

har vært en ledende opinionsskaper 

mot privatisering og salg av de mest 

lønnsomme delene av jernbanen, spesielt 

i forbindelse med at dette kom opp 

som et konkret forslag i 2002. Ved regjeringsskifte 

kort tid etter, fikk forbundet 

gjennomslag for prinsippet om å 

beholde de slovenske statsbanene som 

et integrert statlig selskap. 

Et slovensk godstoglokomotiv av 

gammel god klasse. Kontaktledningsspenningen 

er 3000 volt likestrøm. 

Forholdet til andre forbund 

Forbundet har også vært en aktiv fødselshjelper 

for de andre fagforbundene 

på de slovenske statsbanene, totalt 8 

forbund. I 1999 var forbundet en av initiativtakerne 

til sentralorganisasjonen 

«Alternativa». Det har også vært aksjoner 

til støtte for det Kroatiske lokomotivførerforbundet. 


5

Stolkilen 

– en perle i Sørlandets skjærgård 

Norsk Lokomotivmannsforbund og Lokomotivpersonalets Forening Kristiansand 

har i fellesskap etablert andelslaget «Stolkilen AL» som består av 4 nye- og 1 nyrenovert 

hytte, beregnet til bruk for forbundets medlemmer. 

Stolkilen som ligger i Sørlandets fineste 

skjærgård har vært i Kristiansandsforeningens 

eie siden først på 50 

tallet og har vært utbygd med 5 hytter 

av forholdsvis enkel standard. 

På grunn av behov for betydelig 

oppgradering for å oppnå en akseptabel 

standard, ble dette en umulig oppgave 

for foreningene alene og på bakgrunn 

av dette er nå andelslaget dannet. 

Feriestedet ligger kun 10 minutters 

båtreise utenfor Høllen i Søgne kommune. 

Det er ingen veiforbindelse men 

det er mulig å ta seg fram til fots. (ca 

15-20 min) 

Beste forbindelse er likevel å benytte 

båttaxi (plass til 12-14 personer) 

som henter og bringer fra/til båthavnen 

i Høllen hvor vi har reservert 5 

parkeringsplasser for bil. 

De nye hyttene er fra 70-90m2 og 

utstyrt med de fleste fasiliteter som 

Hytte 1 – 4 ligger nydelig til i usjenerte omgivelser. 

vannklosett, dusj og badstue. Hver av 

disse har 3 soverom med inntil 9 soveplasser. 

(2 av disse på hems eller 

Hytte 1 ligger ytterst på odden. 

6 


sovesofa i stuen). Den nyrestaurerte 

hytta er noe mindre, avhengig av 

byggetillatelse fra kommunen (ca.35- 

45m2). Her vil det være ett evt. to 

soverom (avhengig av byggetillatelsen) 

og heller ikke badstue, men ellers utstyrt 

på samme måte. 

Kjøkkenet er utstyrt med kjøleskap, 

komfyr, oppvaskemaskin, mikrobølgeovn 

og kaffetrakter, samt alt nødvendig 

kjøkkenutstyr. 

Hyttene er også utstyrt med 

TV,DVD og radio. 

Hytte nr. 4 er den største på hele 

90m2. Denne er utformet slik at en 

skal kunne avholde kurs og mindre 

samlinger her dersom en ønsker det. 

Hele området vil bli oppgradert med 

3 nye brygger, utleggssted for båter, to 

nye broer og en del opparbeidet grøntområde. 

Til hver hytte vil det følge med en 

båt (13’ pioner) til fri disposisjon, redningsvester 

er påbudt, noe den enkelte 

må ordne med selv. Det vil være mulig 

å leie påhengsmotor. 

Slik leier du på Stolkilen 

All utleieformidling foretas av Norsk 

Jernbanepersonalets Turistorga-nisasjon 

(NJT). Forespørsel om leie skjer 

på telefon 23 15 14 14, på e-post til 

«njt@nsb.no» eller pr. brev til NJT, 

Postboks 286 Sentrum, 0103 Oslo. 

Medlemmer fra Kristiansands foreningen 

har fortrinnsrett til hytte 1 og 2 

og leiepris etter spesielle vilkår. De 

øvrige hyttene, samt ubenyttet kapasitet 

av hytte 1 og 2 prioriteres øvrige 

medlemmer. 

Sommerperioden for utleie er fra 

uke 24 til uke 34 og de som ønsker utleie 

i dette tidspunktet må ta dette opp 

med NJT innen fristen som er 1. april. 

Forbundets medlemmer er prioritert 

og dersom flere søker samme 

hytte/uke blir dette avgjort ved loddtrekning. 

Ubenyttet kapasitet etter 

denne fristen leies ut til alle interessenter 

som ønsker det. 

OBS! Sekretariatet i NJT er åpent 

mandag – torsdag i tidsrommet kl. 

10.00 -13.00. 

Hyttene er fortsatt under oppføring, 

men vil være klare for utleie i løpet av 

mai 2009. 

Hytte 4 er den største og kan benyttes til kurs og mindre samlinger. Under oppføring. 

Hytte 1 m/brygge fortsatt ikke ferdig. 

Hytte 5 ligger på utsiden av odden. Bildet er tatt før restaurering. 


7

Aktuell 

kommentar 

fra 

ARUNE SANDE 

Noen tanker om krisa, 

ledere fra BI og lokførere 

Jeg kjenner en rådgiver ved en videregående skole. Det 

er en jobb som fører til daglig kontakt med mange 

flotte ungdommer med et realistisk syn på egne evner og ambisjoner. Noen ganger 

møter hun selvfølgelig medaljens bakside også, det er mange som har kommet skakt 

ut forholdsvis tidlig i livet. Og noen ganger blir det bare komisk, som da en ungjente 

med mer sans for Paris Hilton og lekre vesker enn skolearbeid besøkte rådgiverkontoret 

sammen med sin mor, en litt eldre utgave av jenta, og bare hakket mindre 

naiv. Eleven hadde store problemer med realfagene, og da er det ikke greit å ha 

valgt reallinja uten helt å ha skjønt hva det innebærer av jobbing. Moren mente 

hun måtte forsøke å holde ut, fordi hun bare hadde sjansen til å være russ èn 

gang… 

På direkte spørsmål fra rådgiveren, kom 

det fram at kjemifaget var det verste, og 

da samme rådgiver spurte hva eleven 

hadde for planer etter videregående, 

kom det fram at handelshøyskolen BI 

var målet. Med realfag i bunn. 

Da jeg hørte historien, slo det meg at 

denne eleven antagelig ikke er den 

første som har bommet kapitalt med 

grunnlaget for en økonomisk karriere. 

Den senere tids finansielle uro i de forskjellige 

markedene har avslørt skivebommer 

fra analytikere i forhold til forventet 

utvikling, og man lurer jo innimellom 

på om økonomene har kjøpt 

seg avgangsvitnemål fra de ulike utdanningsinstitusjonene. 

Jeg behøver ikke gå langt for å finne 

eksemplene, og leder i Osloforeningens 

CargoNet-avdeling, Tor Klyve, hadde et 

innlegg i bladets forrige nummer som i 

det store og hele sier litt om stemningen 

i bedriften vår for tiden. 

Samtidig er det jo ikke slik at de ordentlig 

store guttene tar seg nevneverdig 

nær av den krisen VG og Dagbladet 

elsker å bruke de riktig fete overskriftene 

på, innimellom utenriksstoffet om 

Britney Spears… Skipsreder Fred Olsen 

kom krypende ut fra en krok i anledning 

av Skagenfondenes årskonferanse 

i januar, hvor finansministeren også var 

til stede. Her evnet en av landets rikeste 

menn å knirke frem et ønske om mer 

penger til næringslivet og ikke så mye 

til «det de kaller fellesskapet». Noe 

særlig mer sa han ikke offentlig, men 

det var jo i grunn nok til å pirre stridslysten 

til sånn cirka alle landets lønnsmottagere. 

At ikke skipsrederen tar inn 

over seg at det faktisk er «fellesskapets» 

midler han vil ha en forfordelt bit av, 

sier vel noe om Olsen selv. Heldigvis 

gikk for øvrig regjeringen inn for en 

middelvei når tiltakspakken ble presentert, 

slik at både Olsens nærinsgliv 

og «fellesskapet» får nytte av felles 

midler. 

Man lar seg vel heller ikke imponere 

av en Eivind Reiten som sier opp jobben 

i Hydro frivillig, og rauser med seg 

17 millioner av selskapets midler i 

«etterlønn», hva nå det er for et begrep. 

I det hele tatt er det underlig at ikke 

norske toppledere enser den unisone 

forakten slike utopiske lønnsutbetalinger 

trigger blant vanlige folk, all den tid 

de jo framstår som presumtivt intelligente 

mennesker. 

I lys av slike uttalelser og lønnsvilkår, 

er det faktisk slik at man som alminnelige 

lønnsmottagere ikke lenger lar seg 

erte opp av påstander om at arbeids- 

Godt belagte tog for CargoNet. Her fra Flå. Foto: Rune Sande. 

8 


kraften er så dyr at den kjører selskapet 

ad undas. Da må det ligge andre årsaker 

til grunn, og her kommer kanskje budsjettansvarlige 

toppledere inn i bildet 

igjen. 

Vi ser ikke helt hensikten – for å si 

det diplomatisk – i å innstille tog med 

god volumdekning, på grunn av påstått 

høye kostnader i terminaler og framføring. 

De kostnadene kan i alle fall ikke 

bli lavere med å tilby kundene alternativ 

transport i form av trailere. 

Speditører og transportører har i lang 

tid snakket om overfylte tog og elendig 

framkommelighet på sporet, samt den 

miljømessige gevinsten av å kjøre gods 

på jernbane. Innstilte tog og godset på 

bil gir et samfunnet et signal blant annet 

om at jernbaneutbygging ikke er viktig 

lenger, og at andre frakter like rimelig 

og miljøvennlig som jernbanen. Uten å 

ha de eksakte tallene foran meg, vet jeg 

at heller ikke lastebilnæringen kjører 

for knapper og glansbilder. 

Andre selskap ser muligheten for å ta 

over transporten som vi sier fra oss, 

kaster seg over ruteleier og gjør sine 

hoser grønne hos kundene. Det er forholdsvis 

enkelt å si fra seg kunder, ikke 

så raskt å hente dem tilbake. 

Nå har jo allerede arbeidstakerne i 

CargoNet fått skylden for de dårlige resultatene 

i bedriften, med bakgrunn i 

noe vi har fått høre var et dyrt lønnsoppgjør. 

Dårlige tider genererer kreativitet. 

Forslaget fra arbeidsfolk uten realfag 

og BI går helt enkelt på å legge på 

prisene på transportene. 

Da begynner vi i alle fall et sted. 

Norsk Jernbanepersonales Turistorganisasjon (NJT) 

innkaller til årsmøte tirsdag 24. mars kl. 16.00. 

Møtet holdes i «Sjøsiden Konferansesenter» Oslo S 

Gamle Slurpen 

Styret. 


9

På kryss og tvers 

Kristiansand 

XLOKFØRER HARALD HAVRE 

Avsporingen på Dalane stasjon 

Siste uka i januar i år, kom rapporten 

fra Statens Havarikommisjon for 

Transport etter uhellet på Dalane stasjon 

den 23. januar i 2008 kl. 18:41. 

Et togsett type 72 var på vei fra 

Stavanger til vedlikeholdsbase i 

Drammen, derfor var lokomotivføreren 

aleine om bord i toget. 

Ingen personer ble skadet da toget 

ikke stoppet ved et stoppsignal, og på 

grunn av hvordan skinnegangen er laget, 

havnet toget igjennom et gjære og 

delvis ut på riksveg 9. Veien er hovedvei 

opp gjennom Setesdalen forbi Hovden 

til Haukeli, og derfor sterkt trafikkert. 

Fra nordenden av Dalane stasjon hvor 

signalene er plassert, er vei og jernbane 

bygget side om side over en strekning 

på ca 1 kilometer. Mye lys både fra gatelys 

og biler på veien gjør at det er lett å 

bli blendet både på vei mot signalene, 

og ved passering av dem. Den 23/1 

2008 var det fuktig vær, så det antaes at 

frontvinduet var vått. 

Innkjørsignalet C-338 til Dalane stasjon 

fra «nordre tilsving» hvor toget 

kom kjørende, har ikke forsignal for 

hovedutkjørsignal M-334. 

Kombinasjonen av et forsignal ca 800 

meter foran et hovedsignal er den 

normale kombinasjonen på alle stasjoner 

med såkalt sikringsanlegg. På grunn 

av fraværende forsignal var der heller 

ingen «baliser»(antenner mellom skinnene) 

som kunne gitt signal via togets 

ATC-anlegg (automatic train control) til 

lokomotivføreren om at han kunne forvente 

stopp i neste signal. Derfor var 

det bare en barriere for å hindre at toget 

skulle kunne kjøre forbi et signal som 

Denne skissen viser hvor toget kjørte med rød strek, og forbindelsen mellom 

Dalane og Kristiansand stasjoner. Skissa er hentet fra rapporten. 

Dette er en skisse av sporene ved det omtalte utkjørsignalet M-334. Spor 1 nederst. 

viste stopp, nemlig lokomotivføreren. 

Hendelsen denne dagen var ikke den 

første på det samme stedet, men den 3. 

Rapporten fra havarikommisjonen 

retter sterk kritikk mot Jernbaneverket: 

Signalanlegget på Dalane stasjon er 

ikke utformet på samme måte som er 

normalt for fjernstyrte stasjoner. 

Stasjoner som er fjernstyrt skal ha et 

hovedutkjørsignal for hvert av de fjernstyrte 

sporene. På Dalane er det ett 

hovedutkjørsignal som er felles for alle 

sporene. Dvergsignaler ved hvert spor 

viser hvilket spor hoved utkjørsignalet 

gjelder for når det blir grønt. Mellom 

dvergsignal R-14 som ble forbikjørt i 

stopp og felles hoved utkjørsignalet M- 

334, er avstanden 159 meter. 

Denne signalkombinasjonen brukes 

på stasjoner som er betjent av togekspeditør. 

Det vil si at det er en person tilstede 

i stasjonsbygningen. Denne togekspeditøren 

betjener signalene og 

sporvekslene, og skal i tillegg gå ut på 

perrongen for å vise et eget signal til 

lokomotivføreren når det er klart for 

toget. Dette er hva stasjonen er bygd 

for, og den fungerte slik fram til den 

delvis ble fjernstyrt høsten 2000. 

Togekspeditøren ble da overflødig og 

derfor fjernet. 

Min påstand er at det ikke bidrar 

positivt når bare spor 1 og 3 blitt gjort 

fjernstyrte. 

Spor 1 og 3 dekker den daglige 

trafikken på Dalane stasjon, og bare 

unntaksvis brukes spor 2. Men da må 

stasjonen betjenes av togekspeditør. 

For å få gjort ombyggingen så billig 

som mulig, ble det bestemt å beholde 

10 


signalene som allerede var der. Søknad 

om dispensasjon ble sendt og innvilget, 

og tilføyelser ble gjort i Driftshåndboka. 

Driftshåndboka er ei spesiell, men 

viktig bok i forbindelse med sikkerhet 

på jernbanen. Der samles blant en del 

andre beskrivelser, også beskrivelsen av 

mange særbestemmelsene som er unntak 

fra det vanlige regelverket. Jeg innbiller 

meg at det er her ordtaket «ingen 

regel uten unntak», stammer fra. 

- Vi må holde rent i eget hus, sier 

Morten Rasch som er sjefingeniør i 

Jernbaneverket. I 2003 ble det sagt i fra 

om at forandringer måtte gjøres. Brev 

fra Statens Jernbanetilsyn 04/580-1, 

dato 16.11.2004 setter blant annet krav 

om. Felles utkjørsignal vil ikke aksepteres 

etter stasjonsombygginger. - Det 

har jo vært en tid før Jernbanetilsynet 

og en tid da alt som hadde med jernbane 

i Norge hette NSB, fortsetter han. 

– Det kan tidvis være strevsomt å få 

de rette personene til å forstå hvordan 

et signalanlegg bør se ut, fra de forskjellige 

brukernes synsvinkel. Han 

nevner i den sammenhengen togekspeditører, 

togledere og lokomotivførere. 

– Faktisk er dette så vanskelig at det 

burde vært et eget fag. 

NSB får også kritikk for å ha samme 

kodebeskrivelse for strekningskunnskap 

for både konduktører og lokomotivførere 

i NSBs register Formula. 

Lokomotivføreren som kjørte det omtalte 

toget var nyutdannet som lokomotivfører, 

men hadde vært konduktør i 

19 år. Han hadde ikke fått oppdatert 

sine strekningskunnskaper, da det i 

følge registeret så ut til å være i orden. 

Hele rapporten kan leses på 

www.aibn.no, gå til jernbane og rapporter. 

Stolkilen 

Strømmen er kommet fram til hyttene 

og snekkerne startet med innvendige arbeider 

i midten av januar. 

Første jobben besto i å gjøre alle badene 

så ferdige at murerne kunne overta 

der og holde på parallelt med snekkerne. 

Oslo 

XLOKFØRER RITA JØRGENSEN 

Samling av tillitsvalgte 

Den 7. januar var tillitsvalgte i styret for 

Oslo foreningen og de tre avdelingene 

under foreningen samlet til et felles 

styremøte for litt «åndelig påfyll». 

Første innleder var forbundsleder 

Øystein Aslaksen som redegjorde for 

forbundets internasjonale arbeid, som i 

de siste årene er blitt betraktelig utvidet. 

Bakgrunnen for det er at flere og flere 

av de ting som gjennomførers i Norge 

skjer med bakgrunn i beslutninger fra 

EU og at arbeidsgiverne ikke lengre er 

statlige bedrifter som i liten omfang 

samarbeider over landegrenser. Men i 

stedet blir jernbanen i større og større 

omfang drevet av selskaper med mer og 

mer ugjennomsiktig eierforhold, kjører 

på hverandres lisenser osv. Disse utfordringer 

krever en tilpasning av det 

faglige system, NLF har forsøkt å få 

størst mulig innflytelse. Noe som må 

sies å ha lykkes ganske godt for et så 

lite forbund. Blant annet sitter Øystein 

Aslaksen ved forhandslingsbordet i 

Brussel og er leder av bl.a. jernbanesek- 

Øystein Aslaksen innledet om NLFs internasjonale arbeid. Foto: Fredrik 

Nørbech. 

En engasjert Harald Berntsen holdt et fordrag på 4 timer om tariffavtalenes 

framvekst og historie. Foto: Fredrik Nørbech. 


11


Ikke få tillitsvalgte i Osloforeningen. Her har fotografen fått samlet alle på et 

bilde ute i Galleri Oslo. Foto: Fredrik Nørbech. 

Konsernoverlege Ørn Terje Foss, en «levende» foredragsholder. 

Mange var møtt frem for å få gode råd og innspill. 

sjonen i ITF. Det kan også nevnes at Jan 

Even Nystad sitter i en europeisk arbeidsgruppe 

i forbindelse med innførsel 

av det nye signalsystem ERTMS. 

Annen del på programmet var et 

foredrag av historiker Harald Berntsen, 

leserne vil kjenne ham fra Lokomotivmannstidene. 

Foredraget omhandlede 

viktigheten av tariffavtaler, et interessant 

foredrag som tok sin start fra de 

første fagorganiserte og frem til i dag, 

mye å gjennomgå på 4 timer, men innholdsrik 

og veldig nyttig for at forstå 

dagens problemstillinger. 

De tillitsvalgte vil fremover møtes et 

par gange om året, dels for at bli bedre 

skolert, men også for å diskuter 

hvordan vi får bedre nytte av hverandres 

erfaringer og hvordan vi kan samarbeide 

bedre som tillitsvalgte i forskjellige 

bedrifter. 

Temakvelder 

Utover våren vil det bli avholdt temakvelder 

i Osloforeningens regi. De to 

første har allerede gått av stablen, første 

tema var om sunn livsstil og lokførerjobben 

kombinert med emnet hva 

skjer når lokomotivføreren blir utsatt 

for uhell/påkjørsler. Innleder var konsernoverlege 

Ørn Terje Foss, som ga 

deltakerne en underholdende innføring 

i hvordan en sunn livsstil ikke behøver 

å være kjedelig, bare gulrøtter og mosjon, 

men at det faktisk går an og leve 

fornuftig og samtidig kose seg med kake 

og annet godt. For at følge opp tråden 

hadde kjøkkenmannskapet lagd både 

fruktfat og flotte snitter i stedet for de 

sædvanlige pizzaer. 

10. februar sto pensjon på dagsordenen, 

Magnus E. Marsdal fra forlaget 

Manifest, redegjorde for de angrep som 

er kommet og forventes å komme mot 

vårers pensjonsordninger. Pensjonen 

blir i år et tema i lønnsoppgjører, selv 

om det er et mellomoppgjør hvor der 

normalt «kun» forhandles kroner og 

øre. 

Pensjon i dagens form er ganske innviklet 

og de fleste tenker først på det 

når de når en viss alder – jeg merker at 

også jeg er ved at komme der. Nå skjer 

det en masse rundt pensjon, men ikke 

til det bedre for arbeidsfolk. Overalt, 

ikke bare i Norge, men i hele Europa, 

12 


Temakveldens deltakere lyttet, og hadde mange spørsmål til dagens emne Foto; 

Morten Karlsen. 

Pensjon blir et viktig element i årets 

lønnsoppgjør sier de to innledere, 

Øystein Aslaksen NLF og Magnus E 

Marsdal forlaget Manifest Foto; 

Morten Karlsen. 

• Besøk i Norsk lokomotivmannsforbund, 

tirsdag 2. juni 

Selvsagt er lokomotivførere fra andre 

foreninger også velkommen. 

Agner Holmedal (CargoNet), Tormod Odland (NSB) og John Arne Halvorsen, 

(Gjøvikbanen). Foto: Morten Karlsen. 

Nytt materiell 

For oss som er lokomotivførere i 

CargoNet er nytt materiell kjærkomment, 

ikke et ondt ord å si om EL14 og 

EL16, men det er gamle lokomotiver, 

med arbeidsmiljø som tilsvarer den tid 

de ble bygget. CE 119, som navnet er på 

CargoNets nye lokomotiv, det varer nok 

en stund før jeg og en del andre venner 

kjemper fagbevegelsen for at bevare 

pensjonsordringer, og kjennetegnene er 

at måten tingene legges frem på gjøres 

på en så innviklet måte, at de som er 

med på at utarbeide de nye reformer 

nesten ikke selv forstår hva de legger 

frem. Dette tror jeg er med på at passivisere 

lønnsmottakere og at omfanget 

først går opp for de fleste den dag de 

går av med pensjon. Derfor har fagforeninger 

en både utrolig viktig og vanskelig 

oppgave og anskueliggjøre at dagens 

solidariske ordringer er ved å bli erstattet 

av en individuell 

og dårligere 

ordning. 

Der gjenstår tre temakvelde: 

• Globalisering og 

sosial dumping 

innfor transport, 

torsdag 12. mars 

• Mot tariffoppgjøret 

2010, onsdag 

15. april 

Testkjøring og øvelseskjøring av CE 119 på Bergensbanen. 

Foto Jan Haugen. 


13


oss til at bryte navne rekken med EL 

13, 14, 15, 16 osv og gå over til CE. 

Egentlig er det ganske uvesenlig, det 

viktige er at de er i gang med typekurs. 

sitter tilbake med inntrykket av et godt 

og moderne arbeidsmiljø, og ut fra de 

tilbakemeldninger jeg har fått, gjør de 

det. 

CE 119 trivdes godt i finværet på 

Bergensbanen. 

14 


Andreas Juell vil gjerne høre fra deg, hvis du har lyst å spille fotball. 

Fotball på jernbanen 

Da jeg en dag tilfeldig kom i snakk med 

lokomotivfører Andreas Juell, ble et av 

emnene jernbaneidrett eller rettere sagt 

bedriftfotball i Oslo hvor Andreas de 

seneste fire, fem år har vært spillende 

oppmann. Å begynne å spille fotball på 

jernbanen var for meg en god måte å bli 

kjent med kollegaer på, og ikke bare 

møte dem som lokomotivførere i svart 

sier Andreas, som understreker at det 

selvsagt går ut på å vinne, men for ham 

betyr det også sosialt samvær minst 

likeså meget – og den sosiale faktor er 

høy på laget. 

Det var på et tidspunkt vanskelig å få 

spillere nok til laget, men etter det ble 

åpnet for at også aktive spillere kan 

delta i jernbaneidretten, er det så mange 

interesserte at det snart kan bli aktuelt å 

etablere et lag til. 

Inntil videre har laget deltatt i 

Jernbanemesterskapene, hvor de er 

flinke til å få tredjeplasser, en gang har 

laget dog blitt jernbanemester i innefotball. 

Andreas var, som han sier 

dessverre ikke med dette året og var erstattet 

med en lokførerjente, om de 

vant fordi jentene er bedre fotballspillere 

meldte saken ikke noe om. Som 

sagt er laget blitt forsterket etter de nye 

reglene og Andreas deler i dag oppmannjobben 

med Stig Hauge. 

Det er synd at den lokale lokførerledelsen 

ikke er villig til at hjelpe med å 

skaffe nye drakter til laget, jeg syndes 

der er merkelig, da det så absolutt er i 

bederiftens interesse at lokomotivførerne 

holder seg i form, og støtte vil vise 

at NSB faktisk mener det, når de ønsker 

bedre helse hos personalet. 

Neste oppgave for laget er jernbanemesterskapene 

i Kristiansand som går 

av stablen etter sommeren. Laget har 

inntil videre ikke meldt seg på bedriftsserien 

hvor man møter lag fra andre bedrifter. 

Noe som Andreas syndes kunne 

være hyggelig, dette krever dog at 

«stallen» utvides betraktelig, men det er 

en del som har vist sin interesse og 

kunne vi samle ennå litt flere vil det 

være mulighet for både at melde på lag i 

bedriftsserien og ikke minst delta med 

flere lag i jernbanemesterskapene. 

Er du interessert i at begynne å begynne 

å spille forball med kollegaer kan 

du ta kontakt med Andreas på tlf. 911 

66 302. 

Jeg kan kun underbygge Andreas 

oppfordring det at dyrke idrett sammen 

kollegaer er både en god form for mosjon 

og veldig sosialt, til jernbanestevner 

gis det organisasjonsfri, du kan lese 

mer om idrett på jernbanen på 

www.njif.ors 

Familieidyll er også en del av sporten, Stig Hauge og Luka. Foto: Line Stenset 

Hauge. 

Årsmøte 

Husk årsmøte i Osloforeningen 25. 

mars kl 16, Schweigaardsgt 12. Håper 

at så mange som mulig tar veien innom, 

ikke minst dere som er nye i jobben, 

dette gelder også studenter på 

Jernbaneskolen. Å delta i årsmøte er en 

god måte at bli kjent med systemet på, i 

etterkant av møte er det være sosialt 

samvær med servering. VEL MØTT! 


15


«- Hvis det er noen der inne så kom ut i snøen». Foto: Jan 

Borgar Strømmen. 

Brenne bål og grille pølser er alltid en sikker vinner for 

ungene. Foto: Jan Borgar Strømmen. 

Og snø er det nok av på Lillebu. Foto: Jan Borgar 

Strømmen. 

Lillebu 

Som de fleste lesere av Lokomotivmands Tidende vet så har 

Osloforeningen noen hytter øverst i Nordmarka som heter 

Lillebu. I den forbindelse sender jeg med noen stemningsbilder 

fra hyttene i vinter. 

- Å trekke akebrett er noe annet å trekke tog, Stig. Foto: 

Line Stenset Hauge. 

16 


Flytoget 

XLOKFØRER FREDRIK NØRBECH 

Økonomisk kjøring 

Selv uten en tenåring, som tilbringer 

store deler av dagen i dusjen, får flytoget 

årlig en strømregning på mellom 20 

og 30 millioner kroner. Størsteparten av 

strømmen går, ikke overraskende, med 

til å framføre tog til og fra Oslo lufthavn. 

Det er ikke nødvendig med en 

nobelspris i økonomi for å forstå at selv 

et kutt i energibruken på beskjedene 

fem prosent vil gi en god slump mer 

penger i kassa. 

I gode gamle dager ble strømforbruket 

beregnet matematisk ut fra bruttovekt 

på toget og kjørte kilometer. Dette ga 

svært upresise data, og stimulerte ikke 

togselskapene til å fokusere nevneverdig 

på energisparing. Nå er situasjonen 

en helt annen, og nøyaktige energimålere 

er installert i alle elektriske lok og 

motorvogner. Disse målerne er en viktig 

del av Nordic Railway Energy 

Settlement System, (NRESS). Dette systemet 

som nå har vært operativt i to år 

Prosjektsjef, Åge Pedersen og materiellsjef, Arne Tangen er, sammen med Espen 

Narum, sentrale i arbeidet med økonomisk kjøring. De er selvfølgelig avhengige 

av å selge sitt budskap til den enkelte lokomotivfører, og rapporterer så langt 

om positiv respons. (Foto: F Nørbech). 

Lille skjerm på veggen der, hvem kjører billigst i landet her. Kjørecomputeren 

har hengt på veggen i førerrommet i snart to år, men først nå er tiden inne for å 

ta godsakene i bruk. Lokomotivfører Per Arne Nilsebråten sjekker driftsdata 

etter en tur ned fra Oslo lufthavn. (Foto: F Nørbech) 

brukes for å måle og avregne strømforbruket 

på tog. Dermed betaler togselskapene 

for den strømmen de reelt forbruker, 

og motivene for å redusere energiforbruket 

blir sterkere. 

I Flytoget har arbeidet med 

strømsparing pågodt lenge, og en rekke 

tiltak er allerede gjennomført. Målet var 

å redusere forbruket med 10 prosent, 

men besparelsene er nå nærmere 15 

prosent og arbeidet er ennå ikke avsluttet. 

Prosjektsjef, Åge Pedersen og 

materiellsjef Arne Tangen forteller at arbeidet 

har vært langt og utfordrende, 

men at det meste nå er på plass. I alle 

førerrom er kjørecomputere nå montert. 

Disse står i forbindelse med en GPS antenne 

og leser også av togets primærstrøm. 

Ut fra dette kan data som, tid, 

sted, tognummer, togsettnummer, hastighet 

og strømforbruk samles inn før 

det sendes videre til en sentral database. 

Her kan det hentes ut en mengde forskjellige 

statistikker og data som gir 

Flytoget et detaljert bilde av energiforbruket. 

Lokomotivførere, som ønsker 

det, kan logge seg inn på kjørecomputeren 

med en privat kode for å få tilgang 

til data om sin egen kjøring. Dette 

kan selvsagt være et nyttig og spennende 

verktøy for den enkelte for å finne 

fram til en økonomisk kjørestil. 

Tanker om å arrangere en slags form 

for «konkurranse» i økonomisk kjøring 

ser heldigvis ut til å bli skrinlagt. Man 

kan kun konkurrere med seg selv og se 

sine turer opp mot andre hvis ønskelig. 

Alle data er anonyme. For en lokomotivfører 

må sikkerhet og punktlighet stå 

øverst på prioriteringslista. Økonomi og 

komfort er selvfølgelig også viktige 

punkter under togframføring, men disse 

får finne seg i og komme i annen rekke. 

En rekke utenforliggende faktorer spill- 


17


er også sin rolle i dette bilde. 

Signalstopp, saktekjøringer, øvrig togtrafikk, 

lange stasjonsopphold og addisjonsforhold 

er eksempler på ting som 

ligger utenfor den enkeltes lokomotivførers 

kontroll, men som samtidig spiller 

en avgjørende faktor når strømregninga 

skal betales. Miljø og økonomi er 

viktige begreper i disse tider. Enten vi 

vil eller ikke blir det nok et økt fokus 

rundt denne problematikken. De av oss 

som ikke er så opptatt av kroner og øre 

kan jo kalle det for miljøvennlig kjøring. 

Prosjektsjef, Åge Pedersen forklarer 

at i statistikken som utarbeides fjernes 

de beste og verste turene, tog som er 

forsinket blir også luket ut. Til glede for 

den som ønsker å leve et gjennomsnittlig 

liv, bringer LMT gjennomsnittsverdiene 

for januar 2009 i tabellen under. 

Strekning 

Asker-Gardermoen 

Gardermoen- Asker 

Oslo-Gardermoen 

Gardermoen-Oslo 

Snittforbruk 

611 kWt 

503 kWt 

418 kWt 

248 kWt 

Lokomotivfører, Kjell Kaasa og Flytogvert, Rajwinder Kaur sørget for at jomfruturen 

til 4-vognssettet BM 71 014 gikk som smurt. (Foto: F Nørbech). 

Første Flytog med fire 

vogner 

Lørdag 10. januar var en historisk viktig 

dag for Flytoget. Klokken 05:18 satte 

lokomotivfører Kjell Kaasa det første 

firevognssettet i bevegelse ut fra Asker 

stasjon. Togsett 71 014 gled inn i 

Skaugumtunellen og akselererte trygt og 

sikkert ut på sin jomfrutur mot 

Gardermoen. Om bord fikk Flytogvert, 

Rajwinder Kaur en uvant lang tur 

gjennom toget mens Sandvika stasjon 

nærmet seg raskt. Hun kan fortelle at 

flere av de faste reisende reagerte på 

den uvante «nylukta» i BMX-vognen. 

Turen opp mot flyplassen forløp uten 

dramatikk av noe slag. Klokken 06:07 

presis kunne de 122 reisende forlate 

toget på Oslo lufthavn, de aller fleste 

uten å vite at de hadde vært med på en 

historisk togtur. Lokomotivfører Kjell 

Kaasa forsikrer LMT om at toget var en 

drøm å kjøre, og minst like kjapt som et 

vanlig 3-vognssett. Han hadde noen 

problemer med ATC-systemet under uttak, 

men foruten det hadde settet oppført 

seg eksemplarisk. Når dette skrives 

har togsettet vært i drift noen uker, og 

det aller meste har fungert som forventet. 

Dette er selvfølgelig en stor fjær i 

hatten til alle de som har jobbet dag og 

natt for å realisere dette prosjektet. 

Kreativ snørydding 

At snørydding kan by på utfordringer 

kan vel de fleste nordmenn skrive under 

på. Det er ikke alltid lett å finne den 

rette måten å angripe problemet på. 

Utfordringene står nærmest i kø og en 

godt gjennomtenkt plan kan være god å 

ha. Om dette er årsaken til at det tar så 

lang tid før brøytingen kommer i gang 

på Jernbaneverkets plattformer vites 

ikke. Men skal man dømme etter 

brøytestrategien som ble benyttet på 

Asker stasjon en kald januarkveld er 

det nok heller andre årsaker til at ting 

tar tid. Her ryddet man først midten av 

plattformen, og brøytet all snøen ut på 

plattformkanten. Det ble en riktig så fin 

brøytekant som de reisende kunne få 

klatre over for å komme inn og ut av 

toget. Det er selvfølgelig ikke enkelt å 

brøyte på plattformer. Togtrafikken skal 

jo gå uten hindringer og måker man all 

snøen ned i sporet vil jo første tog kaste 

Muligens ikke det smarteste stede å «lagre» snøen på. (Foto: F Nørbech). 

18 


alt tilbake igjen. Ingen tvil om at det her 

trengs grundig planlegging. Det er en 

ærlig sak å gjøre feil, men om denne 

type måking er resultat av nøye utarbeidete 

brøyteplaner bør noen kanskje 

ta en ny tur på tenkeloftet. 

Visste du at: 

• i Newcastle, Wyoming, er det straffbart 

å ha sex i et fryserom i et slakteri 

• i Tremonton, Utah, kan ikke en 

kvinne og en mann ha sex i en ambulanse 

i fart 

• i Tennessee er det forbudt å fange fisk 

med lasso 

• i Nevada er det forbudt å ri på en kamel 

på riksveier 

• i 1955 ble en bok levert tilbake til 

Cambridges universitetsbibliotek – 

288 år for sent 

• i Amerika var Anne Franks dagbok en 

stund forbudt fordi den var for deprimerende 

for barn 

• den aller første boken om plastisk 

kirurgi ble skrevet i 1597 

• filmkritiker John Simon sa om 

Barbara Streisand at hun er en krysning 

mellom et jordsvin og en albinorotte 

Narvik 

XLOKFØRER TROND STIBERG 

Lite tog i MTAS 

Sikkerhetsansvarlig i MTAS, Martin 

Kajander, innkalte til arbeidsplasstreff 

på Victoria Hotel i Narvik 20. januar. 

Hele 27 av lokførerne i MTAS møtte 

opp. De fleste spent på hvordan markedssituasjon 

for LKAB utviklet seg, og 

prognosene for togproduksjon i MTAS. 

Stemningen var noe spent når møte 

åpnet, hotellet hadde nemlig ført opp 

Lokførerne i MTAS fikk et aldri så lite 

sjokk når de møtte på Hotel Victoria 

og fikk se tavlen til hotellet. (Foto: 

Trond Stiberg) 

Martin Kajander med en særdeles lydhør forsamling. (Foto: Trond Stiberg) 

NAV Narvik som bruker av møterommet. 

NAV var heldigvis gått for dagen, 

dermed var dagens første godnyhet i 

boks. Martin Kajander åpnet med å orientere 

om sykefraværsutviklingen. 

MTAS har vært en IA-bedrift siden 

2006. Det var forventet at overgangen 

til IA ville føre til en reduksjon i sykefravær 

på minst 20%. Den positive utviklingen 

uteble, og nå har et utvalg lagt 

frem forslag til tiltak for å oppnå ønsket 

resultat. Mye går på at LKAB må bli 

bedre på alt som har med kommunikasjon 

å gjøre. Arbeiderne må få mer detaljert 

informasjon om sin situasjon. 

Der det finnes kompetanse innad i bedriften 

bør denne benyttes, og utvalget 

mener LKAB må få til en kultur endring 

og bedring av arbeidsmiljøet. 

Markedsanalytikerne i LKAB strever 

med å lese situasjonen. Produksjonen 

er kraftig redusert, samtidig som LKAB 

er klar for å starte full produksjon på 

kort varsel. Foreløpige tall antydet en 

oppgang i mars, med en utskiping på 

820.000 tonn fra Narvik. Tilsvarende 

for januar og februar ligger på 420 og 

450.000 tonn. Når det gjelder togtrafikken 

vil den være redusert også i 

tiden fremover. Men lengre frem i tid 

enn 4-6 uker, tørr ingen si noe sikkert. 

Lokførersamling 

MTAS bruker tiden med lite trafikk til 

blant annet kursing av eget personell. 

Gunnar Meland har sammen med noen 

kollegaer laget en lenge etterspurt oversikt 

over stasjonene på Ofotbanen. 

Oversikten er databasert og forandringer 

på stasjonene skal lett kunne legges 

inn. Oversikten gjelder hele Ofotbanen 

og strekker seg foreløpig Inn til Abisko 

i Sverige. Det eksisterer en plan om å få 

lagt inn alle stasjoner, til og med Kiruna 

malmbanegård. Når dette er klart er 

mer usikkert. 

Det har vært stor interesse for stasjonskartene 

fra flere hold. Nå har man 

nemlig vært fysisk ute på stasjonen og 

sett at kart og terreng stemmer. Hvilke 

typer låser som finnes, hvor nøklene er 

og riktig prosedyrer for opperasjon er 

noe av det som finnes i oversikten. 


19


Gunnar Meland informerer om stasjonsutrustningen på 

Straumsnes. (Foto: Trond Stiberg) 

Ole Karolin demonstrerer togfremføring uten fjernstyring. 

(Foto: Trond Stiberg) 

Ole Karolin fra toglederne i Narvik deltok 

også på samlingen. Han gikk gjennom 

plan for beredskap og varsling i forbindelse 

med ulykker på jernbanen. Et 

annet aktuelt tema er hvordan driften i 

forbindelse med utbygging av 

Ofotbanen kan bli. En liten repetisjon 

på hva som skjer når fjernstyringen og 

linjeblokkeringen er ute av drift, avslørte 

litt sorte hull hos noen og en 

hver. 

SILA 

Utbyggingen av LKABs nye silolager 

(SILA) går sin gang. Lossehallen begynner 

å ta form, og under jorden er infrastrukturen 

til båndseriene i ferd med 

å komme på plass. Foreløpig ser det ut 

til at prøvekjøringen til høsten kommer 

i gang som planlagt. 

Lossehallen bygges over de store fjellsiloene. (Foto: Trond Stiberg) 

Medlemstilbud 

Flott vindtett og vannavstøtende Umbro treningsdress med 

forbundets logo kan bestilles og hentes hos din forening. 

Leveres i størrelse XS - XXL 

Pris Kr. 650,- 

20 


Med bakgrunn i en artikkel i Klassekampen 

angående samfunnsmessig 

oppgaver knyttet til jernbane, og jernbanebedriftenes 

ønsker, knyttet opp 

mot lønnsomhet, ønsker derfor Lokomotivpersonalets 

Forening Oslo, avdeling 

CargoNet å komme med en uttalelse, 

samt forklare noe av bakgrunnen 

for uttalelsen. 

Godstogselskapet CargoNet er deleid 

av NSB (55%) og et godstogselskap fra 

Sverige som heter Green Cargo (45%). 

De siste årene har CargoNet hatt en 

vekst i trafikken, som både var ønska 

og gledelig da det tross alt forsvant en 

god del trailere fra norske veier. Høsten 

2008 avtok veksten i CargoNet, med 

det resultat at CargoNet påsto de måtte 

gjøre markedstilpasninger. Disse tilpasningene 

var lagt opp slik at CargoNet 

ville innstille tog til Stockholm, 

Gøteborg, Åndalsnes, Stavanger og 

Trondheim. Dette var kun i forhold til 

lønnsomhet pr tog. Det kan nevnes at 

togene til Stockholm og Gøteborg var 

rundt 550 meter lange og kunne ta med 

seg gods tilsvarende ca.31 trailere, hver 

vei. Til de norske byene er togene 

normalt ca. 425-450 meter lange og kan 

ta med seg ca. 26 trailere. Togene hadde 

høsten 2008 og ut januar en dekningsgrad 

på ca 75-80%, noe som altså ikke 

var nok. Dette førte til at selskapet 

gjorde såkalte «markedstilpasninger», 

samt innførte et tilbud til kundene om 

overføring av gods fra jernbane til vei. 

Imidlertid etter protester, og også innspill 

fra de ansatte i CargoNet, bestemte 

selskapet seg for at innstillingen av 

togene til Gøteborg og Stavanger skulle 

utsettes inntil videre. Men i og med at 

Nei til overføring av gods 

fra bane til vei 

CargoNet kun tenker bedriftsøkonomi 

stoler vi ikke helt på at togene er reddet. 

Lokomotivførerne i CargoNet uttaler 

derfor fra årsmøte i Lokomotivpersonalets 

Forening Oslo, avdeling 

CargoNet, 17. februar -09: 

Med bakgrunn i godstogselskapet 

CargoNet sitt forslag om innstilling av 

tog, vil Lokomotivpersonalets Forening 

Oslo, avdeling CargoNet, med dette utrykke 

stor bekymring over at bedriften 

vil overføre trafikk fra jernbane til vei 

utelukkende av bedriftsøkonomiske 

hensyn, framfor samfunnsmessige interesser. 

Tor Klyve 

Leder i Lokomotivpersonalets 

Forening Oslo, avdeling CargoNet 

En kan spørre seg om et moderne jernbanenett skal være til for kun persontog, 

mens godtrafikken overføres til vei. Lokomotivpersonalets Forening Oslo, avdeling 

CargoNet, uttrykker bekjymring over at det overføres gods fra bane til 

vei. Dette til tross for at myndighetene har som politisk mål det stikk motsatte. 

Foto: Rune Fossum. 

A/L JERNBANESAMFUNDET HAMAR 

Avholder Generalforsamling onsdag 22. april 2009 kl. 18.00 i Jernbanesamfundet. 

Dagsorden i følge vedtekter. 

Styret 


21

Aktuell 

kommentar 

fra 

ARUNE SANDE 

Loket klarte seg godt både til og fra Hansabyen, dersom vi ser bort fra ATStrøbbelet 

vi fikk underveis. Det er forhåpentligvis under kontroll når dette leses… 

Her fra Finse på returen. 

Artikkelforfatteren trives på den nye arbeidsplassen. Her 

på øvelseskjøring på Bergensbanen. Foto: Jan Haugen. 

Når Tor Martin først kom seg inn, fant han seg fort til rette 

ved førerbordet. 

Første dag av kurset er opplæring i å 

komme seg inn i loket. Her er Tor 

Martin Odda i ferd med å vinne over 

en trang dørlås. 

Instruktør Jan Haugen til venstre følger 

godt med sammen med prosjekt 

leder i CargoNet, Erlend Rehn 

Redningsplanken.. 

Om det er dette som skal til for å berge 

trafikken i framtiden skal være usagt, 

men CargoNet har nå begynt å få, og ta 

i bruk, de første lokomotivene av type 

CE 119, eller el.19 som de vel vil bli 

hetende i dagligtale. Typekurs og øvelseskjøring 

for lokomotivførere er i 

gang, og lokomotivene settes forhåpentligvis 

inn i en organisert prøvedrift fra 

sånn rundt regnet april måned. I skrivende 

stund er to lok levert, det neste 

skal leveres i mars, deretter skal ytterligere 

sju lokomotiver leveres innen juni 

2009. 

Uten å forgripe noen som helst slags 

begivenheter, har skribenten etter endt 

typekurs alminnelig gode erfaringer fra 

lokomotivet. Det er jo selvsagt arbeidsmiljøet 

ved førerplassen som 

skiller seg positivt ut fra det vi har 

vært vant med, selv om maskinen tilsynelatende 

også gjør jobben rent trekkraftmessig. 

Nå skal det understrekes 

at føret undertegnede kjørte på var optimalt, 

med tørt og kaldt vær, men 

også med en togvekt godt over gjennomsnittet 

for den aktuelle strekningen. 

Lokomotivene er som kjent leaset, og 

i siste instans er det faktisk Royal Bank 

of Scotland som eier dem. Det betyr at 

CargoNet har en europeisk standardmaskinvariant 

på prøve, noe som gjør 

ønsker om tilpasninger til norske forhold 

svært vanskelig i leasingperioden. 

Flere vil nok savne det fantastiske lyset 

fra el.14 for eksempel, og noen vil nok 

stille spørsmålstegn ved en del konstruksjonmessige 

rariteter. Men lokene 

er produsert i flere hundretalls eksemplarer 

for alle europeiske land, så 

det må jo være noe ved det. 

Den største utfordringen kan vise seg å 

bli ATC-utrustningen, som så langt har 

fått alvorlig hikke på alle prøveturene. 

Vi håper Bombardiers representanter 

tar dette på alvor, slik at vi kan glede 

oss til nytt materiell utpå vårparten… 

22 


✐Leserne 

har ordet 

Vedrørende NLF-styrets politiske 

standpunkt påtvunget 

medlemmene 080109 

Viser til skriv fra forbundsstyret i NLF 

til medlemmene vedrørende informasjon 

i tog 080109 kl 16. 

I skrivet står det blant annet: 

«Med bakgrunn i den humanitære 

situasjon som har oppstått etter 

Israels invasjon i Gaza, har forbundsstyret 

i NLF vedtatt en politisk markering 

til støtte for det palestinske folket.» 

«at det er vår plikt som fagorganiserte 

å reagere overfor den nedslaktningen 

av sivile vi nå er vitne til» 

Og annet sitat fra brevet: «Melding 

til reisende: Med bakgrunn i den aktuelle 

situasjon i Gaza har NLF, som organiserer 

alle lokomotivførere i Norge, 

besluttet å uttrykke sin solidaritet med 

det palestinske folket. Dette skjer ved 

at alle tog i Norge i dag får et forlenget 

opphold på 2 minutter rundt kl 16.00. 

Vi krever en umiddelbar tilbaketrekning 

av Israelske tropper fra Gaza. 

Takk for deres forståelse» 

Jeg vil med dette stille forbundsstyret 

spørsmålene: Med hvilken rett kan forbundsstyret 

i NLF på vegne av alle lokførere 

i Norge vedta en politisk og partisk 

støtte til det palestinske folk Tror 

dere virkelig at alle lokførere i Norge 

stiller seg bak forbundsstyrets politiske 

syn 

Jeg vil som medlem av NLF ha meg 

frabedt at forbundsstyret for NLF skal 

tre ned over meg og andre medlemmer 

hva vi skal mene i politiske spørsmål. 

NLFs forbundsstyre må akseptere og respektere 

at medlemmene representerer 

hele spekteret av politiske meninger, og 

NLF må forholde seg til det og skjønne 

at styrets syn på politiske saker ikke 

automatisk blir støttet av medlemmene. 

Sitat fra skrivet: «Vi krever en 

umiddelbar tilbaketrekning av 

israelske tropper fra Gaza» 

Dere i NLFs forbundsstyre tar dere til 

rette og bruker «vi» formen og påberoper 

dere derigjennom å ha med 

dere samtlige lokførere i Norge på dette 

oppropet. Jeg finner dette helt urimelig. 

Jeg og mange med meg ser på dette som 

politisk propaganda, og styrets utspill 

virker lite gjennomtenkt. Tror forbundsstyret 

i NLF at dere må påføre oss 

hvilken politikk vi skal stå for 

Forbundsstyret i NLF skal etter min 

oppfatning absolutt ikke fortelle medlemmene 

hvilket lands befolkning eller 

hva av politiske handlinger vi skal 

støtte eller hva som er vår plikt å gjøre 

når det gjelder reaksjon på politiske forhold. 

Hva medlemmene har plikt til å 

gjøre i politiske 

saker, 

hvilken 

befolkning 

vi skal 

støtte og 

hvilken 

side vi vil 

stå på, er 

ene og alene 

det 

enkelte 

medlems 

egen avgjørelse. 

En slik 

Innsenderen reagerer skarpt på NLFs engasjement mot Israels 

krigføring i Gaza. 

partisk 

holdning i 

en politisk sak fra et forbundsstyre er 

etter min oppfatning fullstendig uakseptabel. 

Denne type utspill fra NLFs 

forbundsstyre er etter min mening respektløs 

overfor den enkelte medlems 

egen oppfatning av situasjonen. 

Er styret virkelig så desperat for å 

markere sitt eget politiske syn at de må 

utnytte oss medlemmer på en slik måte 

som dere her har gjort Og hva blir det 

neste NLFs forbundsstyre vil ha medlemmene 

til å mene og si i togene i politiske 

saker Dette er etter min mening 

en farlig vei som vi absolutt ikke må 

begi oss ut på som fagforbund! 

Jeg har med vilje ventet med å kommentere 

dette skriftlig for å få et mest 

mulig riktig bilde av hvordan mine kolleger 

har oppfattet dette utspillet fra 

NLFs forbundsstyre. Jeg har snakket 

med svært mange kolleger og har oppdaget 

at jeg har nesten 100 % av kollegaene 

med meg i mitt synspunkt. 

Jeg ønsker og håper at NLF skal ha 

en fremtid, der NLF står sterkt og samlende 

og fortsatt skal representere alle 

lokførere i Norge. Og nettopp derfor 

mener jeg styret heretter må vise en 

annen holdning overfor medlemmene 

og vise medlemmene respekt. Det å 

stille sine medlemmer fritt til å ha egne 

oppfatninger i politiske spørsmål, er en 

grunnleggende respekt NLFs forbundsstyre 

må ha til sine medlemmer. 

Flere slike uheldige utspill fra NLFs 

forbundsstyre er jeg redd kan svekke 

ytterligere det flotte samholdet vi har 

hatt frem til nå. Målet må jo være at vi 

også i fremtiden skal beholde alle lokførere 

i Norge i ett og samme fagforbund, 

som jeg håper fortsatt blir NLF. 

Jeg håper ikke en situasjon tvinger seg 

frem der lokførere i Norge velger fagforbund 

ut fra politisk retning. Og dette 

ansvaret må styret ta alvorlig. Etter min 

oppfatning må fagforbundet konsentrere 

seg om fagforeningssaker og ikke 

politikk. 

Jeg forventer med dette at NLFs forbundsstyre 

ber alle medlemmene som 

føler seg brukt og utnyttet i denne saken 

om unnskyldning. 

Jan Sørli 

Lokomotivfører i NSB, Oslo 

24 


Svar til Jan Sørli 

I likhet med de fleste andre fagforbund 

og LO sentralt, tar også NLF 

enkelte ganger noen politiske 

standpunkter. Dette besluttes av 

forbundets valgte organer, i dette 

tilfellet av forbundsstyret. Siste gang 

vi gjennomførte en lignende markering, 

var i forbindelse med terrorangrepene 

mot World trade 

Center i New York i 2001. 

Det er helt klart at det aldri vil 

være 100% oppslutning om alle 

saker et fagforbund beslutter. Dette 

ville også vært svært merkelig. Når 

begrepet «vi» brukes av NLF i ulike 

sammenhenger henspeiler derfor 

ikke «vi» til hvert enkelt medlem, 

men til organisasjonen som helhet. 

At det finnes uenighet og diskusjon 

innad i forbundet om forskjellige 

saker er allment akseptert og positivt 

fordi det bidrar til mangfoldet 

og sånn sett er en styrke. At det 

ikke er 100% enighet kan likevel 

ikke forhindre et forbund som organisasjon 

å ha meninger. 

Øystein Aslaksen 

Bli med i JPF! 

Bli med i Jernbanepensjonistenes Forbund du også. 

Gi melding til Sonja Hennies plass 4, Oslo Spektrum, 0185 Oslo 

Tlf. 23 15 44 11. Eller til nærmeste forening. 

✂

Norsk Jernbaneskole ber kjørelærere som har med studenter om å sende inn tilbakmeldingsskjemaet til Norsk 

Jernbaneskole med en gang etter øvelseskjøring. Det enkleste er å gjøre det eletronisk etter følgende rettleiing: 

1) Start «Internet Explorer» (Nett leseren din) 

2) Skriv: http://tilbakemelding.njsk.no i adresse feltet 

3) Fyll ut skjemaet. 

Følg instruksene som vises, fyll ut skjemaet. 

Dersom det skulle være noen spørsmål vennligst kontakt oss på: 

E-post: Bjorn.Kristiansen@jbv.no 

Mobil: 91653396 

Bjørn Kristiansen 

Hovedlærer/Fagansvarlig 

Norsk Jernbaneskole 

Besøksadresse: Norsk Jernbaneskole 

Adr: Østre Aker vei 256 (Jernkroken) 

0976 Oslo 

Telefon: 22 45 78 90 

E-post: info@norsk-jernbaneskole.no 

Ved teknisk hjelp! Kontakt: 

Terje Dyrnes, IT Ansvarlig 

dyte@jbv.no 

Usman Qazi, IKT Lærling 

xusqa@jbv.no 

✂

Postkort fra gamle dager 

Nå har vi vært en del på Bergensbanen som fyller 100 år i år, så nå tar vi turen ned til Sørlandet, delvis på en nedlagt bane. 

Flekkefjordbanen ble helt nedlagt fra og med 01.01.1991. Vi starter med et hilningskort fra Egersund – Flekkefjorbanen, som er brukt 

28.08.1905, der Heskestad og Ueland stasjon samt et bilde fra Drangsdalen er avbildet. Det andre kortet er fra Jernbanebroen ved 

Sirnes på Flekkefjordbanen fra 1912. Det tredje kortet er et oversiktsbilde ved Flikkeid. Det siste kortet denne gangen er et oversiktsbilde 

over Flekkefjord Stasjon.. 

Otto 

I fjor sendte lokomotivfører 

Håkon Snare 

oss noen bilder fra 

Budapest av det han 

valgte å kalle pedlerbil. 

Dette er et annet 

bilde i serien han 

sendte av bilder som 

går på skinner. Mon 

tro hvordan en slik bil 

hadde vært med ATC 


27

T A K K 

NSB DRIFT DRAMMEN - 

LEDERTEAMET I 3. ETG. OG 

FORENINGEN 

Takk for gaver og hyggelig samvær i 

anledning min status nå som pensjonert 

lokfører. 

En hilsen også til lokomotiv- og 

konduktørpersonale på 

"Vestfoldbanen" for meget godt 

samarbeid. 

Hilsen John Roar Kristiansen 

Pensjonert lokomotivfører 

TIL LOKOMOTIVPERSONAL- 

ETS FORENING TRONDHEIM 

Hjertelig takk for blomster, besøk 

ved Støre og telefonsamtale fra 

Tetlie. Alt varmet en 75 åring på 

dagen. 

Ludvik Klevan 


LOKFØRERLEDER PER BORE 

ASS. LOKFØRERLEDER SVEIN 

KLEPPE 

Hjarteleg takk for blomehelsinga 

me fekk til Jul. 

Venleg helsing 

Egil Harald Bakketun 

Bjørn Eriksen 

Lokomotivførarar Flåm/Voss 

TIL LOKOMOTIVPERSONAL- 

ETS FORENING DRAMMEN 

Hjertelig takk for nydelig krans i 

anledning min mann og vår kjære 

far, pensjonert lokfører Ivar 

Thovsens bisettelse. 

Vennlig hilsen 

Ida Thovsen og barna. 

NSB AS DRIFT-NORD V/ 

SVERRE, EINAR OG ÅGE 

Hjertelig takk for blomsterhilsen jeg 

fikk til jul 

Hilsen Aasmund Bergheim 

Lokomotivfører 

LOKOMOTIVPERSONALETS 

FORENING BERGENSBANEN 

Tusen takk for en nydelig blomsterhilsen 

på min 85 års dag. 

Hilsen Brynjulv Dommarsnes 


NSB LOKFØRERENHETEN 

OSLO V/JON ORVIN OG JAN 

SALVESEN 

Takk for hyggelig markering for 40 

års tjeneste i NSB, bevertning, 

blomster og gave. 

Hilsen Knut Føre 

Lokomotivfører 

LOKENHETEN DRAMMEN 

V/ JAN ANDREASEN 

Takk for flott gave og hyggelig samvær 

i forbindelse med mine 40 års 

tjeneste ved NSB. 

Hilsen Tom Vidar Ulleberg 

Lokomotivfører Kongsberg 

TIL LOKOMOTIVPERSONALET 

PÅ KONGSBERG 

Tusen takk for vakre blomster i anledning 

min far, pensjonert lokfører 

Ivar Thovsens bortgang. Det er 

godt å ha gode arbeidskamerater i 

en vanskelig tid. 

Vennlig hilsen 

Lokomotivfører Roar Thovsen. 

LOKOMOTIVPERSONALETS 

FORENING NORD 

Tusen takk for kransen i anledning 

min kjære mann pensjonert lokomotivfører 

Per Aasen´s bortgang. 

En spesiell takk til Torbjørn 

Antonsen og Per Wassmo som var 

innom Per kort tid før hans bortgang. 

Hilsen Reidun Aasen – hustru 

M E L D T E D Ø D S F A L L 

DØDSFALL MELDT ETTER 25. JANUAR 2009 

Pensjonert lokomotivfører Birger Bye død 23.12.08 

” ” Kåre Abrahamsen død 29.12.08 

” ” Alf Norman Johannessen død 01.01.09 

” ” Oddvar Hovind død 16.01.09 

” ” Cato S. Andersen død 28.01.09 

” ” Agnar O. Andersen død 01.02.09 

” ” Arne Lemme død 02.02.09 

” ” Kåre Snedsbøl død 08.02.09 

28 


Hvor er dette 

Forrige nr. 

A 

Eidsvoll stasjon, Hovedbanen 

(Foto: O. T. Kleiven) 

B 

Koppang stasjon, Rørosbanen 

(Foto: O. T. Kleiven) 

FORBUNDSSTYRET 

Øystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50 

Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69 

Mob. 92 02 23 01 

Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53 

Mob. 91 66 63 51 

Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01 

Mob. 95 24 70 95 

Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39 

Mob. 91 67 99 98 

Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68 

Mob. 91 83 27 23 

Kjell S. Johansen: Tlf. 73 91 30 12 

Mob. 90 07 99 86 

Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42 

Mob. 91 62 75 77 

LEDERE I FORENINGENE 

Oslo: Michael J. Tung, Tlf.: 22 32 61 75 

Linderbergåsen 12 A, 1068 Oslo Mob.: 91 65 30 93 

Drammen: Jan Heine Borgen, 

Engersand 6, 3400 Lier Mob.: 91 38 50 46 

Østfold: Svein Sembom, Tlf.: 69 18 86 77 

Ullsvei 3, 1782 Halden Mob.: 92 63 84 85 

Hamar: Gunnar Martinsen, Tlf.: 62 58 76 91 

Furuli, 2330 Vallset Mob.: 93 41 75 71 

Skien: Jan Åge Fanebust, Mob.: 92 86 45 66 

Ellings vei 5, 3170 Sem 

Kristiansand: Kolbjørn Bakka, Tlf.: 38 03 21 51 

Breimyrkollen 6, 4628 Kristiansand Mob.: 99 79 97 76 

Stavanger: Eirik Larsson, Tlf.: 51 54 13 01 

Heidrunvn. 14, 4028 Stavanger Mob.: 95 24 70 95 

Bergensbanen: Per-Einar Landro, Tlf.: 56 31 18 40 

Landrovågen, 5363 Ågotnes Mob.: 91 66 63 43 

Trondheim: Kjell S. Johansen Tlf.: 73 91 30 12 

Sildråpevn. 44 E, 7048 Trondheim Mob.: 90 07 99 86 

Nord: Torbjørn Antonsen, Mob.: 95 85 59 47 

Svenskv. 119, 8610 Mo i Rana 

Narvik: Dag Børge Eriksen, 

Hattebergvn. 51, 8520 Ankenesstrand Mob.: 95 92 39 44 

Administrativt: Aleksander Dahl, Tlf.: 21 92 25 66 

Grefsenveien 47D, 0485 Oslo Mob.: 91 65 03 07 


29

P OS T E N NOR G E 

P 

. 

P. 

T A L T 

P O R 

T O 

NB! Husk å melde fra om adresse-endring. 

Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 Oslo 

B 

E 

Vi minner om at du som medlem av Norsk 

Jernbaneforbund eller Norsk Lokomotivmannsforbund få 

et enda bedre bank- og forsikringstilbud! 

Vi får da registrert deg som fagforeningsmedlem og du vil oppnå de forbedrede 

betingelsene. 

Allservice

Lokomotivmands Tidende Nr. 2 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?