Lokomotivmands Tidende Nr. 2 - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

På kryss og tvers Kristiansand XLOKFØRER HARALD HAVRE Avsporingen på Dalane stasjon Siste uka i januar i år, kom rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport etter uhellet på Dalane stasjon den 23. januar i 2008 kl. 18:41. Et togsett type 72 var på vei fra Stavanger til vedlikeholdsbase i Drammen, derfor var lokomotivføreren aleine om bord i toget. Ingen personer ble skadet da toget ikke stoppet ved et stoppsignal, og på grunn av hvordan skinnegangen er laget, havnet toget igjennom et gjære og delvis ut på riksveg 9. Veien er hovedvei opp gjennom Setesdalen forbi Hovden til Haukeli, og derfor sterkt trafikkert. Fra nordenden av Dalane stasjon hvor signalene er plassert, er vei og jernbane bygget side om side over en strekning på ca 1 kilometer. Mye lys både fra gatelys og biler på veien gjør at det er lett å bli blendet både på vei mot signalene, og ved passering av dem. Den 23/1 2008 var det fuktig vær, så det antaes at frontvinduet var vått. Innkjørsignalet C-338 til Dalane stasjon fra «nordre tilsving» hvor toget kom kjørende, har ikke forsignal for hovedutkjørsignal M-334. Kombinasjonen av et forsignal ca 800 meter foran et hovedsignal er den normale kombinasjonen på alle stasjoner med såkalt sikringsanlegg. På grunn av fraværende forsignal var der heller ingen «baliser»(antenner mellom skinnene) som kunne gitt signal via togets ATC-anlegg (automatic train control) til lokomotivføreren om at han kunne forvente stopp i neste signal. Derfor var det bare en barriere for å hindre at toget skulle kunne kjøre forbi et signal som Denne skissen viser hvor toget kjørte med rød strek, og forbindelsen mellom Dalane og Kristiansand stasjoner. Skissa er hentet fra rapporten. Dette er en skisse av sporene ved det omtalte utkjørsignalet M-334. Spor 1 nederst. viste stopp, nemlig lokomotivføreren. Hendelsen denne dagen var ikke den første på det samme stedet, men den 3. Rapporten fra havarikommisjonen retter sterk kritikk mot Jernbaneverket: Signalanlegget på Dalane stasjon er ikke utformet på samme måte som er normalt for fjernstyrte stasjoner. Stasjoner som er fjernstyrt skal ha et hovedutkjørsignal for hvert av de fjernstyrte sporene. På Dalane er det ett hovedutkjørsignal som er felles for alle sporene. Dvergsignaler ved hvert spor viser hvilket spor hoved utkjørsignalet gjelder for når det blir grønt. Mellom dvergsignal R-14 som ble forbikjørt i stopp og felles hoved utkjørsignalet M- 334, er avstanden 159 meter. Denne signalkombinasjonen brukes på stasjoner som er betjent av togekspeditør. Det vil si at det er en person tilstede i stasjonsbygningen. Denne togekspeditøren betjener signalene og sporvekslene, og skal i tillegg gå ut på perrongen for å vise et eget signal til lokomotivføreren når det er klart for toget. Dette er hva stasjonen er bygd for, og den fungerte slik fram til den delvis ble fjernstyrt høsten 2000. Togekspeditøren ble da overflødig og derfor fjernet. Min påstand er at det ikke bidrar positivt når bare spor 1 og 3 blitt gjort fjernstyrte. Spor 1 og 3 dekker den daglige trafikken på Dalane stasjon, og bare unntaksvis brukes spor 2. Men da må stasjonen betjenes av togekspeditør. For å få gjort ombyggingen så billig som mulig, ble det bestemt å beholde 10 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009
signalene som allerede var der. Søknad om dispensasjon ble sendt og innvilget, og tilføyelser ble gjort i Driftshåndboka. Driftshåndboka er ei spesiell, men viktig bok i forbindelse med sikkerhet på jernbanen. Der samles blant en del andre beskrivelser, også beskrivelsen av mange særbestemmelsene som er unntak fra det vanlige regelverket. Jeg innbiller meg at det er her ordtaket «ingen regel uten unntak», stammer fra. - Vi må holde rent i eget hus, sier Morten Rasch som er sjefingeniør i Jernbaneverket. I 2003 ble det sagt i fra om at forandringer måtte gjøres. Brev fra Statens Jernbanetilsyn 04/580-1, dato 16.11.2004 setter blant annet krav om. Felles utkjørsignal vil ikke aksepteres etter stasjonsombygginger. - Det har jo vært en tid før Jernbanetilsynet og en tid da alt som hadde med jernbane i Norge hette NSB, fortsetter han. – Det kan tidvis være strevsomt å få de rette personene til å forstå hvordan et signalanlegg bør se ut, fra de forskjellige brukernes synsvinkel. Han nevner i den sammenhengen togekspeditører, togledere og lokomotivførere. – Faktisk er dette så vanskelig at det burde vært et eget fag. NSB får også kritikk for å ha samme kodebeskrivelse for strekningskunnskap for både konduktører og lokomotivførere i NSBs register Formula. Lokomotivføreren som kjørte det omtalte toget var nyutdannet som lokomotivfører, men hadde vært konduktør i 19 år. Han hadde ikke fått oppdatert sine strekningskunnskaper, da det i følge registeret så ut til å være i orden. Hele rapporten kan leses på www.aibn.no, gå til jernbane og rapporter. Stolkilen Strømmen er kommet fram til hyttene og snekkerne startet med innvendige arbeider i midten av januar. Første jobben besto i å gjøre alle badene så ferdige at murerne kunne overta der og holde på parallelt med snekkerne. Oslo XLOKFØRER RITA JØRGENSEN Samling av tillitsvalgte Den 7. januar var tillitsvalgte i styret for Oslo foreningen og de tre avdelingene under foreningen samlet til et felles styremøte for litt «åndelig påfyll». Første innleder var forbundsleder Øystein Aslaksen som redegjorde for forbundets internasjonale arbeid, som i de siste årene er blitt betraktelig utvidet. Bakgrunnen for det er at flere og flere av de ting som gjennomførers i Norge skjer med bakgrunn i beslutninger fra EU og at arbeidsgiverne ikke lengre er statlige bedrifter som i liten omfang samarbeider over landegrenser. Men i stedet blir jernbanen i større og større omfang drevet av selskaper med mer og mer ugjennomsiktig eierforhold, kjører på hverandres lisenser osv. Disse utfordringer krever en tilpasning av det faglige system, NLF har forsøkt å få størst mulig innflytelse. Noe som må sies å ha lykkes ganske godt for et så lite forbund. Blant annet sitter Øystein Aslaksen ved forhandslingsbordet i Brussel og er leder av bl.a. jernbanesek- Øystein Aslaksen innledet om NLFs internasjonale arbeid. Foto: Fredrik Nørbech. En engasjert Harald Berntsen holdt et fordrag på 4 timer om tariffavtalenes framvekst og historie. Foto: Fredrik Nørbech. LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 2-2009 11
Page 1 and 2: Det slov enske lokfør ørerforbund
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5 and 6: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 7 and 8: De slovenske statsbanene har også
Page 9 and 10: sovesofa i stuen). Den nyrestaurert
Page 11: kraften er så dyr at den kjører s
Page 15 and 16: Temakveldens deltakere lyttet, og h
Page 17 and 18: Andreas Juell vil gjerne høre fra
Page 19 and 20: Flytoget XLOKFØRER FREDRIK NØRBEC
Page 21 and 22: alt tilbake igjen. Ingen tvil om at
Page 23 and 24: Med bakgrunn i en artikkel i Klasse
Page 26 and 27: ✐Leserne har ordet Vedrørende NL
Page 28 and 29: Norsk Jernbaneskole ber kjørelære
Page 30 and 31: T A K K NSB DRIFT DRAMMEN - LEDERTE
Page 32: P OS T E N NOR G E P . P. T A L T P

Lokomotivmands Tidende Nr. 2 - Norsk Lokomotivmannsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?