Les hele erfaringsrapporten her - KoRus Bergen

More documents

Recommendations

Info

• Tilstedeværelse av ADHD tenderer å være assosiert med mer alvorlig avhengighet og psykiske lidelser. Carpentier diskuterte også spørsmålet hvorvidt det er hensiktmessig å utrede ADHD hos personer i LAR behandling. Han formidlet at ADHD definitivt ikke er den eneste diagnosen LAR brukere har, og kanskje heller ikke primær diagnosen. Hos hver pasient kan imidlertid en underliggende ADHD ha hatt innflytelse på utviklingen av rusmiddelproblemene, og utviklingen av komorbide lidelser. Carpentier stilte også spørsmålet: ”Hvorfor behandle ADHD hos LAR pasienter” Han svarte følgende: ” ”Hos noen pasienter kan ADHD være et relevant problem, selv om det ikke er den eneste diagnosen de har” Dette spesielt relatert til tilfeller hvor en ser at ADHD symptomene er funksjonsnedsettende, hvor ADHD symptomene påvirker psykisk stabilitet og terapeutisk compliance eller hvor ADHD symptomene spiller en rolle i forhold til rusmiddelbrukens funksjon. Han konkluderte med at suksessfull ADHD behandling kan gjøre en forskjell for LAR brukere. Behandling av ADHD for rusmiddelbrukere Carpentier formidlet at det forelå svært få studier eller case reports på dette området. Han viste til at de norske erfaringene derfor spesielt er viktige. Han fremmet to forslag om videre arbeid med dette etter konferansen; å publisere resultatene fra 2002 – 2008, og å fortsette prosjektene på en mer standardisert måte i hensikt å samle informasjon. Han viste også til en studie publisert i Sverige av blant andre Olof Blix (Heroin Addict Relat Clinc Probl 2009). I dette studiet deltok 12 pasienter, 11 menn og 1 kvinne. Gjennomsnittsalderen var 38 år og de brukte en gjennomsnittsdose Metadon på 107 mg daglig, eller gjennomsnittlig buprenofin dose på 20 mg. Ti pasienter fikk Concerta, gjennomsnittlig 72 mg per dag, en pasient fikk Ritalin kapsler og en pasient fikk Modafinil 200 mg. De svenske erfaringene viste • nedgang i irritabilitet og aggresjon • bedring av organisasjonsferdigheter og evne til å planlegge • bedret evne til rekreasjon • bedret søvn • nedgang i indre spenninger • ingen forandring i forhold til trang til rusmidler 10
• en liten forbedring av nevropsykologiske funksjoner • økning i antall urinprøver uten påvisning av rusmidler fra 66.2 % til 79 % Carpentier viste også til flere andre studier som konkluderte med positive resultater av behandling for ADHD (åpne studier og case reports). Blant annet en studie av Levin fra 1988, med 10 deltakere med kokainavhengighet som fikk metylfenidat. Når det gjelder studier som har vist mindre positive resultater av medikamentell behandling presenterte han følgende studier: • Schubiner, 2002: 48 polikliniske pasienter med kokainavhengighet deltok, og fikk metylfenidat 3 x 30 mg. Konklusjonen var positiv effekt av ADHD behandling, men ingen effekt på rusmiddelbruken. • Riggs, 2004: 69 polikliniske pasienter, ungdom som brukte ulike typer rusmidler fikk Pemoline, 75–112,5 mg daglig. Konklusjonen var positiv effekt av ADHD behandling, men ingen effekt på rusmiddelbruken. • Carpentier, 2005: 25 inneliggende pasienter med ulike former for rusmiddelavhengighet fikk metylfenidat 3 x 15 mg. Ingen effekt på ADHD symptomer eller rusmiddelbruk. • Levin, 2006: 98 polikliniske pasienter i LAR, fikk metfylfenidat 2 x 20– 40 mg daglig. Ingen effekt på ADHD symptomer eller rusmiddelbruken. • Levin 2007: 106 pasienter med kokainavhengighet fikk metylfenidat 1 x 40 mg, og 1 x 20 mg daglig. Ingen effekt på ADHD symptomer og usikker effekt på rusmiddelbruken. • Wilens. 2008: 80 polikliniske pasienter med alkoholavhengighet fikk atomoxetine 25– 100 mg daglig. Positiv effekt på ADHD symptomer og muligens også på rusmiddelbruken. Carpentier formidlet at behandling av ADHD hos rusmiddelbrukere er sammensatt av flere faktorer relatert til hvor tydelig ADHD diagnosen er, om det foreligger komorbiditet, og hvorvidt ADHD symptomene negativ influerer på nåværende rusmiddelbruk. Samtidig spiller det inn faktorer knyttet til høy grad av placebo respons, mangel på en integrert behandlingsplan eller klare behandlingsmål, og inadekvat medikasjon i form av medikasjon med kort halveringstid kontra depotpreparater, inadekvate doser og non- compliance. Han formidlet at man ser de beste resultatene hos pasienter med ”ren ADHD”, det vil si pasienter 11
Page 1 and 2: Silje Svarstad og Therese Dahl Erfa
Page 3 and 4: Forord Da det i 1997 ble åpnet opp
Page 5 and 6: Status ............................
Page 7 and 8: Sammendrag Denne rapporten er skrev
Page 9 and 10: konferansen. Det er i dag 10 prosje
Page 11: Beskrivelse av LAR pasienter med AD
Page 15 and 16: Han presenterte mulige prediktorer
Page 17 and 18: og behandlingsproblemene betydelige
Page 19 and 20: 2.5 LAR NETT Karen Lise Følling fo
Page 21 and 22: • Det er ønskelig med Connors Co
Page 23 and 24: Urinanalyser viser at kombinasjonsb
Page 25 and 26: Krav til inntak Inklusjonskriterien
Page 27 and 28: Mestring og livskvalitet Skjemaet -
Page 29 and 30: Bergensområdet fordi prosjektgrupp
Page 31 and 32: • Kartlegging av Eksekutive funks
Page 33 and 34: Valg av ADHD preparat Prosjektet br
Page 35 and 36: positiv urinprøve i kvartalet. Pas
Page 37 and 38: 3.5 Universitetssykehuset Nord Norg
Page 39 and 40: osette seg innenfor fellesskapets r
Page 41 and 42: • Huske fødselsdager • Bedre o
Page 43 and 44: Utfordringer I noen tilfeller opple
Page 45 and 46: Samlet som gruppe er det observert
Page 47 and 48: Fra de åtte prosjektene som ble pr
Page 49 and 50: god behandlingseffekt. Dette kan re
Page 51 and 52: dette at kombinasjonsbehandling er
Page 54: ISBN 978-82-8224-020-8

Les hele erfaringsrapporten her - KoRus Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?