Les hele erfaringsrapporten her - KoRus Bergen

More documents

Recommendations

Info

forbedring i ADHD symptomer, færre avbrudd i LAR behandlingen og bedret funksjon og livskvalitet. På konferansen presenterte Espegren både pilotstudie og det videre arbeidet med kombinasjonsbehandling som er utført ved ruspoliklinikken i Kristiansand. Krav til inntak Inklusjonskriteriene var som for LAR. Pasientene skulle være over 25 år og ha flere år med opioid-dominert misbruk. De skulle også ha gjort gjentatte forsøk på medikamentfri behandling i institusjon, men uten å lykkes. Pasientene skulle også ha en ADHD diagnose etter internasjonale kriterier. Prosedyrer ved utredning av ADHD I prosjektet gjøres det avtale med pasientene om ukentlige urinprøver i tre måneder før utredning starter opp. 18 spørsmåls versjonen av ASRS benyttes nå i prosjektet. Denne fylles ut sammen med pasientene og funnene beskrives i journal. Erfaringen er at ASRS ikke er et så godt verktøy til annet enn rapportering av effekt av medisinering. Veileder følges i forhold til utredning av ADHD. Man innhenter komparentopplysninger fra foreldre, barnehage, skoler, PPT, BUP eller lignende avhengig av forholdene. Anamnese gjennomføres inklusiv tidlig barndom. Når det gjelder symptomatologien deles den inn i tre deler; symptomer i førskolealderen, symptomer i skolealder og i voksen alder. Anamnesen innholder spesifisert omtale av rushistorie, psykiatriske lidelser, utdanning, arbeid, kriminalitet. Videre benyttes blant annet WURS, SCL 90 R, CPTII, MINI. I noen tilfeller også WAIS II og MMPI. Alle pasientene og eventuelt også pårørende tilbys undervisning. I prosjektet er det i tillegg til overnevnte verktøy utviklet et eget skjema hvor pasienten kan skrive sin livshistorie, og et annet skjema for pårørende hvor de kan skrive det de husker av atferd hos pasienten, med eksempler. Prosedyrer tilknyttet medikamentell behandling • Kartlegging før inklusjon ”Baseline” • Vanlig klinisk undersøkelse og journal. • Blodprøve og EKG. • ADHD diagnose etter DSM-IV • WURS, CPT- II • Psykiatrisk evaluering • Psykiatrisk symptombyrde, målt med SCL 90 28
• Kartlegging av Eksekutive funksjoner og kognitiv funksjon (Wisconsin Card Sorting Test) (WASI) Metylfenidat ble individuelt dosert for hver enkelt pasient. Psykososiale intervensjoner fulgte LAR prosedyrene med ansvarsgrupper, mulighet for innleggelse i institusjon og regelmessige urinprøver. Prosjektgruppen ga tilbud om undervisning om ADHD og støtte til pasienter og behandlingsansvarlige. Målinger • Effekt av metylfenidat på målsymptomer • Funksjonsendring (GAF-S og GAF-F) • SCL 90 - psykiatrisk symptom belastning • Skjema for mestring og livskvalitet • Rusmestring – målt ved urinprøver • Retensjon i behandling • Dødelighet • ASRS – 18 spørsmål. • Bedring i kjernesymptomer og selvvalgte symptomer. • Bivirkninger og komplikasjoner Status Det er hittil behandlet 44 pasienter og 29 er utskrevet. 15 er fortsatt i aktiv behandling. Vurdering av behandlingseffekt Responsvurdering av behandlingen ble gjort etter 6 uker, 6 måneder og 12 måneder Oppsummering av kliniske erfaringer tilsier følgende: Det er ikke registrert noen alvorlige somatiske bivirkninger og heller ingen uventede bivirkninger. Levertallene er enten bedret eller uforandret hos samtlige pasienter som er sjekket for dette. For noen er det antydet venstre ventrikkel forstørrelse, men betydningen av dette er uviss. Det er ikke sett mentale bivirkninger. Ingen dødsfall. I forsøksperioden var pasientene medisinert med en gjennomsnittlig dose Metadon på 125.81 mg. Laveste dose ved oppstart i prosjektet var 90 mg, den høyeste var 230 mg. Etter 12 mnd i prosjektet var snittet 126 mg. Laveste dose var 65 29
Page 1 and 2: Silje Svarstad og Therese Dahl Erfa
Page 3 and 4: Forord Da det i 1997 ble åpnet opp
Page 5 and 6: Status ............................
Page 7 and 8: Sammendrag Denne rapporten er skrev
Page 9 and 10: konferansen. Det er i dag 10 prosje
Page 11 and 12: Beskrivelse av LAR pasienter med AD
Page 13 and 14: • en liten forbedring av nevropsy
Page 15 and 16: Han presenterte mulige prediktorer
Page 17 and 18: og behandlingsproblemene betydelige
Page 19 and 20: 2.5 LAR NETT Karen Lise Følling fo
Page 21 and 22: • Det er ønskelig med Connors Co
Page 23 and 24: Urinanalyser viser at kombinasjonsb
Page 25 and 26: Krav til inntak Inklusjonskriterien
Page 27 and 28: Mestring og livskvalitet Skjemaet -
Page 29: Bergensområdet fordi prosjektgrupp
Page 33 and 34: Valg av ADHD preparat Prosjektet br
Page 35 and 36: positiv urinprøve i kvartalet. Pas
Page 37 and 38: 3.5 Universitetssykehuset Nord Norg
Page 39 and 40: osette seg innenfor fellesskapets r
Page 41 and 42: • Huske fødselsdager • Bedre o
Page 43 and 44: Utfordringer I noen tilfeller opple
Page 45 and 46: Samlet som gruppe er det observert
Page 47 and 48: Fra de åtte prosjektene som ble pr
Page 49 and 50: god behandlingseffekt. Dette kan re
Page 51 and 52: dette at kombinasjonsbehandling er
Page 54: ISBN 978-82-8224-020-8

Les hele erfaringsrapporten her - KoRus Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?