Les hele erfaringsrapporten her - KoRus Bergen

More documents

Recommendations

Info

3.4 Sykehuset Telemark / LAR Telemark Prosjektet ble presentert av Torbjørn Tvedten Om prosjektet Tvedten formidlet at prosjektet ble startet på bakgrunn av en pasients behov for medisinering med sentralstimulerende legemiddel i tillegg til Metadon. Pasienten gjennomførte først en tre måneders innleggelse for gradvis seponering av Metadon, for så å kunne medisineres med metylfenidat ifølge gjeldende regelverk. Hun hadde god effekt av Ritalinbehandlingen, men mestret ikke å avstå fra fortsatt opiatbruk. Hun fikk derfor reoppstart i LAR og Ritalin ble seponert. Helsedirektoratet ble kontaktet med ønske om endringer i regelverket og det ble gitt tilbud om å starte en klinisk studie. Prosjektet tilbyr kun medikamentell ADHD-behandling i tillegg til vanlig LAR-oppfølging og innbefatter ingen spesifikk ikke-medikamentell behandling for ADHD. Det var ingen egen prosjektgruppe i prosjekt, kun LAR-legen. Krav til inntak Man valgte å åpne prosjektet for LAR-pasienter i Telemark som fylte kriteriene for ADHD etter DSM-IV og som ønsket kombinasjonsbehandlingen med opioidsubstitusjon og Ritalin. Dette i hensikt å kunne tilby hensiktsmessig behandling for LAR pasienter med ADHD. Man valgte dermed minst mulig ekskluderende inntakskriterier. Pasientene skulle ha like muligheter til å bli med i prosjektet ut fra filosofien; Pasientene skulle heller diskvalifisere seg selv enn å bli møtt med en ekskluderende holdning som: ”Jeg tror ikke at Ritalin passer for deg” Prosedyrer ved utredning av ADHD Ikke besvart. Prosedyrer tilknyttet medikamentell behandling For å starte opp med Ritalin ble det krevd minst tre måneder med urinprøver hvor man ikke fant påvist bruk av rusmidler. Pasientene undreskrev informert samtykke. I samtykkeerklæringen sa de seg villig til å være med i et prosjekt som ikke nødvendigvis ga noen varige rettigheter til videre medisinering med Ritalin etter at prosjektperioden var avsluttet etter ca år. Prosjektdeltakerne måtte også være villige til å avlegge ukentlig urinprøve og samtykket i at kombinasjonsbehandlingen opphørte ved mer enn en påvist 32
positiv urinprøve i kvartalet. Pasienter med metadondoser over 120 mg fikk ikke tilbud om plass i prosjektet på grunn av sikkerhet for QT tid. Eksklusjonskriterier fra prosjektdeltagelse: • Aktiv rus • Enhver bruk av benzodiazepiner. • Metadon doser over 120 mg. Status Det var til sammen 22 deltakere i prosjektet. Fem av disse var allerede diagnostisert med ADHD, mens 17 gjennomgikk ADHD-utredning før de fikk tilbud om å delta i prosjektet. Av de 22 inkluderte pasientene var det tre pasienter som ikke fylte krav om tre måneders rusfrihet før oppstart. Disse fikk således ikke delta. Det ble dermed 19 pasienter som fikk behandling med metylfenidat. Da prosjektet startet var gjennomsnittsalderen på deltakerne 36.2 år. Det var 14 menn og fem kvinner som deltok. 16 av pasientene brukte Metadon og tre brukte Subutex. Av 19 pasienter har 13 avsluttet kombinasjonsbehandlingen. Antall måneder i prosjektet var gjennomsnittlig 8 ½ mnd for disse pasientene, med et spenn fra 0,5 mnd til 29 mnd. Årsaker til seponering av Ritalin var i hovedsak rusmiddelbruk. Dette gjaldt 10 pasienter. Andre årsaker var for to av pasientene bivirkninger av metylfenidat og for to andre pasienter manglende effekt. Seks pasienter mottar fremdeles kombinasjonsbehandling. Av disse er det en som medisineres med Subutex, mens fem pasienter får Metadon. Alle seks bruker metylfenidat. Tre av dem i form av Ritalin depot kapsler, to bruker Ritalin tabletter, mens en er foreskrevet Concerta. Vurdering av behandlingseffekt En generell effektvurdering av de seks deltakerne som fortsatt er med i prosjektet er foretatt av ruskonsulent sammen med ansvarsgruppen. For fire av pasientene er de vurdert å ha veldig god effekt av kombinasjonsbehandlingen, mens to pasienter er vurdert å ha god effekt. Det er altså ingen pasienter i denne gruppen er vurdert til å ha moderat eller dårlig effekt. Av de pasientene som har lykkes med dobbeltbehandlingen er det tre som har vært innlagt i institusjon før eller under oppstart. To av pasientene er mødre til små barn. Tvedten tolket dette som en grunn til deres sterke motivasjon for å mestre rehabiliteringsarbeidet i LAR. For gruppen som har avsluttet kombinasjonsbehandling er behandlingseffekten noe vanskelig å vurdere, men er satt slik: Tre pasienter hadde veldig god effekt, seks pasienter god effekt, mens to pasienter hadde moderat effekt og to dårlig effekt. 33
Page 1 and 2: Silje Svarstad og Therese Dahl Erfa
Page 3 and 4: Forord Da det i 1997 ble åpnet opp
Page 5 and 6: Status ............................
Page 7 and 8: Sammendrag Denne rapporten er skrev
Page 9 and 10: konferansen. Det er i dag 10 prosje
Page 11 and 12: Beskrivelse av LAR pasienter med AD
Page 13 and 14: • en liten forbedring av nevropsy
Page 15 and 16: Han presenterte mulige prediktorer
Page 17 and 18: og behandlingsproblemene betydelige
Page 19 and 20: 2.5 LAR NETT Karen Lise Følling fo
Page 21 and 22: • Det er ønskelig med Connors Co
Page 23 and 24: Urinanalyser viser at kombinasjonsb
Page 25 and 26: Krav til inntak Inklusjonskriterien
Page 27 and 28: Mestring og livskvalitet Skjemaet -
Page 29 and 30: Bergensområdet fordi prosjektgrupp
Page 31 and 32: • Kartlegging av Eksekutive funks
Page 33: Valg av ADHD preparat Prosjektet br
Page 37 and 38: 3.5 Universitetssykehuset Nord Norg
Page 39 and 40: osette seg innenfor fellesskapets r
Page 41 and 42: • Huske fødselsdager • Bedre o
Page 43 and 44: Utfordringer I noen tilfeller opple
Page 45 and 46: Samlet som gruppe er det observert
Page 47 and 48: Fra de åtte prosjektene som ble pr
Page 49 and 50: god behandlingseffekt. Dette kan re
Page 51 and 52: dette at kombinasjonsbehandling er
Page 54: ISBN 978-82-8224-020-8

Les hele erfaringsrapporten her - KoRus Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?