Les hele erfaringsrapporten her - KoRus Bergen

Silje Svarstad og Therese Dahl 

Erfaringsrapport 

fra nasjonal konferanse om 

Kombinasjonsbehandling med sentralstimulerende 

medikament for pasienter med ADHD som mottar 

legemiddelassistert rehabilitering (LAR) 

Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene 

etter oppdrag fra helsedirektoratet.

ISBN 978-82-8224-020-8

Forord 

Da det i 1997 ble åpnet opp for medikamentell behandling av voksne med ADHD medførte 

dette også fokus på pasienter med både ADHD og problematisk bruk av rusmidler. Selv om 

det er varierende funn tilknyttet forekomst av ADHD hos rusmiddelavhengige er det helt klart 

at forekomsten i denne pasientpopulasjonen er langt større enn i befolkningen for øvrig. En 

pasients ADHD tilstand kan ha ulik betydning både tilknyttet etablering av problematisk 

rusmiddelbruk, opprettholdelse av bruken og i hvor stor grad pasienten klarer å motta 

behandling for sitt rusproblem. Selve ADHD tilstanden kan behandles selv om det foreligger 

en komorbid rusmiddelavhengighet. Imidlertid anbefales det å stabilisere og behandle 

rusmiddelavhengigheten i forkant av aktuell behandling. Legemiddelassistert rehabilitering er 

en av mange tiltak innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Kapittel 6 i Nasjonal veileder 

for diagnostisering og behandling av ADHD, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet, tar for seg 

spesielle forhold. Kapittel 6.1 omhandler rusmiddelavhengighet og ADHD. Det fremkommer 

her at regelverket ikke tillater samtidig behandling med legemidler benyttet i 

legemiddelassistert rehabilitering og sentralstimulerende legemidler, uten at dette skjer i regi 

av et prosjekt for å prøve ut slik kombinasjonsbehandling. Dette har medført at flere 

institusjoner har etablert slik prosjekt, per september 2009 var det 10 slike prosjekter i Norge. 

De ulike prosjektene har jobbet selvstendig og det har vært lite samarbeid på tvers av 

prosjektene. 

Stiftelsen Bergensklinikkene tok i 2009 initiativ til at prosjektansvarlige skulle samles og 

utveksle erfaringer. Dette ble muliggjort via midler fra Helsedirektoratet. Denne rapporten 

beskriver presentasjoner og erfaringer fremkommet på erfaringskonferanse gjennomført 

september 2009. Forfatteren presenterer resultater av skjema utarbeidet av Helsedirektoratet, 

oppsummering fra innlegg fra konferansens innledere, erfaringer fra prosjektene og 

anbefalinger for ”veien videre”. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. 

Bergen, mars 2010 

Stiftelsen Bergensklinikkene 

Eva Karin Løvaas 

Klinikkleder Enhet Behandlingstjenester 

1

Forord......................................................................................................................................... 1 

Sammendrag............................................................................................................................... 5 

Organisering av rapporten.......................................................................................................... 6 

Del 1 ........................................................................................................................................... 6 

1.1 Innledning......................................................................................................................... 6 

1.2 Skjema utviklet av Helsedirektoratet ............................................................................... 7 

1.3 Gjeldende retningslinjer ................................................................................................... 7 

Del 2 ........................................................................................................................................... 8 

Oppsummering av innlegg fra konferansens innledere.............................................................. 8 

2.1 Internasjonale studier av kombinasjonsbehandling.......................................................... 8 

Forekomst av ADHD blant pasienter med rusmiddelproblemer........................................ 8 

Beskrivelse av LAR pasienter med ADHD........................................................................ 9 

Behandling av ADHD for rusmiddelbrukere ................................................................... 10 

2.2 Professor Helge Waal, Universitetet i Oslo, SERAF ..................................................... 14 

2.3 Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourette og Narkolepsi.................................. 15 

2.4 ADHD Norge ................................................................................................................. 16 

2.5 LAR NETT..................................................................................................................... 17 

Del 3 ......................................................................................................................................... 17 

Erfaringer fra prosjektene......................................................................................................... 17 

3.1 Avdeling Spesialiserte ruspoliklinikker, LAR ØST, OUS............................................. 18 

Om prosjektet ................................................................................................................... 18 

Krav til inntak i prosjektet................................................................................................ 18 

Prosedyrer ved utredning av ADHD ................................................................................ 18 

Prosedyrer tilknyttet medikamentell behandling.............................................................. 19 

Psykososial oppfølgning .................................................................................................. 19 

Status ................................................................................................................................ 20 

Vurdering av behandlingseffekt ....................................................................................... 20 

Positive effekter av kombinasjonsbehandlingen. ............................................................. 20 

Utfordringer...................................................................................................................... 22 

Prosjektets erfaring med Strattera .................................................................................... 22 

Valg av ADHD preparat................................................................................................... 22 

3.2 Stiftelsen Bergensklinikkene.......................................................................................... 22 

Om prosjektet ................................................................................................................... 22 

Krav til inntak................................................................................................................... 23 



Status ................................................................................................................................ 23 


Positive effekter av kombinasjonsbehandlingen .............................................................. 25 

Pasientenes egne uttalelser vedrørende prosjektdeltakelse og kombinasjonsbehandling.26 

Utfordringer...................................................................................................................... 26 



3.3 Helse Sør Øst, ruspoliklinikken i Kristiansand .............................................................. 27 

Om prosjektet ................................................................................................................... 27 




Målinger ........................................................................................................................... 29 

2

Status ................................................................................................................................ 29 



Prosjektets erfaringer med bruk av Strattera .................................................................... 30 


3.4 Sykehuset Telemark / LAR Telemark............................................................................ 32 

Om prosjektet ................................................................................................................... 32 




Status ................................................................................................................................ 33 



Utfordringer...................................................................................................................... 34 



3.5 Universitetssykehuset Nord Norge................................................................................. 35 

Om prosjektet ................................................................................................................... 35 




Status ................................................................................................................................ 35 



Utfordringer...................................................................................................................... 36 



3.6 Tyrilistiftelsen ................................................................................................................ 36 

Om prosjektet ................................................................................................................... 36 




Status ................................................................................................................................ 39 



Utfordringer...................................................................................................................... 41 


Valg av ADHD preparat:.................................................................................................. 41 

3.7 Veslelien......................................................................................................................... 41 

Om prosjektet ................................................................................................................... 41 



Status ................................................................................................................................ 42 


Utfordringer...................................................................................................................... 43 



Avsluttende kommentarer ................................................................................................ 43 

3.8 Tøyen DPS/ROP Tøyen ................................................................................................. 44 

3. 9 Oppsummering .............................................................................................................. 44 

3

Utfordringer...................................................................................................................... 45 

Konklusjon ....................................................................................................................... 45 

Del 4 ......................................................................................................................................... 46 

Resultater fra innsendte skjema................................................................................................ 46 

Del 5 ......................................................................................................................................... 47 

Oppsummerende resultater fra gruppearbeid med tema .......................................................... 47 

”Veien videre”.......................................................................................................................... 47 

5.1 Bør dobbeltmedikasjon tilbys LAR pasienter med ADHD.......................................... 48 

5.2 Er det noe ved dagens retningslinjer det er ønskelig å endre ....................................... 48 

5.3 Trenger LAR pasienter med ADHD andre oppfølgingstiltak enn det som gis gjennom 

LAR og dobbelmedikasjon Dersom ja, hva kan anbefales.............................................. 49 

5. 4 Hvilke tjenester (tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern, kommunale 

tjenester) har ansvar, og tilstrekkelig kunnskap, til å gi LAR pasienter helhetlig behandling 

for deres ADHD tilstand..................................................................................................... 49 

Del 6 ......................................................................................................................................... 50 

Konklusjoner og anbefalinger fra konferansedeltakerne ......................................................... 50 

4

Sammendrag 

Denne rapporten er skrevet etter oppdrag fra Helsedirektoratet og omhandler erfaringer og resultater fra 

prosjekter tilknyttet kombinasjonsbehandling for pasienter med ADHD som mottar legemiddelassistert 

rehabilitering. Hovedvekten av rapporten omtaler presentasjoner fra åtte av de ti prosjektene i Norge som tilbyr 

slik kombinasjonsbehandling. Disse ble presentert på erfaringskonferansen som ble avholdt på Clarion Hotell i 

Bergen i september 2009. Rapporten omtaler også resultater fra alle landets ti prosjekter. Disse analysene er 

foretatt av forskningsavdelingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Til sist tar rapporten for seg resultater av 

gruppearbeid tilknyttet kombinasjonsbehandling og anbefaling fra konferansedeltakerne om fremtidig 

organisering av kombinasjonsbehandling. Anbefalingen fra konferansedeltakerne er at pasienter med diagnosen 

ADHD som er under legemiddelassistert rehabilitering bør kunne få tilbud om dobbeltmedikasjon på lik linje 

med andre rusmiddelbrukere med ADHD. Konferansedeltakerne mente at det ligger en del begrensninger i 

prosjektorganiseringen slik den er i dag. Det anbefales derfor at man i Helsedirektoratets ADHD veileder fra 

2011 åpner opp for medikasjon med sentralstimulerende også for pasienter som mottar legemiddelassistert 

rehabilitering. Det er imidlertid prematurt å overføre kombinasjonsbehandling til fastleger. Ordningen bør derfor 

fortsatt igangsettes og forankres i spesialisthelsetjenesten. Tilbud om kombinasjonsbehandling bør være mulig å 

få for pasienter som har behov for det, uavhengig av hvilken helseregion de tilhører, og uavhengig av om de 

flytter fra en region til en annen. Det er imidlertid behov for utarbeidelse av felles prosedyrer for oppstart, 

gjennomføring og eventuell seponering, samt enhetlig dokumentasjon og felles baseline. Erfaring fra 

presentasjoner som fremkom på konferansen tilsier at 3 måneders regelen om rusfrihet fortolkes ulikt. Det bør 

vurderes å tydeliggjøre dette nærmere i ny veileder. I enkelte prosjekter har det vært utøvd en faglig praksis hvor 

valg av ADHD preparat er basert på individuelle vurderinger knyttet til den enkelte pasients effekt av 

medisineringen. I andre prosjekter har man konsekvent benyttet metylfenidat og det har på generelt grunnlag 

ikke vært mulig for pasientene å kunne skifte til annet sentralsimulerende medikament dersom man ikke har hatt 

tilstrekkelig effekt av, eller bivirkninger av metylfenidat. Det er derfor behov for en drøfting og tydeliggjøring av 

retningslinjer for dette i ny veileder, i hensikt å komme frem til mest mulig ensartet tilbud til denne gruppen 

uavhengig av hvilken helseregion pasientene tilhører. Til sist ble det fremmet forslag og ønske om en nasjonal 

multisenterstudie. Hensikten med dette er gjennom bruk av felles prosedyrer, dokumentasjon og baseline, å 

kunne dokumentere og evaluere kombinasjonsbehandling både mer nøyaktig og for et større antall pasienter. 

5

Organisering av rapporten 

Denne rapporten omhandler kombinasjonsbehandling med sentralstimulerende medikamenter 

for pasienter med ADHD i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Rapporten er et resultat 

av erfaringskonferansen som ble arrangert 21-23 september 2009 hvor blant annet data 

fremkommet fra de 10 prosjektene som tilbyr slik kombinasjonsbehandling i Norge ble 

presentert. En nærmere redegjørelse for bakgrunn for rapporten, og bakgrunn for 

kombinasjonsbehandlingen følger i del 1. I del 2 oppsummeres innlegg fra konferansens 

innledere. I del 3 beskrives funn fra de åtte prosjektene som deltok på konferansen. Resultater 

fra innsamlete data fra alle 10 prosjektene presenteres i del 4, mens resultater fra gruppearbeid 

som ble utført på erfaringskonferansen oppsummeres i del 5. Konklusjon og anbefaling fra 

konferansedeltakerne presenteres i del 6. 

Del 1 

1.1 Innledning 

I 2005 opprettet Stiftelsen Bergensklinikkene et prosjekt «LAR i kombinasjon med 

sentralstimulerende medikamentell behandling» hvor hver pasient skulle kartlegges før 

prosjektstart og følges opp med data i to år. Bakgrunnen for prosjektet var at Stiftelsen 

Bergensklinikkene kontaktet Helsedirektoratet vedrørende en enkeltpasients behov for 

kombinasjonsbehandling LAR og sentralstimulerende medikament, sistnevnte på 

indikasjonen ADHD. Helsedirektoratet opplyste at slik behandling, etter gjeldende regelverk, 

ikke kunne iverksettes i enkeltsaker, men kun dersom det ble opprettet et prosjekt som 

integrerte flere pasienter. I starten av 2009 ble rapport med oppsummerende data sendt 

Helsedirektoratet sammen med følgende problemstillinger: Mer enn en tredjedel av innsøkte 

pasienter til aktuelle prosjekt og over femti prosent av de som har startet 

kombinasjonsbehandlingen vurderes å ha fått økt livskvalitet etter behandling med 

sentralstimulerende medikamenter. Derfor reises problemstillingen om helsemyndighetene 

vurderer å endre regelverket, slik at behandlingsapparatet kan tilby aktuell pasientpopulasjon 

slik kombinasjonsbehandling også uten prosjektdeltakelse. Sammen med disse 

problemstillingene tok Stiftelsen Bergensklinikkene initiativ til, på vegne av 

Helsedirektoratet, å arrangere en konferanse som samlet landets erfaringer på dette området. 

Etter midler fra Helsedirektoratet ble konferansen arrangert på Clarion hotell, Flesland 21–23 

september 2009. Anne Grethe Kvanvig fra Helsedirektoratet både åpnet og avsluttet 

6

konferansen. Det er i dag 10 prosjekter i Norge som har søkt Helsedirektoratet om, og fått 

tillatelse til å tilby kombinasjonsbehandling med sentralstimulerende medikamenter til LAR 

pasienter som har ADHD. Åtte av disse prosjektene presenterte sine erfaringer på 

konferansen. 

1.2 Skjema utviklet av Helsedirektoratet 

På samme tid som Stiftelsen Bergensklinikkene fremmet henvendelsen vedrørende 

erfaringskonferansen overfor helsedirektoratet hadde direktoratet i samarbeid med Michael B. 

Lensing ved Nasjonalt Kompetansenettverk for ADHD ved Ullevål startet arbeidet med å 

utvikle et skjema som var tenkt sendt til hvert prosjekt i hensikt å samle de erfaringene som 

var gjort i forhold til kombinasjonsbehandling på landsbasis. Stiftelsen Bergensklinikkene 

gjorde en avtale med helsedirektoratet om å samle inn og analysere disse dataene. Dataene ble 

presentert på konferansen og resultatene fremkommer i denne rapportens del 3. Skjemaet 

inneholdt følgende variabler: Kjønn, alder, behandlingsansvarlig, diagnose LAR, diagnose 

ADHD, Lar medikament, ADHD medikament, tidspunkt for iverksatt behandling, tidspunkt 

avsluttet behandling (hvis avsluttet), avslutningsårsak (hvis avsluttet), om det er foretatt flere 

forsøkt med kombinasjonsbehandling, oppfølgingstilbud (dersom avsluttet 

kombinasjonsbehandling), behandlingseffekt (slik behandler vurderer effekten), og annet. 

1.3 Gjeldende retningslinjer 

Lovverket som regulerer kombinasjonsbehandling med sentralstimulerende medikamenter for 

behandling av LAR pasienter med ADHD følger av veileder for diagnostikk og behandling av 

AD/HD, IS- 1244 som er utgitt av Helsedirektoratet. I veilederens kapittel 6.1 som 

omhandler rusmiddelavhengighet og ADHD heter det: ” Regelverket tillater ikke samtidig 

behandling med legemidler benyttet i legemiddelassistert rehabilitering og 

sentralstimulerende legemidler, uten at dette skjer i regi av et prosjekt for å prøve ut slik 

kombinasjonsbehandling”. I regelverket for legers rekvireringsrett av sentralstimulerende 

legemidler er også kombinasjonsbehandling omtalt. Regelverket beskrives i vedlegg 1 i 

veileder for diagnostikk og behandling av AD/HD. Det fremkommer her at det kan søkes 

spesiell rekvireringsrett til behandling av enkeltpasienter. Ordningen gjelder imidlertid ikke 

for kombinasjonsbehandling med sentralstimulerende legemidler brukt i legemiddelassistert 

rehabilitering. Dersom en vurderer at kombinasjonsbehandling 

kan være indisert, skal søknad om slik behandling sendes Helsedirektoratet. 

7

Del 2 

Oppsummering av innlegg fra konferansens innledere 

2.1 Internasjonale studier av kombinasjonsbehandling 

Jan Pieter Carpentier presenterte ulike internasjonale studier og problemstillinger av 

kombinasjonsbehandling LAR /ADHD. Han er tilknyttet Novadic Kentron i Nederland. 

Forekomst av ADHD blant pasienter med rusmiddelproblemer 

Jan Pieter Carpentier presenterte en oversikt over ulike studier, hovedsakelig amerikanske 

studier som omhandlet prevalens av ADHD i ulike ruspopulasjoner. Tre av disse måler 

prevalens av ADHD blant alkoholavhengige. Prevalens av ADHD ligger mellom 33-71 % i 

studiene hvor utvalget var 120. I tre studier knyttet til kokainavhengighet hvor utvalget var 

450 personer fremkommer en prevalens av ADHD på mellom 10 – 35 %. I tre studier hvor 

utvalget var 306 fremkommer en prevalens på mellom 5 og 22 % (Wilens, Psych Clinics of N 

America 2004. 27. 283 – 302). I forhold til prevalens av ADHD hos Metadonbrukere viste 

han til seks ulike studier. En studie med et utvalg på 157 pasienter viste tilstedeværelse av 

ADHD i barndom hos 22 % av deltakerne (Eyre og Rounsaville, USA 1982) En annen studie 

med 125 pasienter viste tilstedeværelse av ADHD i barndom hos 19 %, og tilstedeværelse av 

ADHD som voksen hos 17 % av deltakerne (King og Brooner, USA 1999). To andre studier 

med omtrent samme antall pasienter, 100 og 109, viste prevalens av ADHD i barndom 

(Modestin, Sveits, 2001) på 11 %, og prevalens av ADHD på 29 % som voksen (Davids og 

von Munau, Tyskland, 2006). De to største studiene er foretatt i USA. Disse er Kolpe, 2007 

med et utvalg på 687 pasienter, hvor prevalens av ADHD ble målt til 19 %, og Arias, 2008 

med et utvalg på 1761. Carpentier viste også til en Nederlandsk undersøkelse, med et utvalg 

på 193 pasienter. Der fant man prevalens av ADHD på 35.2 % i barnealder, og 24. 9 % i 

voksen alder. I tillegg var det hos 7.2 % i barnealder og 5.7 % i voksenalder også mulig 

ADHD. Hos 57,6 % i barnealder, og 69.4 % i voksen alder fant man ikke forekomst av 

ADHD. Carpentier konkluderer med at prevalens av ADHD er lite studert blant 

opiatavhengige, men er likevel sannsynligvis sammenlignbar med andre 

rusmiddelpopulasjoner. 

8

Beskrivelse av LAR pasienter med ADHD 

Det foreligger få studier og begrensete data. Carpentier presenterte 6 studier. Disse er: 

• Eyre, 1982: 157 pasienter deltok og man fant forekomst av ADHD hos 22 %. I tillegg 

fant man indikasjon på mer alvorlig avhengighetsproblematikk, stemningslidelser og 

antisosial personlighetsforstyrrelse. 

• King, 1999: 125 pasienter deltok og man fant forekomst av ADHD hos 16,7 %. I 

tillegg fant man mer akse 1 psykopatologi, mer akse 2 psykopatologi, spesielt 

antisosial personlighetsforstyrrelse. I forhold til behandling fant man ingen forskjell i 

resultat av behandling, men de fikk ingen spesifikk behandling for sin ADHD 

• Modestin, 2001: 100 pasienter deltok, og man fant forekomst av ADHD som barn hos 

11 % av deltakerne, og forekomst av conduct disorder som barn hos 47 % av 

deltakerne. Man fant også tidlig debut av rusmidler, mer personlighetspatologi. 

Studiet konkluderte likevel med at ADHD alene ikke predisponerte for utvikling av 

opiatavhengighet. 

• Davids, 2004: 109 pasienter deltok, og man fant forekomst av ADHD som barn hos 29 

%. Det var mer antisosial atferd, men ingen forskjeller i beskrivelsen av 

rusmiddelbruken. 

• Kople, 2007; 687 pasienter deltok og man fant gjennom screening at 19 % hadde 

ADHD. 

• Arias, 2008: 1761 pasienter med opiat eller kokainavhengighet deltok. 5.2 % hadde 

ADHD som barn, og 4.2 % hadde ADHD som voksen. Conduct disorder fant man hos 

3.4 % av deltakerne, mens forekomst av CD var 14.1 % blant de med ADHD. Her 

fant man altså en lavere forekomst av ADHD enn i andre studier. Dette kan forklares 

med at utvalget ikke var behandlingssøkende pasienter. 

Carpentier konkluderte med at Lar pasienter (MMT pasienter) med ADHD tenderer å ha: 

• Høyere forekomst av komorbide lidelser 

• Mer alvorlig rusmiddelbruk 

• Mer personlighetspatologi, antisosial personlighetsforstyrrelse. 

• Mer problemer med generell fungering 

• Lavere livskvalitet. 

9

• Tilstedeværelse av ADHD tenderer å være assosiert med mer alvorlig avhengighet og 

psykiske lidelser. 

Carpentier diskuterte også spørsmålet hvorvidt det er hensiktmessig å utrede ADHD hos 

personer i LAR behandling. Han formidlet at ADHD definitivt ikke er den eneste diagnosen 

LAR brukere har, og kanskje heller ikke primær diagnosen. Hos hver pasient kan imidlertid 

en underliggende ADHD ha hatt innflytelse på utviklingen av rusmiddelproblemene, og 

utviklingen av komorbide lidelser. Carpentier stilte også spørsmålet: ”Hvorfor behandle 

ADHD hos LAR pasienter” Han svarte følgende: ” ”Hos noen pasienter kan ADHD være et 

relevant problem, selv om det ikke er den eneste diagnosen de har” Dette spesielt relatert til 

tilfeller hvor en ser at ADHD symptomene er funksjonsnedsettende, hvor ADHD 

symptomene påvirker psykisk stabilitet og terapeutisk compliance eller hvor ADHD 

symptomene spiller en rolle i forhold til rusmiddelbrukens funksjon. Han konkluderte med at 

suksessfull ADHD behandling kan gjøre en forskjell for LAR brukere. 

Behandling av ADHD for rusmiddelbrukere 

Carpentier formidlet at det forelå svært få studier eller case reports på dette området. Han 

viste til at de norske erfaringene derfor spesielt er viktige. Han fremmet to forslag om videre 

arbeid med dette etter konferansen; å publisere resultatene fra 2002 – 2008, og å fortsette 

prosjektene på en mer standardisert måte i hensikt å samle informasjon. Han viste også til en 

studie publisert i Sverige av blant andre Olof Blix (Heroin Addict Relat Clinc Probl 2009). I 

dette studiet deltok 12 pasienter, 11 menn og 1 kvinne. Gjennomsnittsalderen var 38 år og de 

brukte en gjennomsnittsdose Metadon på 107 mg daglig, eller gjennomsnittlig buprenofin 

dose på 20 mg. Ti pasienter fikk Concerta, gjennomsnittlig 72 mg per dag, en pasient fikk 

Ritalin kapsler og en pasient fikk Modafinil 200 mg. De svenske erfaringene viste 

• nedgang i irritabilitet og aggresjon 

• bedring av organisasjonsferdigheter og evne til å planlegge 

• bedret evne til rekreasjon 

• bedret søvn 

• nedgang i indre spenninger 

• ingen forandring i forhold til trang til rusmidler 

10

• en liten forbedring av nevropsykologiske funksjoner 

• økning i antall urinprøver uten påvisning av rusmidler fra 66.2 % til 79 % 

Carpentier viste også til flere andre studier som konkluderte med positive resultater av 

behandling for ADHD (åpne studier og case reports). Blant annet en studie av Levin fra 1988, 

med 10 deltakere med kokainavhengighet som fikk metylfenidat. Når det gjelder studier som 

har vist mindre positive resultater av medikamentell behandling presenterte han følgende 

studier: 

• Schubiner, 2002: 48 polikliniske pasienter med kokainavhengighet deltok, og fikk 

metylfenidat 3 x 30 mg. Konklusjonen var positiv effekt av ADHD behandling, men 

ingen effekt på rusmiddelbruken. 

• Riggs, 2004: 69 polikliniske pasienter, ungdom som brukte ulike typer rusmidler fikk 

Pemoline, 75–112,5 mg daglig. Konklusjonen var positiv effekt av ADHD behandling, 

men ingen effekt på rusmiddelbruken. 

• Carpentier, 2005: 25 inneliggende pasienter med ulike former for 

rusmiddelavhengighet fikk metylfenidat 3 x 15 mg. Ingen effekt på ADHD symptomer 

eller rusmiddelbruk. 

• Levin, 2006: 98 polikliniske pasienter i LAR, fikk metfylfenidat 2 x 20– 40 mg daglig. 

Ingen effekt på ADHD symptomer eller rusmiddelbruken. 

• Levin 2007: 106 pasienter med kokainavhengighet fikk metylfenidat 1 x 40 mg, og 1 x 

20 mg daglig. Ingen effekt på ADHD symptomer og usikker effekt på 


• Wilens. 2008: 80 polikliniske pasienter med alkoholavhengighet fikk atomoxetine 25– 

100 mg daglig. Positiv effekt på ADHD symptomer og muligens også på 


Carpentier formidlet at behandling av ADHD hos rusmiddelbrukere er sammensatt av flere 

faktorer relatert til hvor tydelig ADHD diagnosen er, om det foreligger komorbiditet, og 

hvorvidt ADHD symptomene negativ influerer på nåværende rusmiddelbruk. Samtidig spiller 

det inn faktorer knyttet til høy grad av placebo respons, mangel på en integrert 

behandlingsplan eller klare behandlingsmål, og inadekvat medikasjon i form av medikasjon 

med kort halveringstid kontra depotpreparater, inadekvate doser og non- compliance. Han 

formidlet at man ser de beste resultatene hos pasienter med ”ren ADHD”, det vil si pasienter 

11

med positiv familiehistorie og uten komorbide lidelser. Han formidlet også at man i de fleste 

studier som dokumenterer positiv effekt av ADHD medikasjon har ekskludert pasienter med 

rusmiddelavhengighet. 

Ikke alle rusmiddelbrukere har klar og tydelig ADHD. Carpentier påpekte at ADHD 

symptomer hos rusmiddelbrukere også kan være forårsaket av andre faktorer som 

hjerneskade, negative oppvekstvilkår/traumatiske erfaringer, og muligens også det å være 

utsatt for langvarig påvirkning av psykoaktive stoffer. Carpentier formidlet at det negative 

resultatet av ADHD behandling hos rusmiddelbrukere kan være forårsaket av pasientutvalget i 

de studier som foreligger. Klinisk erfaring er mer optimistisk med tanke på effekt av 

medikamentell behandling, enn det forskning hittil har kunnet vise til. Han formidlet at 

effektiv medikamentell behandling av ADHD er mulig, men kanskje mindre forutsigbar enn 

hos ADHD pasienter uten rusmiddelavhengighet. Han konkluderte med at det er viktig at 

man snarlig underbygger kliniske erfaringer med positive forskningsresultater fra kontrollerte 

studier. Den randomiserte kontrollerte studien Levin utførte i 2006 viste ingen forskjeller 

mellom de ulike gruppene. Ingen forskjell i nedgang av ADHD symptomer og heller ingen 

forskjell i forhold til rusmiddelbruk. Studien omfattet 98 pasienter med ADHD, hvor 53 % 

også hadde en kokainavhengighet. Utvalget ble delt i tre grupper hvor en gruppe fikk 

metylfenidat 2 ganger daglig i doser på 20– 40 mg, en gruppe fikk bupropion og en gruppe 

placebo. Alle gruppene fikk i tillegg kognitiv terapi. Carpentier presenterte mulige 

forklaringsvariabler i forhold til det negative resultatet. En av dem var at det i studiet ble brukt 

et eldre metylfenidat preparat med modifisert frisetting. Han trakk også frem at alle 

pasientene i studien ble akseptert uavhengig av nåværende rusmiddelbruk, komorbiditet og 

behandlingsengasjement. Han stilte også spørsmålet: ” Hvordan vil man angi forbedring i 

evne til å konsentrere seg dersom man aldri har måtte eller mestret å fokusere 

oppmerksomheten” 

Carpentier formidlet det var flere lærdommer man kunne trekke fra Levins undersøkelse. 

Disse var blant annet: 

• Behandling av ADHD for LAR brukere er mulig. 

• Behandling av ADHD fører ikke til økt rusmiddelbruk. 

• Behandling av ADHD vil ikke gjøre en større forskjell i seg selv, men forbedring i 

ADHD symptomer kan forventes, og forbedring av rusmiddelbruk kan det håpes på. 

12

Han presenterte mulige prediktorer for positiv respons av ADHD medikasjon hos 

rusmiddelavhengige. Disse var klar ADHD, begrenset eller stabilisert komorbiditet, begrenset 

rusmiddelbruk, bruk av moderne medikasjon, klare behandlingsmål og en integrert 

behandlingsplan. Han anga også hvilke Lar pasienter som sannsynligvis vil profittere best på 

ADHD behandling. Disse var preget av klare ADHD symptomer, god terapeutisk relasjon og 

godt samarbeidsklima, sterk motivasjon og compliance for behandling, stabilisert 

rusmiddelbruk/kontroll, stabilisert psyk. komorbiditet, stabilisert personlighets patologi og 

stabilisert psykososial situasjon. Carpentier konkluderte med at behandling av ADHD er 

mulig, men vanskeligere hos rusmiddelbrukere, og enda mer komplisert hos LAR brukere. 

Han formidlet at ADHD behandling må integreres som en del av behandlingsopplegget for 

personer med ADHD innenfor rusbehandling og behandling av psykiske lidelser. 

Carpentier avsluttet sitt innlegg med å presentere en pragmatisk tilnærming til behandling av 

ADHD hos LAR brukere. Han skisserte at første skritt ville bli å finne frem til en 

standardisert screening prosedyre for å identifisere ADHD i LAR populasjonen. Neste skritt 

er å gjøre grundige diagnostiske vurderinger, ikke bare med tanke på ADHD men også 

grundige differensialdiagnostiske vurderinger. Selv om ADHD symptomer kan bli kamuflert 

av rusmiddelbruk, og rusmiddelbruken kan produsere ADHD symptomer er det ikke umulig å 

utrede ADHD hos rusmiddelbrukere. Han trakk frem at ADHD er en kronisk lidelse hvor 

symptomene opptrer før rusmiddelbruken oppstår, symptomene varer likeså ved også i 

perioder med og uten rusmiddelbruk. Carpentiers tredje skritt i sin pragmatiske tilnærming til 

behandling av ADHD for LAR brukere er integrert behandling. Det bør foreligge en integrert 

behandlingsplan hvor det viktigste prioriteres først. Punkt 1 er å holde pasienten i live, punkt 

2 å holde terapien i live, punkt 3 å øke livskvaliteten og punkt 4 å øke pasientens levekår 

generelt. 

Andre behandlingsmetoder Carpentier trakk frem var psyko-edukasjon, coaching, og kognitiv 

terapi. Oppsummerende anbefalinger fra Carpentier: 

• Bruk moderne langtidsvirkende medikamenter 

• Stopp medikasjon når resultatet er ineffektivt 

• Monitorer behandlingen, spesielt i starten. 

13

2.2 Professor Helge Waal, Universitetet i Oslo, SERAF 

Helge Waal ga i sitt innlegg en oversikt over status i forhold til foreldete kontroverser. Han 

poengterte at ADHD er en selvstendig lidelse med grunnlag i genetisk sårbarhet, ulike 

biologiske og psykologiske lidelser. Når det gjelder risikofaktorer for utvikling av ruslidelser, 

er det først og fremst CD (conduct disorder) som er en sterk risikofaktor, selv om ADHD i seg 

selv kan være en risikofaktor. En høy andel av personer med ADHD har betydelige vansker i 

voksne alder. Ikke alle er preget av hyperaktivitet. Han poengterte også: 

o 

o 

o 

o 

o 

At ADHD pasienter ikke har spesiell tilbøyelighet til å ruse seg på stimulantia. 

At behandling med stimulantia ikke øker sjansen for utvikling av ruslidelser, 

men heller reduserer risikoen 

At medikamentell behandling ikke løser alle problemer i seg selv, spesielt ikke 

de som er sekundære til tilpasnings- og utviklingsforstyrrelser. 

At effekten ikke er avgjørende i langtidsperspektiv. 

At ADHD ikke forsvinner med puberteten 

Helge Waal refererte til en studie som viste at prevalens av ADHD hos barn er mellom 3-6 % 

(Donheide 2000). Hos voksne er prevalens av ADHD 4.4 % (NCSR 2006). 

Fengselsundersøkelser viser til prevalens av ADHD på mellom 50–70 %. 

Ved samtidig ruslidelse og ADHD viser undersøkelser en prevalens mellom 17 og 24 %. 

Waal viste til ulike diagnostiske verktøy for utredning av ADHD ved samtidig ruslidelse, 

blant annet screeningverktøy som WURS (Wender Utah Rating Scale) og ASRS (ADHD Self 

Report Scale), og CAARS-S (Connors Adult ADHD Rating Scale self-report). En studie 

(Luty et al 2009) anbefaler CAARS-S for ruspopulasjonen. Waal trakk også frem 

problemstillingen rundt hvorvidt det foreligger opplysninger om barndom. Når det gjelder 

utredning og retningslinjer viste han blant annet til rundskriv IK- 8/98 og veileder i 

diagnostikk og behandling av ADHD (Sosial - og Helsedirektoratet 2005) 

Waal la frem noen konklusjoner. Disse var følgende: Ved samsykelighet rus- ADHD skal det 

vurderes medikamentell behandling. Effekten er sikrest ved moderat rusproblematikk og 

betydelige ADHD symptomer. Det er betydelig potensial ved samtidig behandling av rus og 

ADHD, spesielt knyttet til stimulantia avhengighet. Effekten kan imidlertid være forbigående 

14

og behandlingsproblemene betydelige. Diagnostikken er vanskelig, men ikke umulig. Klinisk 

praksis er lite utviklet og delvis bygget på sikkerhetstenkning, 3 mnd rusfrihet. 

Under overskriften ADHD i OMT (LAR) trakk Waal frem at det er høy forekomst av ADHD 

i denne gruppen. Samtidig er det større behandlingsproblemer og mer rusmiddelbruk. 

Litteraturen på området er sparsom når det gjelder medikamentell behandling. Et kasuistikkorientert 

pilotprosjekt i Vest Agder er foretatt (Bachmann 2006), i tillegg er det samlet 

erfaringer i Jonkøping (Olof Blix). Eneste RCT studiet er Levin 2006 hvor placebo fremsto 

som like bra som medikamentell behandling. Waal diskuterte også hvorvidt ADHD 

behandling i LAR er nødvendig helsehjelp. Han konkluderte selv med at slik behandling ikke 

er en rettighet. Han avsluttet med å poengtere at det er viktig nå å oppsummere og 

systematisere de erfaringer som er gjort rundt kombinasjonsbehandling LAR/ADHD i Norge 

2.3 Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourette og Narkolepsi 

Knut Bronder startet sitt innlegg med overskriften ” Likheter i regelverket forenkler” Han 

viste til at Helsedirektoratet anbefaler at LAR- tiltak bør ha rehabilitering som mål, forstått 

slik at pasienten skal få hjelp til å oppnå sitt optimale funksjonsnivå. Det er ikke utelukkende 

en målsetting om rusfrihet og sysselsetting, men en gradvis oppnåelse av et så godt mestringsog 

funksjonsnivå som mulig. Bronder viste også til at departementet er enig i direktoratets 

anbefaling. Han foreslo derfor at rehabilitering forstås slik at pasienten skal få hjelp til å endre 

sin livssituasjon gjennom en gradvis bedring av vedkommendes optimale mestrings og 

funksjonsnivå. Bronder refererte videre til veilederen hvor det står at behandlingstiltak har 

som hovedmål å redusere ADHD symptomer, bedre funksjonen i hverdagen og forhindre eller 

begrense utvikling av tilleggsproblemer. Videre at det er spesialisthelsetjenesten som er 

ansvarlig for utredning, diagnostisering og oppstart med medikamentell behandling. 

Under overskriften ” Hva mener NK” formidlet Bronder følgende: ” Der behandler finner 

kombinasjonsbehandling indisert bør tilstandene kunne behandles. Det bør videre være lik 

behandling i alle regioner. Behandlers rett til å kreve kontrollprøver er absolutt, men behov 

bør vurderes individuelt. Helsepersonell må avgjøre medikasjon, og utredning skal være 

grundig for å forhindre feil medikasjon”. Bronder avsluttet med å formidle brukernes 

stemmer. Han trakk frem at mistroen oppleves vanskelig. Han stilte også spørsmål til om det 

virkelig skal kreves jevnlige urinprøver av personer som har hatt rene prøver i mange år. Han 

15

diskuterte også problemstillinger rundt hvem som skal betale for urinprøvene som kreves. I 

tillegg drøftet han problemstillinger i forbindelse med medikamentutlevering og 

helsepersonells holdninger i slike situasjoner. 

2.4 ADHD Norge 

Liv Wiborg innledet med informasjon om ADHD Norge. Hun formidlet at ADHD Norge er 

en frivillig organisasjon som med sine vel 9000 medlemmer er den største organisasjonen i 

Norge innen psykisk helse for barn og unge. De fleste som er tilknyttet ADHD Norge jobber 

frivillig og organisasjonen er representert i alle landets fylker. Hun påpekte også at det ved 

ADHD, som ved de fleste sykdommer og lidelser er viktig med tidlig diagnostisering for å 

unngå eller begrense tilleggslidelser som for eksempel rusmiddelproblematikk. Wiborg 

formidlet at ADHD Norge ønsket flere behandlingsplasser for utredning av ADHD og 

behandling i LAR. Hun pekte videre på regelverket som vanskeliggjør medisinering med 

sentralstimulerende medikamenter for pasienter som allerede mottar legemiddelassistert 

rehabilitering. Og presiserte at riktig medikamentell behandling for ADHD kan gjøre 

pasienten bedre i stand til å følge opp behandlingen, holde avtaler og organisere livet sitt. 

Wiborg informerte om at det i Bergen og i Østfold er startet nettverksgrupper for kvinner med 

ADHD etter midler fra Helsedirektoratet. 

Wiborg formidlet at ADHD Norge er positive til LAR. Samtidig er det et ønske fra ADHD 

Norge at rusmiddelavhengige som vurderes inn i LAR også blir vurdert for, eller utredet for, 

ADHD. Dette vil kunne bedre behandlingsresultatene for denne gruppen. ADHD Norge 

ønsker flere utredningsplasser for utredning av ADHD for rusmiddelavhengige. Hun trakk 

Utredningsavdelingen ved avd. Hjellestad, Stiftelsen Bergensklinikkene frem som et godt 

eksempel. 

16

2.5 LAR NETT 

Karen Lise Følling formidlet i sin presentasjon at Lar Nett Norge ofte får telefoner fra 

fortvilte LAR- brukere som forteller om ADHD problemer de ikke får hjelp for. Når de tar 

problemet opp med sin fastlege får de beskjed om at de ikke får lov til å skrive ut ADHD 

medisin til dem av LAR. Karen Lise Følling stilte spørsmålet: Hva skjer da Hun 

konkluderte med at rusmiddelavhengige som har drevet med selvmedisinering for ADHD 

problemer vil fortsette å medisinere seg selv. Regelverket for LAR behandling blir vanskelig 

for mange å forholde seg til. Følling avsluttet sitt innlegg slik ” Har man en dobbeltdiagnose, 

må man få hjelp og riktig medisinering. Det ville nemlig bli dyrt for det norske samfunnet, 

dersom LAR- pasientene skulle måtte ta med seg advokater, for å få riktig behandling, og det 

samtidig ble oppdaget at faktisk, så har man gjort mange mennesker urett. Jeg vet at det i dag 

er mange i LAR som vurderer om de må gå til sak mot staten, for å få den behandlingen de 

har krav på etter pasientrettighetsloven. Jeg står ikke her for å true, jeg roper bare et varsku 

til dere. Etter hvert som brukerorganisasjonene blir sterkere og får mer makt, er det ikke 

lenger en selvfølge at vi finner oss i å bli utsatt for overtramp, som vi med loven i hånd, kan si 

dere ikke har lov til. Regler og lover er bra, det må til i et samfunn, men disse samme reglene 

gjelder også for oss andre”. 

Del 3 

Erfaringer fra prosjektene 

Denne delen av erfaringsrapporten oppsummerer det som fremkom på konferansen fra de åtte 

prosjektene som deltok. I tillegg er prosjektene kontaktet for ytterligere besvarelse av 

problemstillinger som Helsedirektoratet presenterte på konferansen. Dette gjelder blant annet 

erfaringer med bruk av Strattera, hvilke kartleggingsskjema som benyttes i 

utredningsprosessen ved diagnostisering av ADHD, og hvilke kartleggingsskjema som 

benyttes for evaluering av kombinasjonsbehandlingen. 

17

3.1 Avdeling Spesialiserte ruspoliklinikker, LAR ØST, OUS 

Prosjektet ble presentert av psykolog Kristine Fiksdal Abel. Overlege og psykiater 

Mohammed Azhar er ansvarlig lege i prosjektet. 

Om prosjektet 

Prosjektet er knyttet til en poliklinikk for pasienter i LAR behandling. Poliklinikken følger 

opp pasienten fra inntak til utskrivelse. Alle pasienter har oppfølgning av lege og sykepleier 

eller sosialfaglig behandler. De som ønsker får tilbud om oppfølgning hos psykolog i tillegg 

til dette. Prosjektgruppen består en psykiater/overlege og to psykologer. Det var pr september 

2009 11 pasienter i prosjektet (5 på venteliste) og det er på grunn av kapasitetsproblemer 

lukket for nye inntak. (Prosjektet er 01.01.10 fullt med 15 pasienter i behandling, 4 på 

venteliste). 

Krav til inntak i prosjektet 

o LAR behandling skal være stabilisert 

o 

o 

Diagnostisert med ADHD 

Stabil bosituasjon, ønskelig med Individuell Plan og velfungerende 

ansvarsgruppe, all medikamentell forskrivning samles hos overlegen i 

prosjektet. 

Rusfrihet i tre måneder før oppstart er vanskelig gjennomførbart for mange av våre pasienter 

og er ikke et absolutt krav. Rigid praksis på dette området ville ekskludert mange. 

Prosedyrer ved utredning av ADHD 

• Samtaler med pasienten og screening ved bruk av ulike instrumenter som Beck, SCL- 

90, og ASRS. 

• Samtaler med pårørende, oftest sammen med pasienten. 

• Wender og AD/HD semistrukturert intervju for ungdom og voksne. 

• Henvisning til nevropsykologisk undersøkelse 

• Somatisk undersøkelse 

• Kartlegging av komorbiditet med instrumenter som MINI og SCID. 

• Innsamling av dokumentasjon fra skole, PPT, barnevern, epikriser fra tidligere 

behandlinger, institusjonsopphold etc. 

18

• Det er ønskelig med Connors Continous Performance Test til utredning og 

effektevaluering. 

• Mange av pasientene som henvises til kombinasjonsbehandling hos oss, er utredet fra 

tidligere. Noen av pasientene har prøvd medikamentell behandling for ADHD 

tidligere. 

Prosedyrer tilknyttet medikamentell behandling 

Kristine Fiksdal Abel formidlet at de ønsker å benytte Conners Continous Performance Test 

til evaluering av behandlingseffekt, men bruker foreløpig ASRS systematisk. Dersom 

pasienten bor i institusjon eller bolig med oppfølgning fyller også eksterne behandlere ut 

ASRS for effektvurdering, i noen tilfeller fyller pårørende ut. Det gjøres individualsamtaler 

med prosjektdeltakerne 1-4 ganger pr mnd, og med pårørende der det er mulig. Det foreligger 

også planer om å bruke SCL-90 mer systematisk. Det benyttes 18 spørsmålsversjonen av 

ASRS, i utredningen, før oppstart, etter 2-3 uker, etter 6 uker og deretter hver 3. mnd. 

Prosjektdeltakerne settes opp på faste legeavtaler og daglig medikamentutlevering ved ASP i 

oppstartsfasen uavhengig av tidligere henteordning. De fleste får tilbake opprinnelig 

henteordning etter omtrent 2 uker. Jevnlige somatiske undersøkelser inkludert blodprøver, og 

registrering av blodtrykk og puls. 

Psykososial oppfølgning 

I tillegg til tilbud om oppfølgning hos psykolog, får prosjektdeltakerne i likhet med andre 

pasienter ved ASP, tilbud om å delta i kvinnegruppe, mestringsgruppe for menn og/eller 

mindfullnessgruppe. Mindfullness er en buddhistisk- basert metode som på norsk kan 

oversettes til ”oppmerksomt nærvær”. Målet er å styrke evnen til nærvær og muligheten til å 

mestre stressituasjoner. Gjennom mindfullnessgrupper kan prosjektdeltakerne blant annet lære 

å kjenne sine egne reaksjoner bedre og kan oppdage flere valgmuligheter. Gjennom å styrke 

oppmerksomheten og tilstedeværelsen rundt det som skjer, kan en reagere annerledes på 

stressfaktorer i dagliglivet 

Pårørende får tilbud om oppfølgning i avhengighetspoliklinikken ved Avdeling spesialiserte 

ruspoliklinikker. 

19

Status 

Prosjektet har på grunn av ressurshensyn en ramme på 15 pasienter. Per september 2009 var 

det 8 menn og 3 kvinner som mottar kombinasjonsbehandling. I løpet av de 2 ½ årene 

prosjektet har pågått har tre deltakere avsluttet kombinasjonsbehandlingen. To av disse på 

grunn av rusmiddelbruk, og en på grunn av motivasjonsproblemer. Av de 11 

prosjektdeltakerne som nå er i prosjektet er det to som medisineres med Metadon, mens ni 

medisineres med buprenorfin. Når det gjelder ADHD medikament er det 10 som medisineres 

med Ritalin kapsler, mens en medisineres med Strattera. Flere har forsøkt Strattera før de 

startet med sentralstimulerende medisinering. Disse har rapportert bivirkninger av 

medikamentet. To av dem rapporterte om emosjonell labilitet, to rapporterte om søvnvansker 

og irritabilitet. En har rapportert om bivirkninger av Ritalin i form av slapphet og 

tiltaksløshet. Den alvorligste bivirkningen som er rapporter er seksuell dysfunksjon. To 

pasienter har rapportert om dette. Gjennomsnittlig behandlingstid i prosjektet har vært 11,5 

måneder med spredning fra 3- 27 måneder. Alder ved inntak var gjennomsnittlig 34 år, med 

spredning fra 26-47 år. Fem av deltakerne bor i bolig med oppfølging, 6 i egen bolig. To av 

deltakerne er samboere eller gift, og to har omsorg for egne barn. Inntektsgrunnlaget for de 

fleste er offentlige stønader, 2 er i alminnelig inntektsgivende arbeid. 

Vurdering av behandlingseffekt 

Behandlingseffekten vurderes gjennom samtaler med pasientene og de pårørende. Ofte får en 

viktig informasjon fra miljøet rundt pasienten da det ikke alltid er samsvar mellom det 

pasienten opplever av effekter, og det omgivelsene opplever av endringer hos pasientene. 

Effekt registreres også gjennom bruk av ASRS og i noen tilfeller SCL- 90 R. Ønskelig med 

Connors. 

Positive effekter av kombinasjonsbehandlingen. 

Hovedtendensen ved inkludering er høy grad av rapportert symptombelastning. Pasientene 

rapporterer gjennomsnittlig 14 av 18 symptomer ofte eller veldig ofte. 

Etter 3 mnd (11 pas.): 9 ofte/veldig ofte 

Etter 6 mnd: (8 pas.): 6,7 ofte/veldig ofte 

Etter 2 år (4 pas): 6,25 ofte/veldig ofte 

20

Urinanalyser viser at kombinasjonsbehandlingen har gitt en positiv utvikling i forhold til 

rusmiddelbruk. Hos syv av de 11 prosjektdeltakerne viser urinanalyser ingen bruk av 

rusmidler. Hos en av pasientene ser en forekomst av cannabisbruk, hos en annen 

amfetaminbruk, men nedadgående. Hos en tredje viser prøvene bruk av benzodiazepiner. 

Pasientene opplever bedre livskvalitet. Bo- og familiesituasjon er i det henseende også en 

meget viktig stabiliserende faktor. Behandlingsutbytte kan sees i sammenheng med 

pasientenes ruskontroll og den helhetlige livssituasjonen til pasientene. Hovedtendensen viser 

en klar forbedring når det gjelder rusmestring. 

Pasientene rapporterer at de nå tenker mer og mer over livet sitt. Dette kan noen ganger også 

medføre følelser av tristhet og bitterhet for at de ikke fikk hensiktsmessig hjelp før. 

Kartleggingsresultater fra SCL- 90 R viser en bedring i symptomer, særlig knyttet til tvang og 

fiendtlighet. Mange av prosjektdeltakerne er traumatisert og behandlere opplever at de nå 

mestrer å motta behandling. Prosjektgruppen formidlet at de er overrasket over at 

pasientgruppen som har hatt så omfattende problemer og traumeerfaringer likevel fungerer 

såpass bra. Det er ingen som har rapportert om alvorlige somatiske bivirkninger av 

kombinasjonsbehandlingen. 

Uttalelser fra deltakerne om hvordan de opplever behandlingen: 

Jeg kan fylle ut et skjema hos NAV 

Jeg husker bedre, og det er lettere å følge opp avtaler og behandling. 

Jeg synes det er lettere å planlegge 

Bedre søvn 

Jeg kan følge bedre med på tv og lese en avisartikkel 

Det er motiverende i forhold til utdanning og arbeid - gir håp. 

Jeg får positive tilbakemeldinger fra familien. 

21

Utfordringer 

3 måneders rusfrihet før oppstart. Stabilt inntak av foreskrevne medisiner. Huske avtalene; 

vanskelig å få gjennomført responsvurdering og den avtalte oppfølgingen. SMS forbedrer 

oppmøtestatistikk. Regelmessige urinprøver. Gode nok rammer rundt pasienten, etablere god 

oppfølging av fastlege og andre i ansvarsgruppen. Vanskelig å ha fungert godt i bydelen for 

så å bli overført til ASP, for noen oppleves dette som en tilbakegang. Vanskelig når pasienter 

flytter til en annen del av landet, for eksempel der de ikke har tilsvarende prosjekt Vi ønsker i 

utgangspunktet ikke fjernbehandling av denne pasientgruppen, da vi tenker at pasientene har 

behov for tett oppfølgning, samt at det er krevende å skulle koordinere behandlingen fra flere 

steder. Alle pasienter i prosjektet sliter med økonomi og med kommunikasjon og samarbeid 

med NAV. Også problematisk at vi må avvise pasienter av ressurshensyn. 

Prosjektets erfaring med Strattera 

6 av pasientene har begynt med Strattera, men gikk over til Ritalin på grunn av manglende 

eller svak effekt. En pasient står på Strattera nå av helsemessige årsaker hvor 

sentralstimulerende er kontraindisert. Denne pasienten hadde veldig god effekt i begynnelsen 

men prosjektgruppen er usikker på om effekten vedvarer. 

Valg av ADHD preparat 

Kristine Fiksdal Abel formidler at Ritalin er førstevalg nå, samtidig som gruppen ser at det 

kanskje bør vurderes hyppigere bruk av racemisk og dekstroamfetamin når effekten av Ritalin 

kun er moderat. 

3.2 Stiftelsen Bergensklinikkene 

Prosjektet ble presentert av Silje Svarstad. 

Om prosjektet 

Stiftelsen Bergensklinikkene startet prosjektet i årsskiftet 2005-2006. Prosjektgruppen består 

av sykepleier og psykiater ansatt i enhet for rusmedisinsk kompetanse, klinikkleder enhet 

behandlingstjenester, og klinikkleder enhet spesialiserte tjenester, hvor blant annet LAR 

inngår. 

22

Krav til inntak 

Inklusjonskriteriene forutsatte deltagelse i LAR og at ADHD diagnosen allerede var stilt. 


Alle pasientene som ble søkt inn til prosjektet hadde ADHD diagnose i forkant. I de tilfeller 

hvor pasientene i prosjektet hadde gjennomført utredning andre steder enn i Stiftelsen 

Bergensklinikkene ble utredningen gjennomgått og kvalitetssikret av psykolog og psykiater i 

prosjektgruppen. For pasienter som i forkant var utredet ved Stiftelsen Bergensklinikkene har 

utredningen et helhetlig perspektiv som omfatter psykisk og fysisk helse, sosiale, kognitive og 

personlighetsmessige variabler. Det legges stor vekt på å gjøre grundige 

differensialdiagnostiske overveielser. Utredningen omfatter samtaler med pasient og 

pårørende, bruk av ulike sjekklister, blant annet ASRS. I tillegg mer omfattende 

kartleggingsinstrumenter som CIDI, MINI, MMPI og SCID. Det gjennomføres også kognitive 

tester og innhenting av opplysninger fra tidligere behandlingsopphold, skole og andre aktuelle 

instanser. For mange av pasientene vil utredningen være gjennomført under innleggelse i 

døgnbehandling. 


Før oppstart var det krevd utfylling av diagnosekriterier (ICD-10) for ADHD og somatisk 

helseundersøkelse inkludert blodprøver og EKG. 

Prosedyrer for effektevaluering er; SCL-90 R, ASRS, og skjema vedrørende mestring og 

livskvalitet. I tillegg ble status LAR og GAF – symptom og funksjon benyttet. Disse ble fylt 

ut før oppstart, etter tre uker, etter seks mnd, etter 12 mnd. og etter 24 mnd 

Status 

36 pasienter ble søkt inn til prosjektet før prosjektet ble stengt for inkludering våren 2008. 

Etter erfaringskonferansen hvor det kom frem at muligheten for å ta inn flere pasienter er 

tilstede, har en pasient startet kombinasjonsbehandling. De pasientene som starter etter at det 

opprinnelige prosjektet ble lukket, legges inn som gruppe 2 i prosjektet. Dette i hensikt å ha 

mulighet for å skille dataene fra hverandre og fordi nye pasienter gjennomgår en noe mindre 

omfattende kartlegging enn første gruppe. 

Generelt er ventelister for å få institusjonsplass hovedårsaken til at det har tatt lang tid å gi 

alle oppstart. Med unntak av en, har alle pasienter som har prøvd ut 

kombinasjonsbehandlingen startet opp medisineringen under innleggelse i døgninstitusjon. To 

23

henvisninger er avslått fordi pasienten ikke var tilknyttet LAR og heller ikke ønsket eller 

kvalifiserte for LAR behandling. Stiftelsen Bergensklinikkene har september 2009 15 aktive 

pasienter og 16 som er avsluttet. 75 % (27) av de totalt 36 innsøkte pasientene har per 

september 2009 prøvd ut kombinasjonsbehandling. Fire av de inkluderte pasientene startet 

aldri opp kombinasjonsbehandling. 

Kjønnsfordelingen på de 15 aktive deltakerne er slik: seks kvinner og ni menn. 

Gjennomsnittsalderen er 41 år og aldersspennet går fra 28 til 58 år. For de fleste pasienter var 

Ritalin det første sentralstimulerende medikament som ble utprøvd. 

Det ble gjort unntak for pasienter som hadde hatt Ritalin-behandling tidligere uten effekt. 

Seks av pasientene har prøvd ut flere sentralstimulerende medikamenter i løpet av 

prosjektperioden før det medikament som ga best effekt ble valgt. 

Per september 2009 er det åtte pasienter som medisineres med metylfenidat, syv av dem med 

Ritalin, og en Concerta. Det er fem pasienter som får foreskrevet Dexedrin, og to Racemisk 

amfetamin. Når det gjelder LAR- medikament er det seks 

pasienter som har Metadon, fem Suboxone og fire Subutex. 


ASRS: 

Hovedtendensen ved inkludering er høy grad av symptombelastning. Pasientenes 

selvrapportering av ADHD symptomer bekreftet som ofte eller veldig ofte ligger i snitt på 10 

symptomer. Hovedtendensen etter seks måneder med medikamentell behandling er reduksjon 

i opplevde ADHD symptomer for seks av pasientene. Fire pasienter har ikke besvart ASRS 

etter seks mnd, en viser en økning og tre deltakere har ennå ikke vært i prosjektet i seks 

måneder. En pasient angir 0 på opplevelse av symptomer både før oppstart og etter seks mnd. 

De seks som har besvart ASRS etter seks måneder rapporterte fra 0-15 symptomer, med et 

snitt på 3.8 symptomer. De har altså rapportert en samlet reduksjon fra 10 til 3.8 påtross av at 

to av pasientene fremdeles rapporterer høy symptombelastning etter seks måneder. De seks 

pasientene som har vært med i prosjektet i mer enn to år rapporterer to, null og fem og ett av 

18 symptomer på den avsluttende kartleggingen. Det gir et snitt på 2.5 av 18 symptomer 

24

Mestring og livskvalitet 

Skjemaet – mestring og livskvalitet er et selvrapporteringsskjemaet vedrørende opplevelse av 

mestring og livskvalitet. Besvarelsen angir pasientenes subjektive opplevelse av mestring og 

livskvalitet. Hovedtendensen ved inkludering er: 

Ni av 15 pasienter oppgir å være mellom lett og moderat mistilpasset. 

Tre av pasientene oppgir allerede før oppstart med sentralstimulerende at de opplever å ha 

god adekvat tilpasning. Tre deltakere har ikke besvart skjema for mestring og livskvalitet ved 

inkludering. Årsaken til at en del rapporterer adekvat tilpasning i forhold til mestring og 

livskvalitet ved inkludering kan være at de på dette tidspunktet hadde vært gjennom 

innsøkning, ventelister, avrusning og andre forberedelser. De fleste er optimistiske og 

opplever å være godt i gang med en omfattende rehabiliteringsprosess. 

Ved seks måneders kartlegging er tendensen en ytterligere forbedret opplevelse av mestring 

og livskvalitet for fire av pasientene. For en av pasientene er opplevelsen av mestring og 

livskvalitet redusert. Denne pasienten presiserer i samtale at hun har svært god effekt av 

medisineringen, men vanskelige forhold i privatlivet gjør at hun totalt opplevde en forverring 

av sin livssituasjon etter endt opphold i døgninstitusjon. De seks pasientene som har vært i 

prosjektet i mer enn to år vurderer å ha mellom god adekvat tilpasning og lett til moderat 

mistilpasning. 

Positive effekter av kombinasjonsbehandlingen 

Over femti prosent av de som har startet kombinasjonsbehandlingen rapporterer i 

selvevalueringen å totalt sett ha fått økt livskvalitet etter behandling med sentralstimulerende 

medikamenter. Den kliniske nytteverdi av kombinasjonsbehandlingen, vurdert av behandlere 

og prosjektgruppen er vurdert slik: 

• Fem av pasientene vurderes å ha svært god effekt, 

• Fem av pasientene vurderes å ha god effekt, 

• To pasienter vurderes å ha middels effekt og 

• Tre er fremdeles under opptrapping og vurderes foreløpig å ha god effekt. 

25

Pasientenes egne uttalelser vedrørende prosjektdeltakelse og kombinasjonsbehandling. 

o 

o 

o 

o 

o 

o 

o 

o 

o 

o 

Før og etter medisinering er som dag og natt for meg. 

Jeg har aldri hatt det bedre. 

For meg var diagnosen det viktigste. Jeg lærte meg selv å kjenne på nytt. 

Jeg klarer å skille mellom viktige og mindre viktige oppgaver. Det reduserer 

stresset og jeg får gjort de tingene jeg skal. 

Jeg får en indre ro som bare jeg kjenner. 

Lyset ble liksom litt sterkere innvendig, ting ble klarere. 

Det beste med medisinering er at jeg kan velge selv hva jeg skal tenke på. Jeg 

klarer å hente frem minner og gruble, omtrent som å velge en film jeg vil se. 

Det har jeg aldri fått til før. 

Stabilitet og rusfrihet over tid. Og så klarer jeg å kjede meg. 

Jeg er mindre impulsiv, og jeg tenker på konsekvensene. 

Opplevelsen av å bli tatt seriøst. 

Utfordringer 

Prosjektet har møtt på flere utfordringer. Noen av dem er knyttet til det faktum at prosjektet 

ikke er eksternt finansiert. Andre utfordringer er knyttet til at pasientene i ulik grad får 

hensiktmessig oppfølging fra sine ansvarsgrupper. Etter at det i 2007 kom anbefalinger om at 

buprenorfin burde forskrives som kombinasjonspreparat med naloxone (Suboxone) kom det, 

en del reaksjoner fra LAR pasienter, spesielt i Bergens området. Dette i tillegg til at det ble 

rapportert flere og hyppigere bivirkninger gjorde responsvurderingene mer kompliserte. Det 

var i utgangspunktet slik at pasientene skulle være stabilisert på en dose buprenorfin eller 

Metadon som fungerte godt før oppstart med sentralstimulerende medikament. Dette i hensikt 

å kunne måle utelukkende effekt og bivirkning av det sentralstimulerende medikamentet. I 

forbindelse med bytte fra Subutex til Suboxone ble det for noen pasienter ved innleggelse i 

institusjon både foretatt bytte av LAR preparat og samtidig oppstart med sentralstimulerende 

medikament. Dette viste seg lite hensiktsmessig og kompliserte vurdering av 

behandlingseffekt. Det har også til en viss grad vært utfordringer knyttet til å få utført den 

kartlegging som var tenkt i prosjektet. Dette skyldes i noen tilfeller at prosjektet tok imot 

henvisninger fra andre deler av landet hvor tilsvarende tilbud ikke var etablert for LAR 

pasienter med ADHD. Det har vært noe lettere å få utført kartlegging på pasienter som bor i 

26

Bergensområdet fordi prosjektgruppen da hadde mulighet for å jobbe mer oppsøkende for å få 

inn aktuell kartlegging. 


En del av pasientene hadde allerede forsøkt Strattera uten tilstrekkelig god effekt før de ble 

søkt inn i prosjektet. Ingen av deltakerne er medisinert med Strattera i prosjektperioden. De 

pasientene ved Stiftelsen Bergensklinikkene som er medisinert med Strattera inngår ikke i 

prosjektet. Stiftelsen Bergensklinikkene har få positive erfaringer med bruk av Strattera til 

pasienter med rusmiddelproblemer. Dette kan ha flere forklaringsvariabler. En mulig årsak er 

at pasientgruppen selv kan ha lave forventninger til effekten av dette medikamentet. En annen 

årsak kan være at Strattera har blitt foreskrevet i faser hvor pasientene har hatt lav 

rusmestring, og uten at de har hatt de samme rammevilkår og oppfølgingstiltak som ved 

foreskriving av sentralstimulerende medikamenter. 


Prosjektgruppen har brukt metylfenidat som førstevalgspreparat. Unntak har vært gjort for 

pasienter som har prøvd ut metylfenidat over tid i tilstrekkelige doser uten å ha hatt 

tilstrekkelig effekt. Unntak er også blitt gjort for pasienter med omfattende bivirkninger av 

metylfenidat. Valg av preparat og dosering har vært individuelt vurdert i forhold til den 

enkelte deltakers respons, rusmestring og rammevilkår rundt administrering av medikament. 

3.3 Helse Sør Øst, ruspoliklinikken i Kristiansand 

Prosjektet ble presentert av Olav Espegren. 

Om prosjektet 

Olav Espegren startet i 2002 en pilotstudie i Kristiansand. Målet var å inkludere over 10 

pasienter hvor mer enn fem burde fullføre forsøket som varte til 2005. Pasientene i prosjektet 

ble henvist fra LAR tiltak i åtte ulike fylker. De var menn i alderen 27 – 47 år, med en 

snittalder på 37.2. Pasientene hadde en lang ruskarriere bak seg, gjennomsnittlig 24 år med 

rusmiddelbruk Bakgrunnen for prosjektet var at mange LAR pasienter fungerte marginalt, og 

hadde store problemer med å opprettholde rusfrihet. Mange viste tydelige tegn på rastløshet, 

hyperaktivitet, impulsivitet og mangel på struktur. Symptomene på ADHD ble tydeligere og 

mer fremtredende etter stabilisering på Metadon. En problemstilling man ønsket å få svar på 

var; Hva er nytten av polyfarmakologisk behandlingseffekt Dette skulle måles ved; 

27

forbedring i ADHD symptomer, færre avbrudd i LAR behandlingen og bedret funksjon og 

livskvalitet. På konferansen presenterte Espegren både pilotstudie og det videre arbeidet med 

kombinasjonsbehandling som er utført ved ruspoliklinikken i Kristiansand. 


Inklusjonskriteriene var som for LAR. Pasientene skulle være over 25 år og ha flere år med 

opioid-dominert misbruk. De skulle også ha gjort gjentatte forsøk på medikamentfri 

behandling i institusjon, men uten å lykkes. Pasientene skulle også ha en ADHD diagnose 

etter internasjonale kriterier. 


I prosjektet gjøres det avtale med pasientene om ukentlige urinprøver i tre måneder før 

utredning starter opp. 18 spørsmåls versjonen av ASRS benyttes nå i prosjektet. Denne fylles 

ut sammen med pasientene og funnene beskrives i journal. Erfaringen er at ASRS ikke er et så 

godt verktøy til annet enn rapportering av effekt av medisinering. Veileder følges i forhold til 

utredning av ADHD. Man innhenter komparentopplysninger fra foreldre, barnehage, skoler, 

PPT, BUP eller lignende avhengig av forholdene. Anamnese gjennomføres inklusiv tidlig 

barndom. Når det gjelder symptomatologien deles den inn i tre deler; symptomer i 

førskolealderen, symptomer i skolealder og i voksen alder. Anamnesen innholder spesifisert 

omtale av rushistorie, psykiatriske lidelser, utdanning, arbeid, kriminalitet. Videre benyttes 

blant annet WURS, SCL 90 R, CPTII, MINI. I noen tilfeller også WAIS II og MMPI. Alle 

pasientene og eventuelt også pårørende tilbys undervisning. I prosjektet er det i tillegg til 

overnevnte verktøy utviklet et eget skjema hvor pasienten kan skrive sin livshistorie, og et 

annet skjema for pårørende hvor de kan skrive det de husker av atferd hos pasienten, med 

eksempler. 


• Kartlegging før inklusjon ”Baseline” 

• Vanlig klinisk undersøkelse og journal. 

• Blodprøve og EKG. 

• ADHD diagnose etter DSM-IV 

• WURS, CPT- II 

• Psykiatrisk evaluering 

• Psykiatrisk symptombyrde, målt med SCL 90 

28

• Kartlegging av Eksekutive funksjoner og kognitiv funksjon (Wisconsin Card Sorting 

Test) (WASI) 

Metylfenidat ble individuelt dosert for hver enkelt pasient. Psykososiale intervensjoner fulgte 

LAR prosedyrene med ansvarsgrupper, mulighet for innleggelse i institusjon og regelmessige 

urinprøver. Prosjektgruppen ga tilbud om undervisning om ADHD og støtte til pasienter og 

behandlingsansvarlige. 

Målinger 

• Effekt av metylfenidat på målsymptomer 

• Funksjonsendring (GAF-S og GAF-F) 

• SCL 90 - psykiatrisk symptom belastning 

• Skjema for mestring og livskvalitet 

• Rusmestring – målt ved urinprøver 

• Retensjon i behandling 

• Dødelighet 

• ASRS – 18 spørsmål. 

• Bedring i kjernesymptomer og selvvalgte symptomer. 

• Bivirkninger og komplikasjoner 

Status 

Det er hittil behandlet 44 pasienter og 29 er utskrevet. 15 er fortsatt i aktiv behandling. 


Responsvurdering av behandlingen ble gjort etter 6 uker, 6 måneder og 12 måneder 

Oppsummering av kliniske erfaringer tilsier følgende: Det er ikke registrert noen alvorlige 

somatiske bivirkninger og heller ingen uventede bivirkninger. Levertallene er enten bedret 

eller uforandret hos samtlige pasienter som er sjekket for dette. For noen er det antydet 

venstre ventrikkel forstørrelse, men betydningen av dette er uviss. Det er ikke sett mentale 

bivirkninger. Ingen dødsfall. I forsøksperioden var pasientene medisinert med en 

gjennomsnittlig dose Metadon på 125.81 mg. Laveste dose ved oppstart i prosjektet var 90 

mg, den høyeste var 230 mg. Etter 12 mnd i prosjektet var snittet 126 mg. Laveste dose var 65 

29

mg, den høyeste var fremdeles 230 mg. Doseringen med Ritalin var i snitt 65,56 mg etter 12 

måneder, med en spredning fra 35 mg til 90 mg. Doseringen med Concerta var i snitt 46,29 

mg, med en spredning fra 18 mg til 72 mg. 


Espegren forteller at pasientene ble værende i LAR behandling. Det ble registrert en 

forbedring av symptomene for pasienter med komorbid angst og depresjon. Retensjon i 

studien vurderes som god. En pasient forlot institusjonen etter 5 måneder, og 

sentralstimulerende ble da seponert. En pasient hadde pause i medisineringen i forbindelse 

med sykdom. Pasientene var generelt sett mer fornøyde etter oppstart med sentralstimulerende 

og hadde god compliance. De viste generelt sett god rusmestring, men denne ble noe dårligere 

etter endt prosjektperiode. Pasientenes funksjonsnivå ble i varierende grad noe forbedret. 

Pasienter med Cluster B personlighetsforstyrrelse var erfaringsmessig de som fungerte 

dårligst, og det ble vurdert at disse kan trenge oppfølging i bolig med døgnbemanning. Det ble 

også vist til at individuelt tilrettelagt oppfølging med fokus på funksjon er essensielt. 

Generelt viste pasientene bedring i opplevelsen av mestring og livskvalitet, samt bedret 

selvbilde. 

Prosjektets erfaringer med bruk av Strattera 

Ifølge Espegren har Strattera har vært brukt siden 2003, fortrinnsvis i situasjoner hvor 

pasientene skulle være 3 måneder rusfri i forkant av oppstart Ritalin. Espegren formidler at 

mange har vært fornøyd med effekten, spesielt i begynnelsen. Det er likevel mange som 

klager over ubehag, kvalme, hodepine og lignende. Han formidler ” Det er imidlertid 

vanskelig å si hva som skyldes hva, da mange pasienter helst ikke vil ha Strattera. De fleste 

ønsker å få sentralstimulerende medikamenter ”. Strattera brukes hovedsakelig hos pasienter 

hvor man ikke ønsker å gi sentralstimulerende medikamenter. Man har også foreskrevet 

Strattera for pasienter med leverproblemer, pasienter som ikke har oppfylt krav om 3 

måneders rusfrihet, og hos pasienter som har klart ADHD, men som ikke har fullført 

utredning. Prosjektgruppen ved Sørlandet sykehus formidler at den nåværende erfaringen med 

Strattera er at det ikke har spesielt god effekt, og kun er brukt i forhold til noen få pasienter. 

30


Prosjektet brukte i hovedsak Ritalin og Concerta, og Ritalin depot fra 2006. Espegren 

formidler at ” Concerta har en klar fordel i og med at det er større compliance og pasientene 

husker å ta medisinen om morgenen. Videre er samarbeidet med hjemmesykepleien lettere 

med medisinering en gang om dagen. Pasientene blir også mindre opptatt av medikamentet”. 

Dagens prosjektgruppe ved ruspoliklinikken i Kristiansand forteller at de ikke har benyttet 

Racemisk amfetamin eller Dekstroamfetamin i prosjektet. Dette fordi ” Det da kreves 2-3 års 

rusfrihet, og så lenge holdt vi ikke på med det kliniske pasientarbeidet. Krav i forhold til 

lengde av rusfrihet ut over 3 måneder er ikke nedfelt i noe regelverk, men vi har tatt 

utgangspunkt i at for å kunne nyttiggjøre seg Racemisk amfetamin eller Dekstroamfetamin er 

et stabilt rusfritt liv viktig. Dersom pasienten ikke er stabil er misbruk av medisiner (misbruk 

og salg) lett å falle tilbake på. Det åpner opp for annen misbruk, kriminalitet, og forverring 

av psykisk helse som rusmisbruk gir og dermed er hele rehabiliteringen i faresonen. Vår 

erfaring tilsier at 2-3 år er et minimum avhengig av blant annet kompleksitet av tilstand.. Ved 

klinikken er det nå åpnet opp for medisinering med Racemisk amfetamin eller 

Dekstroamfetamin, og vi holder på å diskutere retningslinjer”. 

Espegren formidler at ” Concerta burde være første valg når det gjelder stimulant 

medisinering av rusmiddelmisbrukere. Ritalin kapsler modifisert frisetting er ikke noe for 

dem. Effekten av medikamentet er kortere enn angitt og om ofte administreres to ganger 

daglig. Avhengig av dose og derpå sammensetning av tabletter blir kostnaden mange ganger 

høyere med Ritalin kapsler. Det er også lett å åpne kapselen og sniffe inn preparatet eller løse 

det opp og injisere. I behandling av pasienter med rusmiddelavhengighet er det viktig å 

komme bort fra tanken om å skulle kjenne medikamenteffekten. I den sammenheng er 

Concerta og Strattera gode”. 

31

3.4 Sykehuset Telemark / LAR Telemark 

Prosjektet ble presentert av Torbjørn Tvedten 

Om prosjektet 

Tvedten formidlet at prosjektet ble startet på bakgrunn av en pasients behov for medisinering 

med sentralstimulerende legemiddel i tillegg til Metadon. Pasienten gjennomførte først en tre 

måneders innleggelse for gradvis seponering av Metadon, for så å kunne medisineres med 

metylfenidat ifølge gjeldende regelverk. Hun hadde god effekt av Ritalinbehandlingen, men 

mestret ikke å avstå fra fortsatt opiatbruk. Hun fikk derfor reoppstart i LAR og Ritalin ble 

seponert. Helsedirektoratet ble kontaktet med ønske om endringer i regelverket og det ble gitt 

tilbud om å starte en klinisk studie. Prosjektet tilbyr kun medikamentell ADHD-behandling i 

tillegg til vanlig LAR-oppfølging og innbefatter ingen spesifikk ikke-medikamentell 

behandling for ADHD. Det var ingen egen prosjektgruppe i prosjekt, kun LAR-legen. 


Man valgte å åpne prosjektet for LAR-pasienter i Telemark som fylte kriteriene for ADHD 

etter DSM-IV og som ønsket kombinasjonsbehandlingen med opioidsubstitusjon og Ritalin. 

Dette i hensikt å kunne tilby hensiktsmessig behandling for LAR pasienter med ADHD. Man 

valgte dermed minst mulig ekskluderende inntakskriterier. Pasientene skulle ha like 

muligheter til å bli med i prosjektet ut fra filosofien; Pasientene skulle heller diskvalifisere 

seg selv enn å bli møtt med en ekskluderende holdning som: ”Jeg tror ikke at Ritalin passer 

for deg” 


Ikke besvart. 


For å starte opp med Ritalin ble det krevd minst tre måneder med urinprøver hvor man ikke 

fant påvist bruk av rusmidler. Pasientene undreskrev informert samtykke. I 

samtykkeerklæringen sa de seg villig til å være med i et prosjekt som ikke nødvendigvis ga 

noen varige rettigheter til videre medisinering med Ritalin etter at prosjektperioden var 

avsluttet etter ca år. Prosjektdeltakerne måtte også være villige til å avlegge ukentlig 

urinprøve og samtykket i at kombinasjonsbehandlingen opphørte ved mer enn en påvist 

32

positiv urinprøve i kvartalet. Pasienter med metadondoser over 120 mg fikk ikke tilbud om 

plass i prosjektet på grunn av sikkerhet for QT tid. Eksklusjonskriterier fra prosjektdeltagelse: 

• Aktiv rus 

• Enhver bruk av benzodiazepiner. 

• Metadon doser over 120 mg. 

Status 

Det var til sammen 22 deltakere i prosjektet. Fem av disse var allerede diagnostisert med 

ADHD, mens 17 gjennomgikk ADHD-utredning før de fikk tilbud om å delta i prosjektet. Av 

de 22 inkluderte pasientene var det tre pasienter som ikke fylte krav om tre måneders rusfrihet 

før oppstart. Disse fikk således ikke delta. Det ble dermed 19 pasienter som fikk behandling 

med metylfenidat. Da prosjektet startet var gjennomsnittsalderen på deltakerne 36.2 år. Det 

var 14 menn og fem kvinner som deltok. 16 av pasientene brukte Metadon og tre brukte 

Subutex. Av 19 pasienter har 13 avsluttet kombinasjonsbehandlingen. Antall måneder i 

prosjektet var gjennomsnittlig 8 ½ mnd for disse pasientene, med et spenn fra 0,5 mnd til 29 

mnd. Årsaker til seponering av Ritalin var i hovedsak rusmiddelbruk. Dette gjaldt 10 

pasienter. Andre årsaker var for to av pasientene bivirkninger av metylfenidat og for to andre 

pasienter manglende effekt. Seks pasienter mottar fremdeles kombinasjonsbehandling. Av 

disse er det en som medisineres med Subutex, mens fem pasienter får Metadon. Alle seks 

bruker metylfenidat. Tre av dem i form av Ritalin depot kapsler, to bruker Ritalin tabletter, 

mens en er foreskrevet Concerta. 


En generell effektvurdering av de seks deltakerne som fortsatt er med i prosjektet er foretatt 

av ruskonsulent sammen med ansvarsgruppen. For fire av pasientene er de vurdert å ha 

veldig god effekt av kombinasjonsbehandlingen, mens to pasienter er vurdert å ha god effekt. 

Det er altså ingen pasienter i denne gruppen er vurdert til å ha moderat eller dårlig effekt. 

Av de pasientene som har lykkes med dobbeltbehandlingen er det tre som har vært innlagt i 

institusjon før eller under oppstart. To av pasientene er mødre til små barn. Tvedten tolket 

dette som en grunn til deres sterke motivasjon for å mestre rehabiliteringsarbeidet i LAR. 

For gruppen som har avsluttet kombinasjonsbehandling er behandlingseffekten noe vanskelig 

å vurdere, men er satt slik: Tre pasienter hadde veldig god effekt, seks pasienter god effekt, 

mens to pasienter hadde moderat effekt og to dårlig effekt. 

33

Ettersom prosjektet valgte å ikke ha noen strenge eksklusjonskriterier i inntaksprosedyrene 

erfarte man i prosjektet at de var de mest pågående eller utagerende pasientene som ble 

henvist til prosjektet. Ut fra deltakernes problematikk mener Tvedten at en del av dem også 

har komorbide lidelser som personlighetsforstyrrelser. 


Noen har meget god effekt over lang tid, mens andre ikke kan nyttiggjøre seg 

kombinasjonsbehandlingen. Erfaringen i prosjektet tilsier at langtidstabletter som Ritalin 

depot og Concerta er å foretrekke. Videre at metadon ser ut ser ut til å ha bedre effekt som 

kombinasjonspreparat enn buprenorfin. Erfaringen tilsier også at den medikamentelle 

kombinasjonsbehandlingen bør suppleres med annen behandling for ADHD. 

Utfordringer 

Tvedten formidlet at det bør lages bedre kriterier for hvem som kan passe til 

kombinasjonsbehandlingen. Han resonnerte slik: ” Hvis ca 25 % av LAR pasientene har 

ADHD så bør en finne ut hvilke pasienter en bør begynne med for å få en erfaring på 

området. Det er kanskje ikke nødvendig å ta de vanskeligste først. Det kan virke som om 

ADHD pasientene er mer fornøyde med Metadon enn Subutex. Bør kanskje alle med ADHD 

byttes over til Metadon 

Tvedten stilte også spørsmål til hva det er som gjør at så få LAR pasienter ønsker Concerta. 

Det var hans erfaring at ADHD pasienter som ikke har rusmiddelproblemer mye oftere ønsker 

langtidsvirkende metylfenidat. Han stilte også spørsmål til om kanskje all oppstart av 

sentralstimulerende medikamentell behandling bør foregå i institusjon for å sikre at det ble 

iverksatt nødvendige psykososiale og ikke-medikamentelle tiltak samtidig. Hans erfaring er at 

resultatene er bedre når medikamentell behandling suppleres med ikke-medikamentell 

behandling. 


De deltakerne som på grunn av rusmiddelbruk måtte avslutte kombinasjonsbehandlingen fikk 

tilbud om Strattera. 


Prosjektdeltakerne ble medisinert med metylfenidat i tillegg til LAR medikament. Det ble 

ikke forsøkt andre sentralstimulerende legemidler. 

34

3.5 Universitetssykehuset Nord Norge 

Prosjektet ble presentert av Ragnar Høifødt 

Om prosjektet 

Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetet i Nord Norge startet prosjektet i 2008. 

Prosjektet er forankret hos to leger samt LAR konsulenten til den enkelte prosjektdeltaker. 

Bakgrunnen for prosjektsøknad var et økende ønske om utprøving av Ritalin fra en mindre 

gruppe pasienter med etablert ADHD diagnose og fra hjelpeapparatet rundt dem. Det er etter 

hvert også registrert økt ønske om ADHD- utredning av LAR pasienter. Primært var søknaden 

et ønske om å starte et praktisk klinisk fagutviklingsprosjekt. 


Vi har ikke lykkes å få informasjon vedrørende krav til inntak i prosjektet. 


Ikke besvart. 


Ikke besvart. 

Status 

Det er per september 2009 ni deltakere med i prosjektet. Av disse er to kvinner og syv menn. 

Gjennomsnittsalderen er 35 år, med aldersspenn fra 25-47 år. Det var tre pasienter som startet 

opp dobbeltmedisineringen i 2008 og seks i 2009. Tre av pasientene bruker Metadon, tre 

Subutex og tre Subuxone. Når det gjelder ADHD preparat bruker alle pasientene metylfenidat 

i form av kapsler med modifisert frisetting. En av pasientene bruker i tillegg Ritalin i vanlig 

tablett form. To av pasientene er per september 2009 midlertidig uten sentralstimulerende 

medikasjon på grunn av lav rusmestring. 


To vurderes å ha god effekt, fem vurderes å ha moderat effekt og to vurderes å ha dårlig effekt 

av kombinasjonsbehandlingen. 

35


Høifødt presenterte noen foreløpige tanker om resultater under konferansen. Det synes å være 

en liten gruppe som har tydelig og god effekt, og en stor gruppe som ikke har det. Han 

presiserer at dette er en høyst subjektiv og kvalitativ refleksjon over det lille materiale i 

prosjektet. 

Utfordringer 

Høifødt presenterte at hovedutfordringen for prosjektet ved UNN er knyttet til de store 

avstandene i Nord Norge. Dette gjør at prosjektgruppens leger ikke har hatt anledning til å ha 

direkte pasientkontakt med hver enkelt deltaker. Pasientene i prosjektet bor spredt helt fra 

Brønnøysund til Kirkenes. På bakgrunn av dette har de valgt å følge samme prosedyrer som i 

LAR. Den enkeltes fastlege har vært foreskrivende lege. Det har vist seg å ta lang tid å få 

fastlegen til å søke foreskrivningsrett, men når dette først er gjort er saksbehandlingstiden 

kort. Det har også vist seg vanskelig å få inn kartleggingsresultater som for eksempel ASRS. 

Ansvarsgruppen har en sentral funksjon og Høifødt stiller spørsmålstegn ved om kontrollen 

har vært god nok ettersom de prosjektansvarlige har vært avhengig av å jobbe gjennom andre. 

Prosjektgruppen har en opplevelse av at det i noen tilfeller søkes om ADHD utredning i 

situasjoner hvor pasienten ikke opplever god nok hjelp av, eller mestrer å fylle kriteriene for 

deltakelse i legemiddelassistert rehabilitering. Henvisning til ADHD utredning med håp om 

kombinasjonsbehandling blir dermed et forsøk på å bedre situasjonene noe. Høifødt kom med 

en oppfordring om at diagnostisering av ADHD bør være særlig grundig for denne gruppen. 


Det foreligger ikke informasjon om prosjektets erfaring med Strattera. 


Det ble i prosjektet benyttet metylfenidat i tillegg til den enkelte pasient sin LAR medikasjon. 

3.6 Tyrilistiftelsen 

Prosjektet ble presentert av Asbjørn Erdal-Aase og Øyvin Aamodt 

Om prosjektet 

Tyrilihaugen er et tiltak ved Lillehammer som gir tilbud til voksne rusmiddelbrukere som har 

vært i rusbehandling en eller flere ganger før. Tyrilihaugen har 20 leiligheter hvor elevene kan 

36

osette seg innenfor fellesskapets rammer med rusfrihet, forpliktende felleskap og sosial 

tilhørighet. Elevene kan bo på Tyrilihaugen så lenge de ønsker det. Tyrilihaugen har en liten 

gruppe ansatte som sammen med elevene har som mål å drive og utvikle stedet. 

BUP Lillehammer har 500 nye henvendelser på ADHD per år og ca 250 blir diagnostiserte 

med ADHD årlig. Asbjørn Erdal-Aase møter som lege på Tyrihaugen pasienter som burde 

hatt tilbud tidligere, og som da kanskje kunne unngått rusutvikling 


o ADHD diagnose 

o 

o 

o 

o 

o 

Bo på Tyrili 

LAR - behandling over 3 mnd. 

Ruskontroll 

Ansvarsgruppe 

Fysisk god nok for kombinasjonsbehandling. 


Nevropsykologisk utredning v/Merete Øie, samtale med Dr Asbjørn Erdal-Aase. 

Nevropsykolog gjorde følgende:Anamnese, Diagnosekriteriene fra ICD-10 90 (F 90 

Hyperkinetisk forstyrrelse) symptomrapportering Adult ADHD Self-Report Scale 

(ASRS), Conners Adult ADHD Rating Scale nevropsykologisk undersøkelse, SCL-90, 

innhenting av komparentopplysninger og nevropsykologisk undersøkelse inkludert 

evnenivå/IQ, tester på innlæring/hukommelse, tester på eksekutive funksjoner, selvregulering, 

tester på vedvarende konsentrasjon og tempofunksjoner. Testbatteriet består av 17 

nevropsykologiske tester. 

Psykiater gjorde følgende:Samtale og screening med tanke på eventuell fysisk sykdom eller 

alvorlig psykiatrisk sykdom, henviste til EKG eller andre medisinske undersøkelser som for 

eksempel EEG ved mistanke om epilepsi 

Tyrilihaugen gjorde følgende:Observasjon av elev i hverdagen, samtaler og rusvurdering 

37


Prosjektet er godkjent via REK (regional etisk komité) og pasientene underskriver informert 

samtykke for deltakelse i prosjektet. Før oppstart gjennomføres legeundersøkelse, og det 

fylles ut effektevalueringsskjema før, under og etter behandling. Tyrilistiftelsen presenterer at 

følgende skjema ble brukt i prosjektet: 

ASRS, russugskjema, nevropsykologiske testbatteri ble gjentatt et halvt år etter oppstart av 

medisiner for å se effekt på nevrokognitive funksjoner, samtale med eleven om effekt bl.a. i 

faste fokusgrupper på Tyrilihaugen med nevropsykolog og med psykiater og personalet på 

Tyrilihaugen 

ADHD-symptomer (målt med ASRS, 18 spørsmålsversjonen) 

Generell livskvalitet (LKS), opplevelsen av meningsfullhet og tilfredshet med livet 

Generell funksjon (GAF-S) 

Pasientene deltar i fokusgruppesamtaler hver annen uke, og har mulighet for samtale med 

psykiater hver uke. De har i tillegg mulighet for telefonisk kontakt med psykolog og advokat. 

Etter seks måneder i prosjektet overføres medisinansvaret til fastlege. Dette har vist seg 

vanskeligere enn antatt. 

Tyrilstiftelsen har utgitt resultater fra prosjektet i fagartikkel, og rapportert til 

helsedirektoratet. Mange av elevene hadde økonomiske vansker og fikk i tillegg til 

kombinasjonsbehandlingen gjeldsrådgivning. I forhold til at flere slet med angst og 

depresjoner fikk de tilbud om hjelp fra psykiater og psykolog, samt at tema ble fokusert i 

samtalegrupper. I forhold til kognitive vansker gjennomgikk de nevropsykologisk kartlegging 

og det ble fokusert på mulige hjelpemidler. Elevene gikk også i gruppesamtaler. 

Elevene formidlet at de ønsket bedring i forhold til følgende områder: 

• Mestre skole/utdanning/jobb 

• Få sertifikat 

• Mindre russug 

• Bedre sosial funksjon 

• Planlegge bedre 

• Mer struktur i hverdagen 

38

• Huske fødselsdager 

• Bedre oversikt over egen økonomi 

• Mindre rastløshet 

• Bedre sinnemestring 

• Bedret søvn og døgnrytme 

Ved prosjektstart formidlet noen av deltakerne følgende: 

”Det føles som om radioen står på fullt hele tiden” 

”Det er rot i hue, jeg klarer ikke å starte noe” 

”Jeg skulle hatt en huskebok hengende foran nesa hele tida” 

Status 

Fire menn og en kvinne ble inkludert i prosjektet første halvår 2007. Alle hadde mange år 

med rusmiddelbruk bak seg og de hadde en rekke forsøk på rehabilitering. Deltakerne var i 

30- 40 årene. Ekskluderingskriterier var: Aktivt misbruk, fusk med urinprøver og avbrudd i 

opphold ved Tyrili. Ingen av elevene rapporterte om betydelige somatiske problemer av 

kombinasjonsbehandlingen. De vanligste bivirkningene som ble registrert var initiativløshet, 

slapphet og nedsatt matlyst. 


Vurdering av behandlingseffekt ble foretatt gjennom bruk av ulike nevropsykologiske tester 

som måler intellektuelle evner (Wasi), eksekutive funksjoner (Tower of London, TMT B, 

Stroop), vedvarende konsentrasjon (rytmetest), psykomotorisk tempo (koding, TMT A), 

innlæring og hukommelse (California Verbal Learning test, Continous Visual Memory Test), 

og finmotorisk tempo (grooved pegboard). Resultater fra disse testene viste at deltakerne 

(N=5) viste nevropsykologisk bedring. Resultater fra ASRS viser reduksjon av ADHD 

symptomer på 25 %. Opplevelsen av meningsfullhet og tilfredshet med livet har økt med 

gjennomsnittlig en tredjedel. GAF- S viser nedgang i funksjonsevne litt etter oppstart, før den 

øker tydelig, ca 20 % mot avslutning av prosjektet. Andre resultater knyttet til psykisk 

problematikk er at flere forteller at de kjenner sin egen angst sterkere, ofte med paranoide 

opplevelser. Elevene rapporterer at de er blitt tristere enn før, samtidig som de opplever å 

tenke bedre, det vil si å mestre å holde en tanke over tid. De formidler også å ha bedre evne til 

å reflektere over sitt liv og situasjonen i dag, hvilket kan medføre en sorgprosess. 

39

Ingen av deltakerne har ruset seg i løpet av prosjektperioden på et halvt år. I etterkant har alle 

flyttet ut. 4 av 5 har i kortvarige perioder etter prosjektdeltakelsen rust seg, men i langt mindre 

grad enn forventet ut fra deres historie. To begynte i arbeid, men har nå fått uføretrygd. Per i 

dag er 4 av 5 rusfrie, og en er på vei tilbake til behandling ved Tyrili. Flere har sluttet med 

sentralstimulerende behandling, men har startet igjen. Flere ønsker å slutte med LARpreparat. 

Prosjektgruppen konkluderer med at prosjektet etter et halvt år viser positive 

erfaringer med hensyn til reduksjon av ADHD- symptomer, redusert rusmiddelbruk og bedret 

funksjon i dagliglivet. Gjennomføring av kombinasjonsbehandling i en institusjonssetting gir 

gode muligheter for tverrfaglig og bredspektret oppfølging av den enkelte deltaker. Erdal- 

Aase presenterte følgende problemstilling: Kunne tettere oppfølging av deltakerne etter 

prosjektavslutning ha avhjulpet situasjonen de kom i hvor det etter prosjektslutt viste seg 

vanskelig for deltakerne å fortsette den positive utviklingen Han formidlet også hva han 

tenker ADHD medisinering ikke hjelper mot, nemlig folks holdninger til mennesker med 

ADHD og tidligere rusmiddelproblemer, manglende jobb, økonomisk rot, sosiale vansker og 

manglende nettverk og manglende rutiner. 


Generell livskvalitet (LKS), opplevelsen av meningsfullhet og tilfredshet med livet øker med 

gjennomsnittelig en tredjedel etter ADHD behandling 

Generell funksjon (GAF-S) viser nedgang i funksjonsevne litt etter oppstart, før den øker 

tydelig, ca 20 prosent mot avslutning av prosjektet nevropsykologiske resultater viser klar 

bedring i forhold til mål på innlæring og oppmerksomhet/eksekutivfunksjoner 

ADHD-symptomer som er målt med ASRS er redusert med 25 prosent etter et halvt år. 

Prosjektdeltakerne forteller om følgende effekt av kombinasjonsbehandlingen: 

”Nå kjenner jeg stolen mot kroppen for første gang”. 

”Nå klarer jeg å lese i en bok for første gang i mitt liv” 

”Nå klarer jeg lettere å styre sinne og motstå fristelser, tenker mer langsiktig” 

”Nå har jeg ofte vareopptelling i hodet” 

”Arbeidskollegaer synes det er hyggeligere å være sammen med meg” 

”Mindre sug etter rus” 

”Jeg klarer å snakke om en ting om gangen”. 

”Nå ser jeg meg selv mer fra utsiden” 

40

Utfordringer 

I noen tilfeller opplevde man i prosjektet at Ritalin ga uønsket effekt. Det ble derfor vurdert at 

det kanskje hadde vært hensiktsmessig å bruke et mer langtidsvirkende medikament. 

Prosjektgruppen opplevde at elevene til en viss grad ønsket å redusere eller øke dosen, 

eventuelt bytte medikament i situasjoner hvor de opplevde ubehagelige symptomer eller 

forandringer i følelser som oppsto. 


Ingen 

Valg av ADHD preparat: 

Deltakerne i prosjektet ble medisinert med Ritalin, Dexedrin eller Concerta. 

3.7 Veslelien 

Prosjektet ble presentert av psykiater Lavranz Kyrdalen. 

Om prosjektet 

Veslelien driver tverrfaglig spesialisert rusbehandling og tilbyr både kort- og 

langtidsbehandling. Målgruppen er voksne rusmiddelavhengige pasienter av begge kjønn, 

med behov for døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten. Veslelien gir behandlingstilbud til 

rusmiddelavhengige pasienter med behov for LAR-behandling, samt pasienter med 

tilleggsproblematikk som psykiske lidelser i form av angst, depresjonslidelser eller 

personlighetsforstyrrelser. Veslelien var på tidspunkt for oppstart av prosjektet en 

langtidsbehandlingsinstitusjon for rusavhengige med 50 innlagte og stort innslag av LARpasienter. 

Veslelien tar imot pasienter fra alle helseregioner og har både en relativt høy andel 

av pasienter innlagt fra fengsel, og paragraf 12 soninger. Det var før igangsettelse av 

prosjektet observert høy forekomst av symptomatologi som ble antatt å kunne være ADHDrelatert. 

Veslelien har fått økonomisk støtte fra helsedirektoratet til prosjektet. 

Prosjektgruppen består av sykepleier i 50 % stilling som prosjektmedarbeider og psykiater 

ansatt i 50 % stilling på Veslelien som prosjektleder. Prosjektet har hatt god støtte i ledelsen. I 

starten så en noe skepsis til kombinasjonsbehandling blant miljøterapeutene, men denne 

forsvant etter hvert som resultater ble observert 

41


Hovedvekten i utredning av ADHD er lagt på anamnestiske opplysninger og kliniske 

observasjoner av pasienten over tid. Alle pasientene i prosjektet har vært utredet med ASRS 

og SCL-90. I en del tilfeller er pasientene blitt testet med WAIS. MMPI er også brukt der 

hvor man har ønsket en grundigere kartlegging av psykopatologi. Alle pasienter ved Veslelien 

har dessuten blitt utredet med MCMI og Europ Asi. 


Utvelgelse av pasienter til prosjektet har skjedd på bakgrunn av kliniske observasjoner, 

”bestilling” fra innsøkende instanser og etter ønske fra pasienter direkte. Diagnoseprosessen 

har forløpt i henhold til Helsedirektoratets retningslinjer. Opptrapping av sentralstimulerende 

behandling skjer i hovedsak med Ritalin, med senere overgang til Concerta eller Ritalin depot. 

En pasient er behandlet med Dexedrin. Veslelien har egen ADHD gruppe for LAR pasienter. 

Ved rusmiddelbruk under kombinasjonsbehandlingen er medikasjon seponert, og nytt 

behandlingsforsøk er igangsatt senere. Veslelien ga i presentasjonen uttrykk for at 

ansvarsgruppen er viktig, men at de har sett varierende innsats fra de ulike ansvarsgruppene 

rundt prosjektdeltakerne. Etter utskriving fra prosjektet har deltakerne dels hatt kontakt via 

møte med fastlege og pasient, deltakelse i ansvarsgruppe og mye direkte kontakt med 

pasientene via telefon og SMS. 

Status 

Veslelien har hatt 28 deltakere i prosjektet. Av disse er åtte kvinner og 20 menn. 

Aldersfordelingen er seks deltakere i aldersgruppen 20 – 29, 10 deltakere i aldersgruppen 30- 

39, 11 deltakere i aldersgruppen 40 – 49, mens en deltaker var i aldersgruppen 50- 59 år. 

Totalt 11 deltakere har avsluttet behandlingen, av disse er to kvinner og ni menn. 

Hovedårsaken til at kombinasjonsbehandlingen er avsluttet har vært relatert til rusmiddelbruk. 

Av komorbide lidelser har Veslelien hyppigst sett tilbakevendende depresjoner, angstlidelser- 

sosial angst, generell angst, personlighetsforstyrrelser og bipolar affektiv lidelse 


Veslelien formidlet at de som følge av kombinasjonsbehandlingen har sett flere individuelle 

positive resultater. Dette gjelder reduksjon av ADHD- symptomatologi, bedring av 

rusmestring, styrket utholdenhet i behandling, bedret evne til refleksjon og deltakelse i 

psykoterapeutisk arbeid og økt tro på egne evner og muligheter i rehabiliteringsprosessen. 

42

Samlet som gruppe er det observert mobilisering av empati og støtte av en karakter og styrke 

som en sjelden erfarer. Når det gjelder bivirkninger er det ikke observert noen alvorlige 

bivirkninger. Det vanligste er forstemning, særlig de første par måneder. Dette er antagelig 

uttrykk for både direkte medikamentbivirkning, men er også psykologisk betinget. Videre ser 

en gjerne sorg over tapt liv, skam, skyld etc. Ved to tilfeller er det observert så sterk 

”reaktivering” av tidlige traumer at pasientene ikke ønsket/orket å gå inn i det, og dermed 

avsluttet den medikamentelle behandlingen. Gjennomgående er vekttap et lite uttalt problem. 

Utfordringer 

I starten opplevde prosjektgruppen at det var stor skepsis blant miljøpersonale i forhold til 

kombinasjonsbehandlingen. Etter hvert som resultatene viste seg å være positive avtok 

imidlertid skepsisen. En annen utfordring for pasientene knyttet til kombinasjonsbehandling 

er at smerten ved ensomhet ofte føles sterkere under behandling. De påpeker derfor 

viktigheten av støttesamtaler med stabil tilknytning til terapeut. For prosjektet ved Veslelien 

sin del er dette løst ved at alle utskrevne deltakere har telefonnummeret til overlege Kyrdalen. 


Flere av pasientene har tidligere forsøkt Strattera med liten eller manglende effekt. I 

prosjektet er det hovedsakelig forsøkt Strattera for pasienter som ikke har ønsket å bruke 

sentralstimulerende medikasjon. Erfaringen er at preparatet er til hjelp for pasienter med 

milde symptomer, men har liten effekt på alvorligere symptomatologi. 


Prosjektet har startet behandling med opptrapping på Ritalin tabletter med senere overgang til 

Concerta eller Ritalin depot. En har også byttet mellom disse preparatene hvis bivirkninger 

eller varighet av effekt ikke har vært tilfredsstillende med det ene. I de tilfeller det ikke er 

oppnådd effekt med metylfenidat er Dexedrin blitt utprøvd. To pasienter ble trappet opp på 

Dexedrin i prosjektperioden. En pasient ble tatt av preparatet etter kort tid på grunn av 

utvikling av en ganske alvorlig depresjon. Han ble satt tilbake på Concerta og hadde rimelig 

god effekt av dette uten bivirkninger. En pasient har hatt meget god og stabil effekt av 

Dexedrin og følges fortsatt etter 3 års behandling og rusfrihet opp på dette medikamentet. 

Avsluttende kommentarer 

Psykiater Lavranz Kyrdalen formidlet avslutningsvis at prosjektet har vært spennende og 

givende, men også krevende. Han formidlet at rammer, forutsigbarhet og vekt på 

43

ehabiliteringstiltakene i kommunene er avgjørende for positivt resultat. I tillegg er stabil 

terapeutisk relasjon over tid viktig slik at pasientene kan hjelpes gjennom de emosjonelle 

krisene. Han avsluttet presentasjonen slik: ”Det haster å finne løsninger slik at tilbud om 

behandling og dermed heving av livskvalitet og verdighet kan tilbys flere” 

3.8 Tøyen DPS/ROP Tøyen 

Rop Tøyen tilbyr tverrfaglig poliklinisk og oppsøkende behandling. Prosjektet ble presentert 

av Ingeborg Dyngeland Solberg og Terje Nordhaug. De har hatt en deltaker i prosjektet og 

presenterte erfaringene knyttet til denne deltakeren. Erfaringene var ensidig positive, og ut fra 

at pasienten fikk samme behandling før, under og etter oppstarten av 

kombinasjonsbehandlingen konkluderte prosjektet med at den positive effekten skyldes effekt 

av kombinasjonsbehandlingen. Utfordringer knyttet til prosjektet har vært ustabil 

legedekning, ulik forståelse for retningslinjene for ADHD diagnostisering og behandling, og 

uvitenhet blant andre fagfolk knyttet til prosjektet. 

3. 9 Oppsummering 

På erfaringskonferansens siste dag ga psykiater Karsten Kronholm fra Stiftelsen 

Bergensklinikken, en oppsummering av de kliniske erfaringer fra de åtte prosjektene som 

deltok på konferansen. 

Det er en felles holdning i de åtte prosjektgruppene at kombinasjonsbehandling har vist seg 

svært nyttig. Videre at LAR- pasienter med diagnostisert ADHD for fremtiden bør få 

mulighet for å få vurdert om det er medisinsk indikasjon for en slik ”dobbeltbehandling”, dvs. 

behandling med både LAR medikament og sentralstimulerende legemiddel. 

Det ble presisert at den medikamentelle behandling i seg selv ikke er tilstrekkelig. Denne må 

suppleres med oppfølging i forhold til mestring av rusmiddelbruk, veiledning i forhold til 

ADHD symptomer og generell livsmestring. Det ble gitt uttrykk for at en del pasienter i denne 

målgruppen har behov for en coach/tilrettelegger for å mestre dagliglivets gjøremål. 

44

Fra de åtte prosjektene som ble presentert på konferansen var det ingen rapporter om alvorlige 

bivirkninger eller negative konsekvenser av kombinasjonsbehandlingen. For pasienter som 

har mottatt behandlingen over tid, ble det rapportert om en rekke positive resultater i form av 

betydelig symptomreduksjon, bedre rusmestring og generelt økt livskvalitet 

Utfordringer 

Flere av prosjektene rapporterte om kapasitetsvansker, på grunn av manglende ekstern 

finansiering. I tillegg har det vært problemer med kapasitet til å følge opp pasienter etter at 

prosjektperioden var avsluttet. En annen utfordring er kravet om 3 måneders rusfrihet før 

oppstart, ulike fortolkninger av dette, og løsninger knyttet til regelverket. I noen prosjekter 

foregikk oppstarten med sentralstimulerende legemidler poliklinisk. Noen prosjekter hadde en 

konsekvent praksis på at de kun foretok oppstart i døgninstitusjon. Det var enighet om 

behovet for tett oppfølging før, under og etter at kombinasjonsbehandling var startet. Flere 

prosjekter fremhevet viktigheten av å finne frem til mest hensiktmessig individuell 

medikasjon. I forhold til valg av ADHD medikament var det noen forskjeller blant 

prosjektene. Flere prosjekter benyttet kun metylfenidat og hadde ikke åpnet mulighet for å 

bytte til andre sentralstimulerende medikamenter ved manglende effekt eller bivirkninger av 

metylfenidat. En relativ stor del av de inkluderte pasienter ble senere ekskludert på grunn av 

rusmiddelbruk. Imidlertid søkte en del av de ekskluderte seg inn til prosjektet igjen på et 

senere tidspunkt. 

Konklusjon 

Ut fra prosjektarbeidet som er gjort til nå, og den forskning som finnes på feltet i dag, kan det 

ikke fastslås vitenskapelig om resultatene som foreligger utelukkende skyldes den 

medikamentelle behandlingen pasientene fikk i prosjektet. Det finnes svært lite vitenskapelig 

litteratur om dobbeltbehandling LAR/ADHD. 

Kronholm formidlet at det fra ett rusmedisinsk perspektiv er sterkt ønskelig at det etableres en 

multisenterstudie i Norge med utgangspunkt i de 10 prosjektene som nå tilbyr 

kombinasjonsbehandling. En slik studie bør ha et senter, som kan samle alle relevante data, 

sikre ensartet design og gjennomføring av prosjektene og dessuten innføre mer stringente 

effektmål for alle prosjekter av denne typen i Norge. 

45

Del 4 

Resultater fra innsendte skjema 

Stiftelsen Bergensklinikkene hadde i forkant av konferansen sendt skjema utarbeidet av 

Helsedirektoratet til landets prosjekter. Alle de ti prosjektene deltok, og fylte ut skjema om de 

pasientene som har deltatt i de respektive prosjektene. Arvid Skutle som er forskningssjef ved 

Stiftelsen Bergensklinikkene presenterte foreløpige analyser av innsamlete data basert på data 

fra 151 pasienter. De første prosjektdeltakerne startet kombinasjonsbehandling allerede i 

2002, mens hittil i år har 16 pasienter startet slik behandling. Det er 26 % kvinner og 74 % 

menn som har startet kombinasjonsbehandling. Gjennomsnittsalder for de kvinnelige 

deltakerne er 35, 3 år og for de mannlige deltakerne 36, 3 år. 

Av de 151 som har startet kombinasjonsbehandling, mottar 78 fortsatt behandling, mens 73 er 

avsluttet. Av de 73 som har avsluttet kombinasjonsbehandlingen er hovedårsaken 

rusmiddelbruk. Dette gjelder for 49 pasienter. For 24 av deltakerne er 

kombinasjonsbehandlingen avsluttet av andre årsaker. Dette gjelder blant annet manglende 

effekt, graviditet, og seponering etter eget ønske. Totalt 30 prosjektdeltakere har hatt flere 

forsøk med kombinasjonsbehandling. 

Når det gjelder ADHD subtype har flertallet, det vil si over 80 %, kombinert type. Det synes 

imidlertid som om det er flere kvinner enn menn som har ADHD uoppmerksom type. 

Halvparten av prosjektdeltakerne får foreskrevet Metadon, mens 35 % får Subutex og 15 % 

Suboxone. Metylfenidat brukes av 122 av de totalt 151 prosjektdeltakerne, mens ti av 

deltakerne får forskrevet amfetaminpreparater. Den vanligste kombinasjonen av LAR 

medikament og ADHD medikament ser ut til å være metylfenidat og Metadon. Det er 45 % 

av prosjektdeltakerne som får foreskrevet denne kombinasjonen. Den nest vanligste 

kombinasjonen er metylfenidat og Subutex. 

Når det gjelder behandlingseffekt viser foreløpige resultater at 70 % har god eller veldig god 

effekt, mens det kun er 5 % som angis å ha dårlig effekt av kombinasjonsbehandlingen. 

Behandlingseffekten er vurdert av behandler, og ikke av deltakerne selv eller deres 

omgivelser. Av de som har avsluttet behandling vurderes ca 70 % til å ha fra god til veldig 

46

god behandlingseffekt. Dette kan relateres til at hovedårsaken til at kombinasjonsbehandling 

har vært avsluttet i de fleste tilfeller handler om rusmiddelbruk, og ikke manglende effekt. 

Basert på foreløpige analyser kan resultatene oppsummeres slik: Kombinasjonsbehandling er 

praktisk gjennomførbart. Det er overveldende positive erfaringer som fremkommer av de 

innsamlete data. Hva som forklarer resultatene kan vi imidlertid på nåværende tidspunkt si lite 

om. Det er gjennomført kun få internasjonale studier som omhandler 

kombinasjonsbehandling. De innsamlete data bør analyseres videre i hensikt å få svar på noen 

uavklarte spørsmål. På bakgrunn av data kan det dessuten være behov for videre arbeid i en 

fase 2 for å forbedre kunnskapsgrunnlaget ytterligere, eksempelvis gjennom en 

multisenterstudie med et integrert evalueringsdesign med noen standard og validerte 

måleprosedyrer. Utvikling av en nasjonal standard bør også diskuteres. Arvid Skutle avsluttet 

presentasjonen med å presentere ulike viktige helseparametre i forhold til LAR- pasienter med 

ADHD. Livskvalitet og sosialt nettverk ble formidlet som viktig, i tillegg til mestring av 

rusmiddelbruk og ADHD symptomer. 

Del 5 

Oppsummerende resultater fra gruppearbeid med tema 

”Veien videre” 

Konferansens deltakere ble inndelt i fem grupper som alle arbeidet med følgende 

problemstillinger: 

1. Med bakgrunn i nåværende erfaringer bør dobbelmedikasjon tilbys LAR pasienter 

med ADHD 

2. Er det noe ved dagens retningslinjer det er ønskelig å endre ut fra de erfaringene en 

har til nå 

3. Trenger LAR pasienter med ADHD andre oppfølgingstiltak enn det som gis gjennom 

LAR og dobbelmedikasjon 

4. Dersom ja, hva kan anbefales 

5. Hvilke tjenester (tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern, kommunale 

tjenester) har ansvar, og tilstrekkelig kunnskap, til å gi LAR pasienter helhetlig 

behandling for deres ADHD tilstand 

47

Resultater fra gruppearbeidene presenteres samlet under hvert spørsmål. 

5.1 Bør dobbeltmedikasjon tilbys LAR pasienter med ADHD 

Konferansedeltakerne var samlet i sin besvarelse av dette spørsmålet. Dobbelmedikasjon bør 

absolutt tilbys LAR pasienter med ADHD. LAR pasienter med ADHD bør kunne få 

behandling for sin ADHD som andre pasienter. All erfaring i Norge tilsier det, og 

internasjonal forskning tilsier heller ikke det motsatte. 

5.2 Er det noe ved dagens retningslinjer det er ønskelig å endre 

Alle gruppene/konferansedeltakerne formidlet at ordningen med regionale prosjekter på sikt 

blir begrensende og hindrer at personer med behov for slik behandling får tilbud om det. 

Begrensningene ligger i ulikheter i tilbudet i de ulike helseregionene samt ulike rammevilkår i 

prosjektene. Gruppene var også enig om at slik behandling fortsatt må igangsettes eventuelt 

også forankres i spesialisthelsetjenesten, og at det er prematurt å overføre 

kombinasjonsbehandling til fastleger. Kombinasjonsbehandling er fortsatt så nytt i Norge at 

det må kunne regnes som et læringsfelt. Det å ha prosjektrammer kan derfor skjerpe 

læringsfokuset. Enkelte grupper mente imidlertid at en bør gå vekk fra prosjektorganiseringen 

og i veilederen fra 2011 åpne opp for medikasjon med sentralstimulerende også for pasienter 

som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Dersom det fortsatt skal være 

prosjektorganisering knyttet til kombinasjonsbehandling er det behov for utarbeidelse av 

felles prosedyrer for oppstart, gjennomføring og eventuelt seponering, samt enhetlig 

dokumentasjon og felles baseline. Det samme vil gjelde dersom man velger å gå bort fra 

prosjektorganiseringen. 

Når det gjelder 3 måneders regelen for oppstart med medikamentell behandling var gruppene 

enig i at det bør kunne gjøres individuelle vurderinger, og mer skjønnsmessige vurderinger. 

En av gruppene mente at helsedepartementet bør instruere helseregionene om at utgiftene til 

kombinasjonsbehandling må innarbeides i budsjettet, og at slik kombinasjonsbehandling 

ligger innenfor ”sørge for ansvaret”. Dette mente noen av gruppene må tematiseres inn i 

forhandlingene og anbudene. Flere grupper nevner at det bør tilføres ressurser til 

dobbeltmedikasjon. Noen av gruppene diskuterte også hvorvidt kombinasjonsbehandling er 

innenfor kategorien ”rett til nødvendig helsehjelp”. Kravet til helsehjelp er at den skal være 

alvorlig, klart til nytte og kostnadsdekkende. Ut fra dette mente de gruppene som diskuterte 

48

dette at kombinasjonsbehandling er klart innenfor nyttekategorien. De mente også at juridisk 

vurdering tilsier at når man har fått en rettighetsvurdering så skal det ikke gjøres ny 

rettighetsvurdering for eksempel i de tilfeller hvor en LAR pasient vurderes til å ha 

behandlingstrengende ADHD. 

5.3 Trenger LAR pasienter med ADHD andre oppfølgingstiltak enn 

det som gis gjennom LAR og dobbelmedikasjon Dersom ja, hva 

kan anbefales 

De fleste gruppene mente at denne pasientgruppen har behov for andre oppfølgingstiltak i 

tillegg til kombinasjonsbehandling. Det var bare en gruppe som mente at dersom 

oppfølgingen i LAR blir fulgt i praksis ville det være tilstrekkelig. De fleste gruppene mente 

at ansvarsgruppen er helt sentral. Utover dette må det vurderes individuelt for hver enkelt 

pasient hvilke tiltak som er aktuell. Aktuelle tiltak kan være coaching/personlig assistent i 

forhold til å mestre dagliglivets gjøremål, trening, egne grupper i gruppebehandling. Noen av 

gruppene påpekte at LAR konsulenter ikke nødvendigvis innehar tilstrekkelig kompetanse om 

ADHD. Det kan derfor være hensiktsmessig med kompetanseheving vedrørende ADHD 

innfor LAR systemet. Under prosjektpresentasjonene kom det frem at noen pasienter etter en 

tids prosjektdeltakelse formidler at de ønsker å avslutte medisineringen i LAR. I den 

forbindelse mente flere av gruppene at det er helt sentralt at disse pasientene tilbys tett 

oppfølging i en eventuell nedtrappingsfase. 

5. 4 Hvilke tjenester (tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk 

helsevern, kommunale tjenester) har ansvar, og tilstrekkelig 

kunnskap, til å gi LAR pasienter helhetlig behandling for deres 

ADHD tilstand 

Gruppen var samstemte i at LAR pasienter med ADHD trenger tett oppfølging. Denne 

pasientgruppen trenger oppfølging fra flere instanser og på ulike nivå. De bør derfor ha et 

oppfølgingstilbud hvor både tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og 

kommunale tjenester inngår, individuelt vurdert ut fra pasientens konkrete behov. En av 

gruppene mente at spesialisthelsetjenestens mål bør være å veilede og lære opp førstelinjen 

slik at de kan ta et helhetsansvar for denne pasientgruppen også. Gruppen formidlet at barne- 

og ungdomspsykiatrien har god erfaring med slikt samarbeid med kommunen. 

49

Del 6 

Konklusjoner og anbefalinger fra konferansedeltakerne 

• Pasienter med diagnosen ADHD som er under legemiddelassistert rehabilitering bør 

kunne få tilbud om dobbeltmedikasjon på lik linje med andre rusmiddelbrukere med 

ADHD. 

• Det ligger en del begrensninger i prosjektorganiseringen. Det anbefales derfor at man i 

ADHD veilederen fra 2011 åpner opp for medikasjon med sentralstimulerende også 

for pasienter som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Det er imidlertid 

prematurt å overføre kombinasjonsbehandling til fastleger. Ordningen bør derfor 

fortsatt igangsettes og forankres i spesialisthelsetjenesten. 

• Tilbud om kombinasjonsbehandling bør være mulig å få for pasienter som har behov 

for det, uavhengig av hvilken helseregion de tilhører, og uavhengig av om de flytter 

fra en region til en annen. 

• Det er behov for utarbeidelse av felles prosedyrer for oppstart, gjennomføring og 

eventuelt seponering, samt enhetlig dokumentasjon og felles baseline. Dette gjelder 

uansett hvilken organisering man i fremtiden velger for kombinasjonsbehandling. 

• 3 måneders regelen om rusfrihet fortolkes ulikt. Det bør vurderes å tydeliggjøre dette 

nærmere i ny veileder. 

• I enkelte prosjekter har det vært utøvd en faglig praksis hvor valg av ADHD preparat 

er basert på individuelle vurderinger knyttet til den enkelte pasients effekt av 

medisineringen. I andre prosjekter har man konsekvent benyttet metylfenidat og det 

har på generelt grunnlag ikke vært mulig for pasientene å kunne skifte til annet ADHD 

preparat dersom man ikke har hatt tilstrekkelig effekt av, eller bivirkninger av 

metylfendidat. Det er behov for en drøfting og tydeliggjøring av retningslinjer for 

dette i ny veileder, i hensikt å komme frem til mest mulig ensartet tilbud til denne 

gruppen på tvers av hvilken helseregion pasientene tilhører. 

• Det ble fremmet forslag og ønske om en nasjonal multisenterstudie. Hensikten med 

dette er gjennom bruk av felles prosedyrer, dokumentasjon og baseline, å kunne 

dokumentere og evaluere kombinasjonsbehandling både mer nøyaktig og for et større 

antall pasienter. 

50

ISBN 978-82-8224-020-8

Les hele erfaringsrapporten her - KoRus Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?